IKT i utdanning/Hvem er 6-åringen

Når et barn blir 6 år i Norge står det overfor en stor overgang.

Typiske endringer for 6-åringen

Nedenfor beskriver vi noen av de mest sentrale endringene:

Barnet skal begynne på skolen
Barnet kommer kanskje til å delta på mer organiserte fritidsaktiviteter på ettermiddagene.
Flere mennesker (både voksenpersoner og barn) blir en viktig del av barnets omgangskrets. Barnet beveger seg mer ut av kjernefamilien.
Barnet ønsker å bli mer selvstendig i forhold til foreldrene og utvikle en egen identitet. Dette kan for eksempel resultere i at barnet ønsker å gjøre mer aktiviteter på egen hånd. Barnet blir mer opptatt av hva de andre jevnaldrende venner gjør. «Dere går den veien og så går jeg den andre veien». Hva som er populært i vennegruppen og er for eksempel ikke så opptatt av å leke med foreldrene lenger.
Bruk av digitale medier øker (vise til undersøkelser). For eksempel PC, dataspill, TV, nettbrett, mobiltelefoner). Fritiden blir stadig mer digitalisert.
Barnet er mindre ute på skolen (Ideen om at det naturlige barnet skal kultiveres)
I Norge vil det ofte kunne være en ganske stor overgang fra hjemmets åpne, frie og selvorganiserende liv til skolens mere målrettede og planlagte aktiviteter.
Barn vil kunne oppleve overgangen fra barnehagen til skole på ulike måter: (1.) For eksempel at de har begynt å kjede seg i barnehagen og vil ha mer utfordringer på skolen. (2.) At de synes det er for mye arbeid i skolen og for lite frilek.
I mange klasserom vil det bli stilt større krav til å sitte stille på en stol ved en pult. At man også skal lytte konsentrert til læreren.
Fra å gjøre som man vil til at læreren bestemmer hvilke temaer du skal jobbe med
Foreldrene har mindre innsyn i hva som skjer i klasserommet sammenliknet med barnehagen hvor det er lettere «å stikke innom». Foreldre blir mer usikre på hva som skjer. Har større informasjonsbehov.
Noen synes det er vanskelig å forlate foreldre og være en institusjon der det er mange flere mennesker.
Eksisterer det fadderordninger der eldre barn følger opp yngre barn?
Nå er du blitt «skolegutt». Identitetsskifte. Ny rolle
Fra å være størst i barnehagen i forhold til alder til å være den minste i barnegruppen.
Nye redskaper å bruke for barnet: datamaskin, skolesekk og lekser.

Om Bronfenbrenner

Hvordan finner utvikling sted

Mennesket utvikler seg alltid i en kontekst. Utvikling finner sted i det Bronfenbrenner kaller proksimale prosesser, det vil si samhandlinger knyttet til fellesaktiviter, roller og relasjoner. Relasjonene mellom folk i en sosial sammenheng består først og fremst av å tilhøre et gruppefellesskap og mindre av de dyadiske følelser mellom de tilstedeværende Individet samhandler både personer og ting i fysisk nærhet, men det samhandler også med personer og kulturer i samfunnet ellers. Dette kan være gjennom bruk av symboler, verdisett, tradisjoner osv. i nærmiljø, del- og rikskultur. Det er også et poeng at utvikling ikke bare foregår i samspillet med mennesker, men at det i interaksjon med artefakter og redskaper, for eksempel symboler i bøker og på dataskjermen.

Bronfenbrenner bygger på et fenomenologisk perspektiv. Når et individ opplever noe som virkelig «der ute», så er det ikke den objektive virkeligheten, men personens opplevelse av den (Filosofisk grunnlagstenkning). Forskningsresultatene kan derfor bare være gyldig når de viser hva som ville ha skjedd i naturlige omgivelser.

En systemisk utviklingsmodell

Bronfenbrenner samler alle de ulike faktorene som kan påvirke et menneske utvikling i fire ulike systemnivå. Disse kaller han mikro-, meso-, ekso- og makronivået. De kan visualiseres som konsentriske sirkler med mikro innerst og makro ytterst. I virkeligheten vil disse nivåene ofte gli over i hverandre. Utviklingen foregår ved at det er bevegelse i alle disse sirklene. Bronfenbrenner unngår derfor å bruke begrepet sosialisering fordi han vil at man skal tro at man aldri er ferdig sosialisert.

De ulike systemnivåene

Mikrosystemet

Mikrosystemet er den innerste sirkelen i systemet og består av alle de situasjoner hvor personen selv er til stede i møte med andre mennesker, ting eller symboler. Typiske eksempler kan være samvær med familien eller med venner (Innenfor mikrosystemet kan man også skiller mellom hovedmikro og dens mange delmikroer – Bø skriver om dette).

Mesosystemet (kontakt mellom mikrosystemer)

Mesosystemet omfatter forholdet mellom to eller flere situasjoner som personen aktivt deltar i, det vil si kontakten mellom to eller flere mikrosystemer. I forhold til et barn vil typiske mesosystemer være forholdet mellom hjem-skole, hjem-fritidsarenaer eller kontakten mellom en skoleklasse og det lokale fotballlaget. Disse mikromiljøene vil kunne kommunisere seg imellom på ulike måter som også kan resultere i konflikt.

Eksosystemet

Eksosystemet viser til mikromiljøer som påvirker personen selv om denne personen sjelden eller aldri er til stede i disse omgivelsene, men hvor det likevel skjer ting av betydning for vedkommende. Hvis mor trives på jobben vil dette for eksempel kunne bidra til at mor får mer overskudd når hun er hjemme. Hvis læreren har det bra hjemme vil han kanskje også gjøre en bedre jobb overfor barna. I tillegg vil det eksistere mange ulike lokale institusjoner som påvirker barnets utvikling, f.eks. politiske organer som har innvirkning på utformingen av barnets nærmiljø.

Makrosystemet

Den ytterste sirkelen er makrosystemet og viser til overbyggende mønster av verdisett, tradisjoner, økonomiske forhold, klassestrukturer, nasjonal «stil», ideologier. Det kan også dreie seg om ny teknologi som setter sitt preg på samfunnet. Verdier fra dette systemet vil infiltrere de systemene (mikro-, meso- og ekso-) (storsamfunnet). Grunnleggende idealer fra samfunnets lover vil for eksempel prege alle systemene. Men mikromiljøet vil også kunne filtrere påvirkningen ved enten å svekke den, fordreie den eller forstørre den.

Samlet vurdering av alle systemene

Bronfenbrenner mener det er mikrosystemet og mesosystemet som har størst påvirkning på barns utvikling. Innenfor rammen av Bronfenbrenners modell kan man forklare atferdsproblemer hos en elev med at det er ubalanse mellom de ulike systemene. Samspillet mellom et lite barn og foreldrene og de nære omgivelsene er det viktigste, men etter hvert som barnet blir eldre, blir kontakten utvidet også til å inkludere de fjernere omgivelsene.

Modellens basis er samspillet mellom personen og konteksten, omtalt som proksimale prosesser. Kontaktene blir stadig mer komplekse og vil ofte kunne inkludere stadig flere mikromiljø. Dette samspillet med omgivelsene varer livet ut.

Utviklingsøkologisk overgang

En utviklingsøkologisk overgang viser til større endringer som medfører at en person må skifte arena, rolle og der andre endrer rolle i forhold til personen. Dette kan for eksempel være når man får barn eller når barnet begynner på skolene eller hvis en nær slektning i familien dør. Dette er gjerne dramatiske overganger.

Et nettverksorientert mentorbegrep

Bronfenbrenner fremhever betydningen av at det finnes mentorer omkring barnet, det vil si andre voksne som kan ha en positiv påvirkning på barnets holdninger. Dette kan være venner av foreldrene eller slektninger, men det kan også være andre personer i lokalmiljøet som for eksempel barnets venner, naboer, lærere, ledere osv.

Konkrete utdanningspolitiske føringer i Norge forhold til overgang mellom barnehage og skole

God kommunikasjonen mellom barnehage og skole (mesonivå?)

St. meld. nr 16 (2006-2007) understreker at en god overgang fra hjem og barnehage til 1. klasse kan være bestemmende for skolegangen, for selvbildet og senere kompetanse. Både skole, barnehage og foreldre er enige om at det er ekstra viktig med god kommunikasjon om de barna som har spesielle behov i forhold til språkoppfølging. Informasjonen skal allikevel ikke brukes til å kategorisere barna. Barnehage, skole og skoleeier må skape en felles plattform og legge til rette for tverretatlig samarbeid (eksempler på dette). Dette blir særlig viktig når flertallet av barn nå kommer fra barnehagen (Hentet fra NOU).

Hva er barnehagens rolle i forhold til skolen? (makronivået?)

Det har vært mange diskusjoner rundt farene ved det som blir kalt å gjøre barnehagen for «skolsk» i forsøket på å gjøre overgangen lettere. Barnehagen har et eget mandat. Ulike organisasjoner som OMEP (Verdensorganisasjonen for små barns oppvekst og danning) og Utdanningsforbundet har advart mot at barnehagen ensidig tilpasser seg skolen for mye (Hentet fra NOU).

Veilederen “Fra eldst til yngst (Eksonivået?)

Veilederen «Fra eldst til yngst» har som formål å styrke sammenhengen mellom barnehage og skole og skape en god overgang for barn når de begynner på skolen (Kunnskapsdepartementet 2008a). Veilederen understreker betydningen av å tilrettelegge for minoritetsspråklige barn og ta hensyn til at foreldre har ulike forutsetninger for å forholde seg til skriftlig informasjon på norsk (Hentet fra NOU).

Et case fra en skolen

Lærersamarbeid Det er 3 lærere på hvert trinn som jobber i team sammen og dekker de samme temaene. Det er også 1 faglærer i engelsk og kroppsøving. I tillegg er det inne 1 assistent inne på hvert trinn. En undervisningsinspektør skulle også fungere som støtte for alle lærerne på 1-3.trinn. Hun skulle bistå i forhold til alle lærerne på alle trinn for eksempel i forhold til oppfølging av elever og lærere.

Sosialt samspill i klasserommet

Læreren om de nye barna: «Jeg merker de kommer fra barnehagen». Overgang fra barnehagen ved at det er en del utfordringer i forhold til det å sitte stille.
Strategier for å inkludere alle i starten av skoleåret. Skolen legger mye vekt skal man legge på å bygge sosiale relasjoner mellom elevene i begynnelsen. Flere tiltak blir satt i gang for å «ufarliggjøre» elev-elev relasjon og lærer-elev relasjon. De følger Utdanningsdirektoratet sin satsning «Voksne skaper vennskap». Eksempler: Lærerne satte på musikk og begynte å danse i skolegården, sekkeløp og rollespill om noen ble utestengt fra lek – diskuterte i timen etterpå. En dag hadde alle lærerne hadde på et morsomt hodeplagg. I tillegg har de hatt rollespill om at noen ble utestengt fra lek som de diskuterte i timen etterpå.
Lærere forteller foreldre at de skal ha meg seg «vennegrupper» hjem (4-5 personer blir med en elev hjem). Læreren velger ut hvem for å prøve å inkludere alle i klassen i forhold til det sosiale fellesskapet. Aktivitetene skal ikke koste noe penger for at ingen skal følge at dette blir en økonomisk byrde.
Dørstokkregelen (være stille når man tråkker over dørstokken), egne sosiale klasseregler. Lagde venneregler i klassen etter å ha sett et skuespill der noen ble utelatt.

Foreldre-hjem samarbeid

Foreldre opplever at de ikke vet så veldig mye om hva som skjer i skolen i oppstarten. Barna forteller ikke så mye. Derfor er det viktig å ha foreldremøte tidlig fordi man ikke ser så mye av det som skjer.
Foreldre skal få lov til å komme og observere det stasjonsbaserte opplegget (TIEY-pedagogikken). På såkalte «Mamma og pappa-dager». Man kan komme inn da, virket ikke som om det var lagt til rette for at det var så mange muligheter ellers.
Få tilsendt navn og bilde av barnet med kontaktinformasjon. Det vil gjøre det lettere for foreldre å snakke om andre i barnegruppen. Strategier for å bli kjent med foreldrene vil være at man kan treffes på en kafe.
Prinsipielt spørsmål Er det greit at foreldre observerer undervisningen regelmessig eller bidrar med temaer som de kan undervise i eller bidrar som assistenter?
Informasjon om leksearbeidet: Lekse «må» gjøre og «kan» gjøre. Man har ukelekser så foreldrene kan jobbe med dette i helgen. Lesekort som man skal signere hver dag. Man får utdelt leseguide
Foreldre får beskjed om at de må gjøre leselekser med barna. De skal faktisk skrive under på at de gjør dette 15 minutter hver dag. * Digitale lesetrening hjemme: Innlogging på Salaby (forlagsbasert nettsted for digitale læremidler). Her kan foreldrene være aktive med barna når de er hjemme.
Tiltak for å gi foreldre bedre informasjon om hva som foregår i klasserommet. Hva kan man gjøre for å la foreldrene få et bedre innblikk i skolehverdagen? Kunne man tatt noen bilder av situasjoner i klasserommet. «Og så kan foreldrene spørre «skryte» av det elevene gjøre.
Foreldrene ble forklart noe hvordan de jobber med leseopplæringen i klasserommet.

Pedagogisk tenkning rundt undervisningen

Alle de 3 lærerne på teamet kjøre felles opplegg i forhold til TIEY. Et pedagogisk opplegg fra New Zealand. Elevene driver med stasjonsbasert undervisning i forhold til lesning. Det er 3 økter i uken på dette. Her er det nivådifferensiering.
Hadde prosjektor i klasserommet og 4-5 bærbare PCer langs et bord som var en del av opplegget i forhold til den stasjonsbaserte undervisningen. Lærerne liker å følge «pedagogiske pakker» (TIEY – lesepedagogikkopplegg fra New Zealand). Hva er fordeler med å følge slike pakker? Alle de tre lærerne på trinnet kan lettere samarbeide og diskutere erfaringer om det pedagogiske opplegget.
Matte: PRATE matematikk (ukedager, måned). De har også dagens tall?
Læreren forteller at det er mye lek i begynnelsen i skolen. Gjør dette overgangen fra barnehage lettere? For å ta med seg noe av det de gjør i barnehagen inn i skolen.

Hva sier læreplanen om tilpasset opplæring

Læreplanen stiller en del minimumskrav i læreplanen som alle skal lære seg, man hva gjør man

utover dette?

Felles årsplan for 1-4.klassetrinn. Felles tema. I hvilken grad skal alle gå i samme takt?
Vil differensiering for eksempel gå på at man jobber med enkle og avanserte telleoppgaver i timen når alle jobber med telling?
Nivådifferensiering i lesing og matte. Hva gjør du hvis du har 4 i klassen som av ulike grunner kan snakke engelsk og det står i læreplanen at man skal lære seg å telle til tre.
Oslo kommune tilbyr ingen ekstra ressurser i forhold til morsmålsundervisning.

Bruk av det fysiske læringsrommet (klasseromsarealet)

Bevegelse i klasserommet (Hver dag). «Rød ris»: Gympa i skolen. Det blir satt på musikk og så kan elevene bevege seg og danse litt. De beveger seg litt opp og ned på gulvet. Blir gjerne roligere etterpå.
Bordene og stolen var store og beregnet for litt større elever. Tar mer plass enn «barnebord» i rommet. I hvilken grad man kan velge dette selv? Fine for 5-6 klassinger. Ikke like bra for 1.klassinger.

Noen spørsmål som lærerstudentene kan reflektere rundt

Hva er viktigste forskjellene mellom barnehage og skole?
- Syn på læring endrer seg. Lærer man i frilek eller skjer bare læring under skolearbeid?
- I hvilken grad klarer man å tilpasse opplæringen til at elevene er på ulikt nivå?
- I hvilken grad klarer barna å disiplinere kroppen sin?
Mange utviklingsteorier vektlegger at barna utvikler seg gjennom stadier som er bestemt på forhånd. (Piaget – kognitiv utvikling, Eriksson – sosial utvikling, Kohlberg – moralsk utvikling, Freud – psykoseksuelle stadier). Hvordan er Bronfenbrenners utviklingsteorier forskjellige fra disse utviklingsteorier. Hva sier ulike utviklingsteorier om hvor 6-åringen står? Kognitiv utvikling (Piaget), Sosial utvikling (Eriksson)?
Den historiske dimensjonen i forhold til overganger. Hvordan har 6-7 åringer blitt oppfattet opp gjennom historien? («Barn som små voksne»?, «Barnearbeid).
Hva er tanken bak dagens skolesystemet (historisk utvikling av barnehage i forhold til barneskole)? Man reduserte skolestartalderen med ett år for ikke så lenge siden. Har det fått noen konsekvenser for overgangen barnehage og skole?
Kulturskapte overganger (ritualer, konfirmasjon, bli voksen osv).

Mulige spørsmål til en 6-åring om skolestart

Hvordan opplever et barn skolestarten? Her presenteres noen mulige spørsmål man kan stille til et barn som nettopp har begynt på skolen:

Hvordan synes du det er i skolegården med mange barn?
Hva synes du er skummelt?
Hva synes du er morsomt?
Hva kunne vært annerledes?

Kilder

Bronfenbrenner. The ecology of human development. Experiment by nature and design.
Om Bronfenbrenner
Med spent forventning. Brosjyre om overgangen mellom barnehage og skole. (Fritt tilgjengelig på nettet).