Aktiv lytting

Hva er aktiv lytting

Helt siden 60-årene har man i terapien fokusert på kommunikasjonsferdigheter eller samtaleferdigheter. Det viktigste ferdighetsfokuset har vært på såkalt empatisk lytting eller aktiv lytting. Dette omfatter nonverbale ferdigheter som kroppsspråk (eksempelvis øyekontakt, kroppslige holdninger, bevegelser, avstand og annet) og verbale ferdigheter. Bjørndal (2011) viser til (Clark 2007) og hevder at massiv forskning innenfor profesjonelle hjelpesamtaler har vist at evnen til å ha en empatisk tilnærming er den mest avgjørende faktoren for å kunne være til hjelp.

Om Carl Rogers

Carl Rogers

Historisk sett har aktiv lytting vært nært knyttet til Carl Rogers. Rogers tilnærming er kjent som klientsentrert terapi (og senere person-sentrert terapi). Denne formen for terapi har fått stor utbredelse og oppsto som en reaksjon mot det deterministiske menneskesynet i behaviorismen og psykoanalysen. Med sin humanistisk inspirerte tilnærming forsøker han å ta et oppgjør både med behaviorismen og psykoanalysens behandling av mennesket som et viljeløst objekt.

I behavorismen så man for seg at terapeuten kunne styre menneskets atferd i helt bestemte retninger ved bruk av bestemte belønningsteknikker. Det kjente utsagnet fra John Watson: "Give me a dozen healthy infants, well-formed, and my own specified world to bring them up in and I'll guarantee to take any one at random and train him to become any type of specialist I might select – doctor, lawyer, artist, merchant-chief and, yes, even beggar-man and thief, regardless of his talents, penchants, tendencies, abilities, vocations, and race of his ancestors."

Psykoanalysen vektlegger at pasientene skal reflektere rundt seg selv. Mennesket blir sett på som styrt av drifter, men det er terapeuten eller psykoanalytikeren som har tolkningsskjemaet og som kan tolke drømmene og forstå hva problemene egentlig skyldes. De er å finne i fortiden. Man må alltid langt tilbake i tid til barndommen. En styring av rammene for hva man skal snakke om.

Aktiv lytting som en sentral del av klientsentrert terapi

Klientsentrert terapi er basert på den grunnleggende ideen om at mennesket har en naturlig disposisjon til å utvikle seg i positiv retning. Hele hans teori dreier seg om hvordan man på best mulig måte kan danne betingelser for en frigjøring av menneskets iboene evne til å utvikle seg selv. Terapeuten (eller læreren eller veilederen) skal mer fremstå som en gartner som skaper gode betingelser for vekst uten å gripe for direkte inn. Terapien forsøker å inkludere hele mennesket, derav også følelsene.

De beste vekstvilkårene gis gjennom å tillegge endringsautoriteten hos klienten. Det er klienten selv som anses som eksperten på sitt liv. Klienten kan spille hovedrollen i sin egen behandling ved å få hjelp til å hjelpe seg selv. Dypest sett er det klienten som er best i stand til å vurdere sin egen situasjon.

Konsekvensen av synet på klienten som selv-ekspert var for Rogers at terapeuten ikke kunne være for styrende i samtalen med vedkommende. Slik gartneren kan styrke sine planter ved å skape et godt vekstmiljø, kan terapeuten styrke sin klienter ved å skape et godt samtaleklima.

Hva dette konkret består i beskriver Rogers tydeligst gjennom de tre grunnholdningene han mener må være tilstede for å skape positive resultater i terapi.

Ekthet

Det skal være samsvar mellom det man tenker og det man sier. For det første må gartneren være ekte eller kongruent. Terapeuten må forsøke å være seg selv i samtalen og ikke bygge opp en kunstig profesjonell fasade. Det skal være samsvar mellom det terapeuten opplever og det som blir sagt til klienten.

I videointervjuet snakker også Rogers først om man kan være ekte i en relasjon. Andre ord for ekthet er genuinitet og kongruens. Med ekte mener han at det han erfarer og opplever i øyeblikket også kommer ut i den kommunikasjonen som man formidler. Rogers fremhever det å være transparent eller gjennomsiktig overfor klienten sin. Hvis negative følelser oppstår overfor klienten er det bedre å redegjøre for disse enn å forsøke å skjule dem. Ifølge Bjørndal (2008:171) må det imidlertid være vanskelig når man heller ikke skal gi uttrykk for sine egne verdier eller vurderinger.

Ubetinget positiv aksept

Den andre sentrale vekstbetingelsen er at terapeuten viser klienten ubetinget positiv aktelse. Dette gjøres ved å uttrykke klientens følelser og erfaringer på en aksepterende, empatisk og ærlig måte. Terapeuten vurderer ikke om klienten fortjener aktelsen. Vi ser også at Rogers snakker om det samme i videointervjuet. Han snakker om at man skal vise en "ikke-eiende" kjærlighet overfor klienten.

Det er imidlertid en utfordring å vise aktelse hvis man ikke liker klienten og de meninger som kommer frem. Aktelse ser ut til å være et begrep som er nært knyttet til begrepet anerkjennelse. Man vil også kunne hevde at denne tenkningen befinner seg innenfor møtepedagogikken med dens fokus på subjekt-subjekt relasjoner (Se for eksempel Martin Buber).

Empati

Speiling: Hvis terapeuten lytter nøye til klienten vil klienten også bli bedre til å lytte til seg selv.

Terapeuten må på en nøyaktig innfølende måte klare å oppfatte de personlige følelser og meninger som klienter erfarer. I tillegg må terapeuten klare å formidle denne forståelsen til klienten. I videosamtalen sier Rogers at et mål med samtalen er at klienten anstrenger seg for å forsøke å se verden gjennom klientens øyne. Slik at man kan få en forståelse for hvordan det den andre personen er. Å forsøke å nå følelsene som ligger under overflaten.

Dette kan bidra til sprang i forståelsen, der klienten til og meg kan overraske seg selv med å danne klarhet i egne tanker (Bjørndal 2008: 166-171). I videointervjuet snakker Rogers om at denne terapitilnærmingen gjør det mer sannsynlig at man vil kunne oppnå en forandring. Hva skjer da? Hvis relasjonen er god vil klienten utforske andre følelser og kanskje avdekke skjulte sider ved seg selv som vedkommende ikke har vært oppmerksom på. Ved å bli forstått av terapeut vil klienten kunne forstå seg selv bedre. Vet at terapeuten lytter nøye til klienten vil klienten også bli bedre til å lytte til seg selv.Fra å være fjern i forhold til hva som foregår inne i seg, vil klienten i sterkere grad kunne føle nærværet av det som skjer inne i seg i forhold til øyeblikket. Målet er at klientene til bevege seg fra å ikke like seg selv til i større grad å akseptere seg selv.

Slik speiling er interessant å se i forhold til Gregory Bateson som skiller mellom et innholds- og relasjonsaspekt i kommunikasjon. Når man snakker om noe vil man alltid også inngå i en eller annen relasjon med den andre. Man vil også kunne lære noe gjennom denne ofte mer tause relasjonelle påvirkningen. Innenfor pedagogikkfaget har man også brukt begrepet skjult læreplan i forhold til dette.

Anvendelsesområder

Carl Rogers har hatt enorm betydning for utviklingen av psykologien som fag og veiledningsfeltet. I en artikkel om ham på engelsk Wikipedia blir han referert til som den nest mest siterte kliniske psykologen på 1900-tallet. Bare slått av Sigmund Freud.

Rogers kommer fra psykologien som fag, men han har også hatt en enorm innvirkning på veiledningspedagogikken og den amerikanske counseling-tradisjonen. Ifølge Bjørndal er hans tilnærming blitt kalt for ”ikke-ledende veiledning.” Carson og Birkeland (2009: 126) mener for eksempel at prinsipper for aktiv lytting skal brukes uansett hvilken veiledningsmodell man velger.

Spørsmålsteknikker knyttet til aktiv lytting

Hvis du ønsker å være aktivt lyttende skal du forsøke å konsentrere deg om å forstå det veisøkeren sier. Prøv å anstreng deg for å være der til stede for veisøker. Det går an å bruke følgende spørsmålsteknikker:

Parafrasering. Forsøk å repetere (parafrasere) det som blir sagt. Det vil si at du gjengir så nøyaktig som mulig det siste som veisøker sa. Det bidrar ofte til at veisøker fortsetter å snakke. Veisøker vil kunne klargjøre argumenter og dermed også kanskje få økt innsikt i "problemet". Gjengivelsen vil også vise at veileder lytter oppmerksomt til det som blir sagt.

Gjentakelse av nøkkelord. (en enklere form for parafrasering). Veilederen kan plukke opp nøkkelord i det veisøkeren sier. Det kan være det siste ordet eller et annet sentralt begrep. Det kan gjøres på en undrende eller spørrende måte. Studenten kan for eksempel si: ”Det handler om holdninger” og så kan veileder gjenta ”holdninger” i et undrende tonefall. På denne måten viser man at man lytter oppmerksomt til veisøker. I tillegg oppmuntres studenten til å reflektere videre.

Oppsummering. Forsøk å oppsummere eller gjengi essensen av det du mener veisøker sier. Du omformulerer med egne ord det den andre har sagt og tester om det er riktig. For eksempel:

• ”Du mener altså at…”.
• ”Har jeg tolket deg rett når du sier…”
• ”…er det riktig oppfattet?”

Åpne spørsmål. Forsøk å be om utdypning av noe som står i veiledningsgrunnlaget: Ved å stille åpne spørsmål inviterer man veisøker til å utdype det som er blitt sagt:

• “Kan du utdype/forklare meg”,
• ”Du sa… kan du fortelle mer om det?”,
• ”Du nevnte ordet…, hva legger du i det?”, ”Jeg forsto deg ikke riktig da du beskrev…,
• kan du gjenta det?”,
• ”Hvilke fordeler og hvilke ulemper…?”

Gjenspeile følelser. Veilederen tolker veisøkerens bakenforliggende følelser ved å forsøke å beskrive dem

• ”Du høres veldig opprørt ut, har det hendt noe spesielt?”
• ”Jeg hører på deg at du er stolt over at du har lykkes, ikke sant?”

Støtte gjennom ikke verbal kommunikasjon. For eksempel:

• Lage støttelyder. hhhhmmmmmmm.
• Nikke med hodet.

Handler aktiv lytting om teknikk eller holdninger?

Carl Rogers har vært veldig viktig for å synliggjøre den betydning empati kan ha i hjelpeprosessen. Ifølge Bjørndal (2011) lå Rogers tidlig i karrieren nærmere en ferdighetstilnærming til empati, men etter hvert tok han klar avstand fra dette. Han reagerte på at speiling og parafrasering ble brukt som teknikker for å fremme empatisk forståelse. Man risikerte en overfladisk tilnærming til klienten. I stedet vektla Rogers at empati primært handler om en holdning eller grunnleggende menneskelig væremåte. Uten de riktige grunnholdninger ville speiling bare fremstå som en papegøyelignende og mekanisk måte å repetere det klienten sier. Hjelperen måtte strebe mot å forsøke å forstå klientens verden som om det var hans egen. Hvis man har en generisk tilnærming til empati vil man ifølge Bjørndal (2011) heller vektlegge bevissthet om egne holdninger og hvilke konsekvenser disse holdningene kan få for møtet med veisøkeren. Viktigheten av Rogers grunnholdninger( empati, (ubetinget) positiv aktelse og ekthet) i dag godt dokumentert (Clark 2007).

Videomateriale med Rogers

Intervju med Rogers i forkant av Gloriasamtalen

Carl Rogers redegjør for kjennetegn ved den klientsentrerte terapitilnærmingen (Fra 3:05-9:07). Video - Carl Rogers & Gloria Counselling - Part 1. Gloria var en kvinne som skulle ha samtaler med tre av datidens største psykologer. Disse var Carl Rogers, Fritz Perls og Albert Ellis. Her forteller Rogers selv om hva som kjennetegner klientsentrert terapi.

• Rogers har interessante bemerkninger rundt speiling: "Hvis hun blir forstått av meg, vil hun forstå seg selv bedre?, "Hvis hun føler ekthet i meg, vil hun føle ekthet i seg selv." Det er interessant hvordan Rogers antar at terapeuten gjennom sin atferd har en veldig sterk innvirkning på klienten fordi han fungerer som en slags rollemodell.

Starten på terapisamtalen mellom Carl Rogers og Gloria (0.00-09.07)

Her blir det vist til del 1 av den berømte terapisamtalen Carl Rogers hadde med Gloria.

Hva er denne delen samtalen preget av?

• Gloria har veldig sterke forventninger om at Rogers skal gi henne konkrete svar.
  • 4.54. Gloria: I want you to guide me or show me where to start (Metakommuniserer ved å snakke om forventninger til intervjusamtalen).
  • Youtubebruker chriswade54 har også en interessant kommentar: ”Excellent video, really has helped me a lot in my counselling skills course role plays. I think one of the most pertinent questions Carl asks is at 5:13: "What is it you wish I would say to you?" addressing Gloria's recurring wish for a direct answer, and I think from this point on the session really picks up positively... Very thought provoking.”
• Gir et godt innblikk i hvordan Rogers hele tiden parafraserer og oppsummerer det som blir sagt. Selv om Rogers forfektet et ikke-ledende ideal, ser vi at samtalen egentlig er veldig metodestyrt. Det er Rogers som relativt ensidig stiller spørsmål og Gloria som svarer. Gloria stiller i liten grad spørsmål selv.
  • 4.49. Carl: And here you look to me and I don´t seem to give you any help… (Metakommuniserer ved å forsøke å oppsummere kjennetegn ved samtalen)
• Rogers har et imøtekommende kroppsspråk ved at han sitter fremoverlent mot Gloria
• Han ser ikke ut til å bli brydd av at hun er nervøs i samtalen. Han opplever å være trygg på seg selv.
• Det oppstår noen pauser (stillhet) i samtalen. Rogers velger ikke å si noe. Dette fører til at Gloria fortsetter å snakke.
• Ca. 5:25 og utover? "I guess...." Snakker om hva man kan bidra i samtalen og om forventninger man har til samtalen. Her vil man kunne hevde at bruk av verbal metakommunikasjon har en avgjørende funksjon i forhold til en endring av samtalen.

Videokilder

• Shostrom, E. L. (1965). Three Approaches to Psychotherapy. Carl Rogers redegjør for kjennetegn ved den klientsentrerte terapitilnærmingen (Fra 3:05-9:07). Video - Carl Rogers & Gloria Counselling - Part 1. (Opplæringsfilm)
• Shostrom, E. L. (1965). Three Approaches to Psychotherapy. Første del av den klientsentrerte samtalen med Glora (Fra 0:00-9:57). Video - Carl Rogers and Gloria Counselling Part 2. (Opplæringsfilm)

Tekstbaserte kilder

• Aktiv lytting. Notat utviklet ved Nordlandssykehuset
• Bjørndal, Cato (2008). Bak veiledningens dør. Symmetri og asymmetri i veiledningssamtaler. Doktoravhandling. Tromsø: Universitetet i Tromsø.
• Bjørndal (2011). Hva slags kompetanse trenger veilederen? Karlsen, Thorbjørn (red.) Veiledning under nye vilkår. Oslo: Gyldendal akademisk.
• Clark, A.J. (2007) Empathy in counseling and psychotherapy: perspectives and practices. Mahwah, N.J.: Lawrence Erlbaum Associates.
• Bjørndal refererer til Bozarth (Følge opp denne referansen).
• Carson, Nina og Åsta Birkeland (2009). Veiledning for førskolelærere. Kristiansand: Høgskoleforlaget

Lysbildepresentasjoner om aktiv lytting

• Lysbildepresentasjon om aktiv lytting. Ved Rolf K. Baltzersen

Undervisningsopplegg om aktiv lytting

• Øvelse om aktiv lytting 1
• Øvelse om aktiv lytting 2

Annen litteratur om aktiv lytting

• Vise til hvor i Baltzersen (2008) det står noe om aktiv lytting. Noen av samtaleteknikkene som for eksempel parafrasering er relatert til kategorien å snakke om samtaleinnholdet. Vise til sidetall for dette.

Se også

• Utfyllende artikkel om Carl Rogers på engelsk Wikipedia.