Eksempler på samarbeidsavtaler for praksisopplæring i lærerutdanningen

Fra Wikibøker – frie læremidler
Jump to navigation Jump to search
Logo Wikiressursen om
Praktisk veiledning for praksislærere 8-13
Bidra selv
Videoopplæring
Om wikiboken
Diskusjon

Her vil vi etterhvert i studiet legge ut eksempler på veiledningsavtaler som er utarbeidet av praksislærere som jobber på videregående skole.


Formell informasjon[rediger]

Noe formell informasjon bør også være med om både student og praksissted. Her er et eksempel

Informasjon om studenten:

  • PPU studentens navn:
  • Tidsrom for praksisperiode:
  • Hvilken praksisperiode:
  • Fagområde for studenten:


Informasjon om praksissted:

  • Navn:
  • Adresse:
  • Praksislæreres navn:
  • Telefonnummer:
  • E-postadresse til praksislærer:
  • E-postadressen til skolens ledelse:
  • Klassetrinn:
  • Hvilke skolefag skal studenten undervise:


Mål for praksisperioden[rediger]

Utforme målene sammen med student[rediger]

I et punkt fra samarbeidsavtalen blir det nevnt at man kan jobbe med utforming av mål sammen med studenten.

Praksislærer og student setter sammen opp mål for praksisopplæringen på et eget møte før praksisperioden. Disse individuelle målene skrives inn i samarbeidsavtalen og er gjensidig forpliktende.

Disse målene vil så danne utgangspunkt for praksisopplæringen og veiledningen.

Beskrive mål som tar utgangspunkt i plan for praksisopplæringen[rediger]

Målene for praksisopplæringen må også være forankret i institusjonens plan for opplæringen. I et eksempel fra en samarbeidsavtale blir det vist til at studenten skal kunne reflektere rundt ulike undervisningssituasjoner og få mulighet til selv å velge et fokusområde innenfor fagdidaktisk, sosial, yrkesetisk og/eller utviklings - og endringskompetanse. Dette er kompetanseområder som er hentet direkte fra plan for praksisopplæring.

På den andre siden kan slike mål også være relativt generelt beskrevet. Her er et eksempel:

Lærestudenten skal utvikle kompetanse i å:

  • Målsette, planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning i henhold til læreplanen.
  • Reflektere over og begrunne egen undervisning.
  • Ser sammenheng mellom teori og praksis
  • Ivareta allmenne læreoppgaver og inngå i skolens daglige virksomhet.

Sentralt i utviklingen av disse målene vil det være å arbeide med innhold, undervisnings- og arbeidsformer, differensiering, evaluering, kommunikasjon og samarbeid.

En svakhet med generelle mål vil imidlertid være at det kan bli vanskelig å vurdere om målene er innfridd.

Hva er de beste målformuleringer[rediger]

Som det ene ytterpunkt kan man la studentens mål for praksisperioden være helt åpent før første veiledningssamtale. Som det andre ytterpunktet kan man legge seg tett opp til de mål som institusjonen har beskrevet i plan for praksisopplæring. Noen nøkkelspørsmål å ta stilling til når veileder og student setter opp mål for praksisopplæringen:

  • Hvor mange mål for praksisopplæringen skal man sette opp?
  • Hvor mye skal man konkretisere målene?
  • I hvilken grad skal målene utarbeides og konkretiseres sammen med studenten.


Praksislærerens forventninger til studenten[rediger]

Hva er det viktig å diskutere eller si noe om på forhånd av studentoppgaver. Det kan være lurt å skrive ned de viktigste punktene. Her blir det vist til eksempler på hva man kan ha med.

Studenten skal:

Skriftlige læringsstrategier

  • ha utarbeidet et didaktisk planleggingsskjema som skal leveres i god tid før gjennomføringen av undervisningstimen. Man kan for eksempel ta utgangspunkt i den didaktiske relasjonsmodellen eller andre planleggingsredskaper. Studentens planleggingsdokument er selve veiledningsgrunnlaget for en førveiledningssamtale.
  • ha skrevet en refleksjonslogg i etterkant av hver time

Gode arbeidsvaner

  • ta ansvar og gjennomføre oppgaver gitt av praksislæreren.
  • møte forberedt til undervisning, veiledning og andre avtaler.
  • møte i god tid (Studenten skal vise punktlighet).
  • ha arbeidstid som tilsvarer en fulltidsstilling

Ha kunnskap om institusjonelle føringer for eget arbeid

  • sette seg inn i retningslinjer og mål for praksisperioden.
  • forholde seg til skolens reglement og opptre som en lærer (lærerprofesjonalitet)

Omfanget av arbeidsoppgaver i praksisopplæringen

  • Studenten skal delta i skolens øvrige arbeidsoppgaver som: Teammøter, lærersamarbeid, kontaktlærerrollen, elevsamtaler, bruk av Fronter og Oppad, klassemiljø, planer og mål.
  • Studenten skal gjøre seg kjent med de organisatoriske forhold på skolen.
  • Studenten skal levere skriftlig forventninger til praksisperioden og egne utviklingsmål.

Endringsvilje i praksisopplæringen

  • At studenten er interessert i å lære og utvikle seg som lærer i løpet av perioden.
  • følge opp veiledningen i praksis, vise endrings- og utviklingsvilje og vilje til å tåle ærlige tilbakemeldinger (fra elever, veileder, PPU og andre). At studenten tar imot veiledning på en konstruktiv måte, og er aktivt med og reflekterer rundt egen og andres undervisning.

Juridiske faktorer

  • Overholder taushetsplikten.

Evaluering

  • Gir ærlige og konstruktive tilbakemeldinger til praksislærer (om veiledningen, undervisning, tilrettelegging, m.m.).

Studentenes egne forventninger[rediger]

Hvilke forventninger har studenten selv? Dette blir gjerne formulert som et åpent punkt. Her er det meningen at man skal kunne skrive inn det studenten måtte ønske.


Tidsstyring[rediger]

Institusjonen har lagt noen føringer for hvor mye veiledning praksislærere skal gi, men her er det også mulig å gjøre lokal tilpasning. Et spørsmål er for eksempel om man skal ha veiledning til faste tider eller når studenten selv ønsker det. I en samarbeidsavtale kan det være hensiktsmessig å sette opp noen faste tider. Her er noen eksempler på hvordan praksislærere har definert dette inn i samarbeidsavtalen

Faste veiledningstider

  • Mandager: forveiledning 08.00 til 09.30, Fredager: Etterveiledning 13.30-14.30
  • Praksisperiode fra... til..., Tidspunkt og sted for faste veiledninger:

I det ene tilfellet bestemmer praksislærer dette på forhånd. I det andre tilfellet er dette noe man skal diskutere seg frem til på det første møtet med studenten.

Periodeplan

Det er også vanlig at man i praksisopplæringen forholder seg til en periodeplan (vise eksempler på hvordan slike planer kan se ut). En slik plan gir oversikt over undervisningstimer og planlagt veiledning, samt andre oppgaver som fagmøter, inspeksjon, teammøter osv. Her er et eksempel på hvordan et slikt punkt er utformet i en samarbeidsavtale:

Praksislærer har forberedt en plan for praksisperioden der møter, forventet deltakelse, forberedelse, (faste) veiledningstider etc legges inn. Denne planen er “levende”, dvs at den kan oppdateres gjensidig underveis og ligger tilgjengelig for begge parter, f.eks i eget rom i Fronter.

Praksislærerens oppgaver[rediger]

En viktig avveining blir i hvor stor grad man skal spesifisere oppgaver på forhånd. Mange spesifikke punkter kan virke veldig styrende og gi studentene lite handlingsrom eller medvirkning. Uansett blir det viktig også å utfordre studenten til å si noe om hva vedkommende mener er det viktigste oppgaver til praksislærer. Her følger noen punkter som man kan ta utgangspunkt i:

Praksislærer skal:

Innvie studenten i skolekulturen

  • sørge for at studenten blir godt ivaretatt og innlemmet i hele skolens virksomhet.
  • legge til rette for at studenten kan være forberedt på hva som møter ham/henne i lærerhverdagen, og informere om praktiske spørsmål, skolehverdagen, arbeidsvilkår og forventninger fra skolen.

Om veiledningsrelasjonen

  • Veilederen skal vise omsorg for studenten og bidra til at studenten blir inkludert i kollegafellesskapet.

Omfang av veiledning

  • gi formalisert veiledning X timer per uke med grunnlag i studentens læringsmål, planer og gjennomføring av undervisning og den inngåtte samarbeidsavtalen.
  • legge til rette for at veiledningssamtaler kan gjennomføres. Veileder skal tilrettelegge for både førveiledning og etterveiledning.
  • gjennom veiledning bistå studenten både i og utenfor klasserommet
  • veileder skal sammen med studenten utarbeide en gjensidig forpliktende timeplan for praksisperioden
  • veileder skal observere students undervisning.

Evaluering av praksisopplæringen

  • evaluere praksisforløpet sammen med studenten.
  • ved midtveis-evalueringen skal studenten få tilbakemelding på hva det er viktig å arbeide videre med, og hva som er bra.

Vurdering av studenten

  • vurdere studentens lærerdyktighet
  • vurdere studentens skikkethet læreroppgaven.
  • skrive rapport om studentens praksisopplæring.

Studentmedvirkning kan godt nevnes som et eget punkt i forbindelse med praksislærerens oppgave: Studenten skal utarbeide samarbeidsavtaler med veileder. Derfor er det naturlig at punktlisten over blir justert ut fra de behov studenten selv har.

Juridiske rammer[rediger]

Noe informasjon om taushetsplikt bør også være med i samarbeidsavtalen. For eksempel kan man skrive noe slikt:

  • Forvaltningsloven § 13 om taushetsplikt gjelder for alt arbeid knyttet til praksisperioden.