IKT i utdanning/Lærerstudenters erfaring fra sin første praksisperiode i Østfold

Hvordan var det å komme til skolen som lærerstudent?

Hva fikk vi gjøre?

Studentene ser ut til å ha fått være med på en rekke forskjellige aktiviteter:

Var med mange forskjellige lærere i undervisningen.
Noen av studentene var også med på foreldremøte og fikk erfare at foreldrene ikke er «skumle».
Nå er det mer fokus på at man skal være igjen på skolen etter at undervisningen er over.
Lærere er mindre alene og det er mer fokus på teamarbeid. En del studenter var en god del med på dette.
Fikk lov til å være med spørsmål til prøve. Vi var med og rettet en prøve. Fikk lov til å være med å rette matteprøve.
Fikk et arbeidsbord på lærerværelset. Alle stakk innom og si hei. Ingen faste plasser på lærerværelse.
Retting av prøver og oppfølging av elever.
Fikk være med på møte om en enkeltelev som hadde diabetes. Må vite hva som skjer (prosedyrer i forhold til dette)
To av studentene ble med på leksehjelp. Det var veldig morsomt.
Tøffe møter. En elevgruppe ble med på et lite trinnmøte. De har en sosiallærer ved hvert trinn og måtte de diskutere en elev som hadde problemer. Det var en tøff situasjon å takle.
Hadde et møte med sosiallæreren på skolen.
En gruppe med lærerstudenter var i «verdensklassen» som har 14 elever. Ingen kunne norsk og bare noen få kunne engelsk. I løpet av 1 år så må de gå over i en ungdomsskoleklasse. De som er gode får være med i engelskundervisningen. Klassen har ikke lærebøker. Når man kommer inn i klassen skal alle eleven håndhilse med læreren. Her skulle vi fungere som «hjelpelærere». Elevene hadde hestskoform i klasserommet. Alle elevene har sin egen plakat med informasjon om landet sitt.
Vi var med som hjelpelærere. Særlig på datarommet.
«Vi har vært i masse i undervisningen» (observert lærere).
Vært med å assistere i musikk (assistentlærerrolle).
Hjulpet til med å vurdere elevene.
Praksisveileder brukte et forslag til elevsamtale som lærerstudentene hadde laget.

Hvordan ble vi tatt imot?

Møte med praksisveileder (lærere) og elever

Vi ble tatt veldig godt imot.
Vi fikk bestemme veldig mye selv.
«Vi fikk være sammen med mange forskjellige lærere. Vi krysset av der vi ville være på et skjema.»
«Vi fikk være med på mye undervisning.»
«Vi følte oss veldig godt mottatt selv om lærerne hadde travle dager.»
«Praksisveileder hadde naturlig autoritet i klasserommet og vi opplevde ikke at elevene var annerledes mot oss lærerstudentene enn mot praksisveileder.»
«Vi ble veldig inkluderende i opplegget hans.»
«Vi ble veldig godt tatt imot. Fikk ikke følelsen av at de skulle teste oss.»
En av studentene var med på en foreldresamtale med elevene. Alt var bare bra. «Hadde egentlig ikke trengt å ha det»
Fikk være med på inspeksjon.

Spesielle utfordringer man får fordi man er lærerstudent

Man kan treffe mennesker i en sårbar situasjon for en veldig kort tidsperiode. Hva gjør man hvis man treffer et barn som forteller en vanskelig hjemmesituasjon?
Elevene vil gjerne prøve å teste «lærerstudenten». For eksempel at de ikke hører etter når de blir gitt beskjed om å gjøre noe.
Som lærerstudent kan man være ganske ung. Man er da heller ikke så veldig mye eldre enn elevene (For eksempel bare 19 år).

RAMMEFAKTORER

Noen eksempler:

Kvalitet på det fysiske læringsmiljøet.
Antall elever i klassen.
Størrelsen på skolen.
Spesialrom
Samarbeid i skolen
Skolekultur
Hva skjer i friminuttene?
IKT-ustyr
Økonomien («Utfordringen er økonomien»)

Skolebygningen

Her presenterer vi noen eksempler.

Rakkestad ungdomsskole: Det fysiske læringsmiljøet vil legge føringer for hva man kan gjøre i en skole317 elever. 50 ansatte. Nyopppusset skole. Egen idrettshall. Svømmehall, skolefrukt. 4 klasser per trinn. 32 elever i hver klasse. Verdensklasse – 16 elever. Studio (eget rom for de med ADHD og dysleksi).

IKT-utstyr

Hvilket IKT-utstyr har skolen og hvordan blir dette brukt?

Skolen hadde 6 traller med PCer. De ble mest brukt til skrivearbeid i norsk.
Det var en smartboard på skolen.
De hadde smartboards klasserommet.

Samarbeid i skolen

Teamorganisering

Lærerne er organisert i team: «Det var veldig godt arbeidsmiljø. Lærerne var veldig samkjørte. Særlig de som jobbet på samme trinn. De hadde teammøter minst en gang i uka. 15 personer deltok på møtet om morgenen.» Er regelmessige møter viktig for å bygge opp et godt team?
Lærerne har teammøter en gang i uken der de diskuterer ulike hendelser.
Hvem er med i teamet: Fikk være med på et teammøte. Det fungerte bra for de som var med på teamet, men ikke så bra for de faglærerne som ikke var en del av teamet.
Spørsmål til refleksjon: I hvilken grad er alt som er problematisk i klasserommet klasselærerens ansvar?

Helhetlige strategier

Alt i skolen er gjort etter en felles plan (f.eks. på 10 trinn)
Godt lærermiljø. «Det ble severt kaker 3 ganger i uken og bakt potet hver fredag. Lærerne var sammen med hverandre på fritida. De har reist på turer sammen.

Samarbeid mellom hjem og skole

«Læreren har god kontakt med foreldre. De ringer hjem og spør hvis noen ser bleke og tynne ut etter ferien».
Oppfølging av utfordrende elever: En egen ansatt som henter elever hvis de skulker skolen.
Skoletilbud etter skoleslutt: Skolefritidsordning, Leksehjelp.
* Vanskelige situasjoner i forhold til elever, foreldre og lærere. En elev har en diagnose og vil ikke innse det selv. Moren vil heller ikke godta det.

Hva skjer i friminuttene?

«Observerte at det var mye knuffing i uteleken. Vanskelig å vite om man skal gripe inn i situasjonen eller ikke. Praksisveileder mener at elevene måtte få utagere litt etter å ha vært i timen.»

Mat

Får frukt hver 3.time (mat i klassen)

Bruk av elevarbeid i skolebygningen

Veldig moderne skole. Det henger ting overalt som elevene har laget. Det står et stort akvarium på skolen (Kvernhuset ungdomsskole).

Fysiske arbeidsmiljøet i klasserommet

Luftkvalitet

«Det var ekstremt dårlig luft i mange av klasserommene. Man ble tung i hodet.» Gjør dette at man må ha kortere timer?
Var med på en naturfagstime der læreren tok elevene med ut fordi det var så dårlig luft og varmt inne i klasserommet.

Størrelsen på klasserommene

Standardisert og kjedelige klasserom («sykehusvegger»).
Klasserommene er ganske små.
Hvordan vil et trangt klasserom påvirke de læringsaktivitetene man kan drive med?
Klasserommet var ganske trangt.

Hvordan sitter elevene i klasserommet?

Hver enkelt elev sitter hver for seg i klasserommet.
Elevene sitter sammen to og to
Klasserommene var litt rotete. Noen satt individuelt og noen satt i grupper.

ARBEIDSFORMER

Et sentralt spørsmål vil være i hvilken grad man skal ha regler for samspill mellom elev og lærer i timen. Organisering av læringsaktiviteter er viktig.

Hvordan begynner man en klassetime?

Noen skoler fokuserer på at det skal være samordnet atferd. På en skole må man for eksempel reise seg å hilse før timen (fokus på ro og orden i starten - respekt)
Læreren bruker mye tid på å få elevene på plass. Går ut og henter dem.
Snakke om to positive ting:
Hver time begynner med at elevene reiser seg opp og hilser på elevene. Intensjonen er at dette skal innby til ro og respekt.
De må alltid reise seg opp hvis det kommer en ny voksen i klasserommet.

Spørsmål til refleksjon: Hvor lang tid tar det før det blir læringsfokus i timen?

Variert undervisning

Undervisningen i naturfag var veldig effektiv. Det var mye variasjon. Praksisveilederen hadde ikke bare tavleundervisning, men elevene skulle tegne litt og observere. Dette var med på å gjøre det litt spennende.
Først var det presentasjon så ble gruppen på 60 elever delt i tre. Elevene spilte mattespill og viste regneark (excell) siste time.

Faglig samspill med elevene i plenum

Bruk av spørsmål: Praksisveileder stilte spørsmål på mange forskjellige måter for å tilpasse det til elevene.
Ros: Praksisveileder roste elevene en god del
Inkludering: Metode for å inkludere alle i timen: Opptatt av at mange skulle rekke opp hånden. «Jeg ser at dere andre rekker opp hånden selv om ikke dere blir valgt ut».- Noen lærere var flinke til å få alle elevene til å rekke opp håndene.
Snakker via mikrofoner i klasserommet.

Å stille spørsmål

Det er begrenset hvor mange ganger man kan stille spørsmål på nye måter uten at eleven forstår oppgaven.
Ikke gi svarene direkte til elevene. Brukte metoder for å få elevene til å selv å finne frem til svarene.

Læringsmiljø, regulering av orden og oppførsel

Alle må kle seg ordentlig.
Mobiltelefonene blir samlet inn og låst inn på begynnelsen av dagen.
Mobiltelefonen måtte ligge i skapet. Kan bruke i friminuttet.
Anmerkninger (Syv anmerkninger gir dårligere karakter i oppførsel og orden).
Klassemiljøet var godt ved at alle ble inkludert.
Veldig godt humør i timen.
Veldig respekt for lærerne. Lærerne var veldig forskjellige. (Reiser seg, værsegod og sitt)
Alle måtte ut av klasserommene i friminuttene.
Bruker peace-tegnet når de vil ha ro.

Klasseromsledelse (disiplinutfordringer)

Når det gjaldt en av klassene var det bare en lærer som hadde kustus på dem. Alle elevene snakket i munnen på hverandre.
Noen foreldre ville at elevene skulle skifte klasse fordi læringsmiljøet er bedre i den ene klassen i forhold til den andre.
Det var særlig to bråkmakere i klasserommet. Hvordan håndtere disse?
«8.klasse sto rett, mens 9.klasse var kaos når de skulle stille opp.»
Det var noe uro i klassen.
Skolen hadde mange doble timer fordi man brukte tid på å roe elevene, man det ga dårlig luft mot slutten av timen.
Elevene vil «teste» læreren.
Lærerne var flinke til å unngå å kjefte direkte på elevene.
Ikke så mye kroppskontakt med elevene. Litt mer i kunst og håndverk. De kunne få et klapp på

skulderen.

«Elevene hadde veldig respekt for læreren. Det var stille i klasserommet.»
Elevene hadde lite respekt for hverandre. Noen var «tøffe i kjeften».
Aldri vært inne i en klasse der man fikk så mye anmerkninger. I den roligste timen var det bare 2-3 anmerkninger. Hvor mye hjelper det med anmerkninger? (Hvor effektivt er det å bruke straffesystemer?)
Lærerstudentene la merke til at noen lærere hadde mye mer respekt i bråkete klasser. En klasse med elever oppfører seg veldig forskjellig ut fra hvilken lærer de har.
Utfordring er å holde ro i klassen. Stor forskjell mellom lærere i forhold til å klare dette og ta tak i det. En klasse oppførte seg også veldig forskjellig i to ulike timer med samme lærer.
To elever begynte å slåss.
Læreren tillot ganske mange uregelmessigheter i timen.
Det var en del slåssing i pausen i friminuttene. Det ble fortalt at dette var for å få ut energi.
Det er de samme elevene som tar mye av oppmerksomheten. Lærerne prøver å rette mer fokus mot de stille elevene også.
Delt 4 grupper opp i 5 klasser på grunn av støy i klassen.
4 gutter satt bakerst i klassen og det var de som bråkte mest
Organisere uro: «Nei, nå lar vi det være bråk og så henter vi bøkene». Timing. «You have to choose your battles». Alle skulle skrive så det skulle bli minst mulig bråk i klasserommet. Gjorde mange analyser av hvem som kunne sitte ved siden av hverandre. Belønner andre ved å sitte ved siden av.
Ved aktivitetsskifte ble det uro. Ha med bøkene når du starter tiden.

Tilpasset opplæring (Nivådifferensiering)

De svakeste i klassen ble tatt og de flinke fikk ekstra opplegg.
La vekt på muntlig aktivitet.
Det var ikke så mye nivåinndeling i oppgavearbeidet.
Lærerne var flink til tilpasset opplæring. De som var ekstra faglig sterke så de fikk gå ut og få mer utfordringer.
Kunnskapsnivået i matte var flere trinn under det det skulle være. Hva gjøre man i forhold til tilpasset opplæring da? Den vanlige læreboka for trinnet eller en annen lærebok?

Plassering av pulter (og PCer) i klasserommet

Plasseringen av pulter kan bli påvirket av hvor mye eleven jobber med bærbare PCer.
Plasseringen av pulter av hvor mye vekt læreren vil legge på individuelt arbeid eller gruppearbeid.
Pultene står nærme veggen. Dette er praktisk fordi da kan læreren enkelt be elevene snu pultene inn mot veggen når de jobber med PC. Læreren kan da lett observere hva elevene gjør og sjekke at de ikke surfer på ikke-faglige nettsteder.
Organisering i forhold til uro i klassen: De hadde faste plasser i klasserommet. Satt to og to, eller tre og tre. Rullerte på det hver tredje uke. Innimellom fikk elevene inn ønsker på hvem de skulle sitte sammen med.
En del av bordplasseringen baserte seg på å bli plassert ved siden av bestevennen for å skape trivsel. Dette så ut til å resultere i at det var ganske bråkete i timen.
Læreren var ganske streng. «Nå setter dere dere ned». Forklarte at dett var for å sette reglene. Så slipper hun heller litt på tøylene etter hvert. De som snakket veldig høyt ble plasserte bak i klasserommet, mens noen ble plassert foran for å få kontroll på dem.
Elevene byttet plass hver 14.dag. Dette var for at de skulle lære seg å samarbeide med mange forskjellige elever.
Tradisjonell bordsttruktur – to og to sammen. Hadde ikke noe med læringen, men det sosiale. Selv om de satt to og to så jobbet de ikke sammen. Veldig fokus på det kognitive teorien.

Spørsmål til refleksjon: Hvordan er relasjonen mellom lærer og elev? I hvilken grad er det gode arbeidsforhold i klassen der elevene ikke forstyrrer hverandre)?

Hvordan fungerer spesialundervisningen?

Det kan ha vært på grunn av spesiallæreren, men vanskelig å si. Den ene eleven likte ikke spesialundervisning.

Bruk av IKT i undervisningen

Hele 9.trinn jobbet med photostory. Skulle presentere en venn fra USA (tilknyttet engelsk undervisningen). 4 klasser på 9.trinn var med i arbeidet.
Elevene brukte ikke så mye PC.
Noen lærere brukte smartboard.

Spørsmål til refleksjon: Hvor mye og hvordan bruker man andre læremidler enn læreboka? (for eksempel IKT-utstyr som Smartboard, PC og Ipad.)

Innovative pedagogiske opplegg?

Felles prosjekt som involverte alle på skolen: Alle i skolen er med på å male på et stort bilde (sosiallæreren har ansvaret for dette prosjektet)
Skolen hadde veldig mye fokus på læring gjennom samarbeid. Elevene ble organisert i grupper på 4-5. I undervisningen hadde de en teoridel og en arbeidsdel. De ble oppfordret til samarbeid hele veien.
Skolen hadde et opplegg med regning i alle fag.

INNHOLD

Valgfag

Hvor mange valgfag har skolen? En ungdomsskole hadde for eksempel 9 valgfag.
Prosjektskolen er opplegg for de som sliter med å følge den teoretiske undervisningen. De har laget en utstilling med dyr.

OM ELEVENE

Om elever på ulike trinn eller i ulike klasser

En del studenter erfarer forskjeller mellom klassetrinnene.

«8.klasse var mer nysgjerrige, 9.klasse ikke så interesserte.»
«8.klasse og 9.klasse var helt forskjellige. 8.klasse var stille, mens 9.klasse var helt ut av en annen verden.»
Stor forskjell på de to klassene vi fulgte i forhold til faglige nivået.
Gikk gjennom alle elevene med lærerstudentene med et ark og praksisveilederen. «Den eleven er sånn og sånn». Vi ble litt forutinntatt av det.
Vi fulgte ulike lærere i ulike timer (matte, norsk, samfunnsfag). Den ene klassen hadde vært veldig dårlig i matte, men fikk bedre resultater i matte nå med en lærer som klarte å håndtere klassen.
«Noen lærere snakker masse engelsk i sin time sammenliknet med noen som snakker mye norsk med elevene». Hva er grunnen til den store forskjellen?

Generelle utfordringer i forhold til alderen

Veldig forskjell på modenheten til elevene i den alderen.
Venner betyr mye. Kan fort bli grupperinger og vennegjenger som ikke slipper til andre.
Er det forskjell på hvordan elevene er mot kvinnelige vs mannlige lærere?

Hvordan starter du timen?

Gikk rett på sak og skrev på tavle hva som var målet med timen.

Størrelsen på klasserommene

Klasserommene var små i forhold til antall elever (25 til 27). Det ble mange å dytte inn i klasserommet når lærerstudenter også skulle være med.

LÆRERROLLEN

Læreren som historieforteller

Undervisning som fortelling: «Brukte fengslende historier for å få oppmerksomhet fra elevene» (jmf. Kieran Egan. – lenke til wikibokartikkel om digitale fortellinger).

Spesielle erfaringer knyttet til det å være lærer

Å være medmenneske: Observerer en liten jente som gråter i skolegården som har en tøff hjemmesituasjon
Møte med det forutsette: «Ingen dager er like». Det var veldig lite vanlige timer.
Erfarer at klasser er ulike (samme opplegget fungerer veldig ulikt i to forskjellige klasser). Noen av studentene kjørte et naturfagsopplegg to ganger. Ordforklaringslek. Fungerte veldig bra i den ene klassen. Den andre klassen var mer passive når de satt i ring.
Man er aldri utlært.
Mye oppdragerrolle (hei du, ned med beina). Hun ene læreren satt bak kateteret og snakket og snakket. Gikk ikke rundt i klasserommet.

Lærersamarbeid

Lærerutdannerne kjører det samme opplegget i ulike klasser på 9.trinn.
Tolærersystem: «Av og til 2 lærere i en og samme time. Det fungerte veldig bra» (Bakgrunnen for dette?)
Vi var med på et teammøte. Det som var fint med organiseringen av møtene var at man alltid tar opp hva som var positivt forrige uke.
Skolen samarbeider med høgskolen i forhold til et prosjekt relatert til «Regning i alle fag». Det går blant annet på hvordan man skal få regning inn i norskfaget.
Ulempe med et tolærersystem er de to lærerne sto og regnet på to forskjellige måter. Dette kunne nok virke forvirrende for elevene.

Syn på eleven

Synes at lærerne hadde et positivt syn på ungdomsskoleeleven. Var opptatt av å hjelpe eleven. Tente lys. Setter pris på barna.

- I starten av timen hadde de musikk som var relevant for tema i timen. - En lærer håndhilste på elevene når de gikk inn.

Utsagn til diskusjon

«Den eneste måten man kan behandle elever rettferdig er ved å behandle dem ulikt.»

Den vanskelige klasseromsssamtalen

En elev forteller om en vanskelig situasjon hjemme i plenum. Lærerstudent følger det litt opp for deretter å skifte tema til det faglige.
Uakseptabel omtale av medelever. En elev forsøker å være «morsom» ved å omtale en mørkhudet elev på en ufin måte i klassen. Lærerstudentene påpeker det til praksisveileder som med en gang tar det opp med klassen.