Aksjonsforskning

Fra Wikibøker – frie læremidler
Hopp til: navigasjon, søk

Hva er aksjonsforskning?[rediger]

Aksjonsforskning er en tilnærming innenfor samfunnsforskning der man har som ideal at den som kjenner problemene må være aktivt med i forskningsprosessen. Forsker og aktør er likeverdige partnere i en felles undersøkelsesprosess. Det er et demokratisk samarbeidsideal.

Ifølge Tiller (1999) er ikke aksjonsforskning en metode eller en særegen type data, men et helhetlig forskningsopplegg av konstruktiv karakter. Forskeren er med på å forandre det felt som blir studert. Aksjonsforskning krever allikevel systematisk og gyldig dokumentasjon på samme måte som annen forskning slik at den kan gjøres tilgjengelig for kritisk evaluering. I travle hverdager er aktiviteter styrt av rutiner, men for å løse nye problemer må man kunne distansere seg fra handlingen og verbalisere kunnskapen. I aksjonsforskning, hvor siktemålet er å utvikle praksis, blir refleksjon et nøkkelbegrep. Hensikten er å stille essensielle spørsmål ved egen praksis, ofte uten at det gis noen umiddelbare svar, ikke å reprodusere eksisterende praksis.

Historisk opphav[rediger]

Uttrykket ‘action research’ stammer fra en artikkel sosialforskeren Kurt Lewin skrev på midten av 1940-tallet. Interessen for erfaringsbasert kunnskap økte gjennom en revitalisering av amerikansk pragmatisme, spesielt representert ved John Dewey (1916/1961). Inspirasjonen fra Dewey var spesielt knyttet til ideen om «deltakende demokrati», der kommunikasjon, samarbeid og erfaringsdeling er det sentrale.

Denne forskningstilnærmingen fikk fornyet interesse på 1970- og 80-tallet. Lawrence Stenhouse (1975) representerte «teacher-as-researcher-bevegelsen», hvor lærerens profesjonalitet har sammenheng med evne til å undersøke egen praksis på en systematisk og kritisk måte. En annen pioner innen aksjonsforskning er John Elliot (Elliot 1991). I vårt eget land har interessen for aksjonsforskning i pedagogiske miljøer fått en økt oppmerksomhet spesielt ved forskere som Tom Tiller (Tiller 1986; 1999; 2004) og Halvor Bjørnsrud (Bjørnsrud 2003).

Stenhouse (1975) og Elliot (1991) har vektlagt en hermeneutisk-praktisk tilnærming for å forbedre praksis, mens den australske retningen ved Carr & Kemmis (1986) la vekt på en kritisk-emansipatorisk tilnærming for frigjøring av praktikerne i praksisfeltet. Carr og Kemmis argumenterer for tre ulike former for aksjonsforskning, teknisk, praktisk og frigjørende, der den sistnevnte tilnærmingen betraktes som den «egentlige» aksjonsforskningen.

Både Carr & Kemmis og Elliot bygger på Kurt Lewins tilnærming og modell for aksjonsforskning. Denne modellen har fire faser: 1) planlegging, 2) handling, 3) observasjon og 4) refleksjon. Relasjonen mellom disse faser kan betraktes som en selvreflekterende spiral som gjentas. Planlegging og handling utgjør konstruktive dimensjoner, observasjon og refleksjon utgjør rekonstruktive dimensjoner. Handling og observasjon knyttes til den praktiske og sosiale konteksten, mens planlegging og refleksjon knyttes til den diskursive konteksten mellom deltakerne (Carr & Kemmis, 1986:186).

Aksjonsforskning er en konstruktivistisk prosess hvor forskningsarbeidet vokser fram i en sosial samhandling mellom forskeren og praktikere i en bestemt kontekst. Ved hjelp av erfaringsdeling og kunnskapskonstruksjon i et forskende partnerskap kan aktørene arbeide mot en felles forståelse av hva som skaper forbedringer. Implementering av nye tiltak utvikles gjennom å inkludere og drøfte aktørenes ulike forståelser og verdier. Nye iakttakelser og erfaringer i aksjonsprosessen kan være med på å skape ny innsikt og helhetsforståelse.

Kilder[rediger]

Bjørnsrud, H. (2003). Forskermøte med en fortellende skole. Dr.polit.-avhandling. Oslo: Universitetet i Oslo, Pedagogisk forskningsinstitutt.

Carr, W., & Kemmis, S. (1986). Becoming critical. Education, knowledge and action research. Philadelphia: The Falmer Press.

Dewey, J. (1916/1961). Democracy and education. An introduction to the philosophy of education. New York: The Macmillan Company.

Elliot, J. (1991). Action research for educational change. Philadelphia: Open University Press.

Stenhouse, L. (1975). Introduction to curriculum research and development. London: Heinemann Educational Books Ltd.

Tiller, T. (1986). Den tenkende skolen. Om organisasjonsutvikling og aksjonslæring på skolens egne premisser. Oslo: Gyldendal.

Tiller, T. (1999) (4. opplag, 2005). Aksjonslæring. Forskende partnerskap i skolen. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Tiller, T. (2004). Aksjonsforskning. I skole og utdanning. Kristiansand: HøyskoleForlaget.