Veiledning. En teoretisk og praktisk innføring/Case: Nyutdannet lærer som skal ha sin første foreldresamtale/Analyse av foreldresamtale i forhold til Løgstrup
Tillit viser til at vi har en forventning om å svare oppriktig . Tilliten som spontan livsytring ligger det et ønske om å svare oppriktig (ibid: 78).
1. Moren viser tillit og oppriktighet når hun sier at hun ikke alltid kan hjelpe gutten med leksene. Også en indikasjon på tenkespråk. Læreren klarer ikke å svare oppriktig. Han må anstrenge seg ikke får å være ærlig og si rett ut hva han mener.
2. Hva indikerer guttens taushet? Blir det tolket som skyld eller er det ikke en god relasjon mellom læreren og gutten? Burde ikke læreren brukt mer tid på å forsøke å involvere gutten eller la ham få komme til orde (samtidig vet alle at de er på TV og det kan påvirke situasjonen).
1. Talens åpenhet handler om at Løgstrup mener vi har en trang i oss til å si rett ut hva vi mener.
Den er ubetinget, det vil si at den forbyr enhver baktanke. Trangen til å være åpen og ærlig utgjør førstefundamentet – selve det menneskelige utgangspunkt. Talens åpenhet byr på konfrontasjon ved at man må tåle og tillate uenighet, men det er selvfølgelig ikke slik at vi alt vi mener rett ut. Det er særlig respekten for den andres urørlighetssone som gjør at denne livsytringen ikke degenererer til åpenmunnethet. Vi gjør et valg og tilpasser hva vi sier til konteksten osv.
2. Talens åpenhet og den utforskende samtale. Jeg ser en parallell til utforskende språkbruk og utforskende samtale. Birkeland (ref.) snakker om den kunnskapssøkende veilederrollen: - utforskende språk, - personlig form, - ikke vekt på det formelle - gir rom for ”tenkespråk”. veileder tenker høyt. tanken utvikles gjennom ulike utkast. - veiledningssamtalen som en prosess. Dette krever også at man må frigjøre seg fra egne notater i løpet av samtalen og la seg styre av samtalens dynamikk.
Det virker å være lite av dette i foreldresamtalen. Åpenheten ser ut til å være langt større når den nyutdannete snakker med kamera etter foreldresamtalen. Er en dialog til stede i denne foreldresamtalen? Eller er det mer en monolog? Hvem er det som bestemmer hva man skal snakke om?
Spontane livsytringer er et nøkkelbegrep hos Løgstrup og de er iboende etiske. Å planlegge samtalen: Man risikerer å undertrykke de spontane livstyringer dersom man planlegger for mye (Baltzersen 2008: 77) Skille mellom målrettede aktiviteter og de umiddelbare aktiviteter. Spontane livsytringer er også viktig. Ser de kanskje tydeligere til uttrykk i barn fordi de ennå ikke er så regulert av normer. Kan man risikere å undertrykke de spontane livstyringer tilstedeværelse i undervisningen dersom man planlegger for mye i detalj hva man skal gjøre. Viktig å sikre at talens åpenhet og den utforskende språkbruken er tilstede i veiledningssamtalen.
----
Å velge sine ord rett
En balanse mellom ”å velge sin ord rett” (kreve en viss form for planlegging) og ”være spontan”.Ordvalg kan være viktig. Eks. Er aggressiv et velegnet ord? Bør man kalle en spade for en spade?
Etiske ansvar ved å la den andre komme til orde (ibid: 92).
Hvor er barnets stemme i samtalen? Snakker om” barnet og ikke ”med barnet” i forhold til det å være aggressiv. Læreren vurderer barnet uten at han selv får komme til ordet. Hva med barnets rettigheter og det etiske perspektivet? ”Snakker om” barnet og ikke ”med barnet” . Startet med ”du”, men så skifter han over til ”han” i forhold til det å være aggressiv.
Å vurdere den andre. Man bør utøve stor forsiktighet når man vurderer andre personer, særlig også når de er satt i en sårbar situasjon. Blir dette gjort?
Læreren spør: ”Hvilken rett har man til å mene noe om andres barn?” Et annet grep kunne vært at man i stedet forsøkte å involvere barna i å vurdere hvordan klasseromsmiljøet kunne bli bedre.
Det er i sårbarheten og ikke i selvhevdelsen det personlige bånd blir styrket (ibid: 78). Er det bedre å være ydmyk og vise til at man er usikker på. Å spørre om hjelp. Ifølge Løgstrup er det i sårbarheten og ikke i selvhevdelsen blir det personlig bånd styrket. Det eksisterer heller ingen forhold uten påvirkning (Balt: 81).
Kunne læreren snakket mer om hva som er hans utfordringer og hans sårbarhet? Læreren forsøker å innrømme noe av egen svakhet uten at ”den nyutdannede i innledningen sier at dette er uvant”, men kunne kanskje sagt noe mer om at han selv jobber mye med å prøve å få klassen til å fungere godt i timene.
Maktbegrepet hos Løgstrup. Enhver vurdering av et menneske er en tolkning. Kan i prinsippet være en feilvurdering. Alltid åpne opp for at den andre får uttalse seg og vurdere vurderingen.
Læreren inntar ekspertrollen. Må mene noe om gutter og aggresjon og inviterer ikke inn de andre til å gjøre slike vurderinger. Han beholder i stor grad definisjonsmakten i forhold til å komme med vurderinger. Refleksjoner før foreldresamtalen viser at han er opptatt av om læreren har kompetanse til ”å fortelle om hva som er rett og galt”. Dette indikerer at han nok tenker at det er lærerens oppgave å gi vurderinger. Etter hvert som han blir mer erfaren (får mer ballast) vil han kunne gi bedre og mer treffende vurderinger, men det er fortsatt sine vurderinger han skal komme med. Er det riktig å kritisere barn i foreldresamtaler? Læreren sier: ”Jeg har aldri vært på et foreldremøte før. Å skulle fortelle en forelder hva som er rett og galt synes jeg er en helt umulig oppgave” (ca.19.20). Det blir spøkt med at han skal fortelle foreldrene hvordan man skal oppdra barna sine. Dette sier kanskje noe om et litt misforstått syn på rollen om at læreren skal være en slags ekspert som skal fortelle andre (foreldre) hva de konkret bør gjøre. De etiske sider ved det ”det å gi råd” blir allikevel også problematisert. Læreren spør: ”Hvilken rett har man til å mene noe om andres barn?”
Unødig lukkethet som bunner i frykt for konfrontasjon: Kan bli oppfattet som at man er unødig gravende hvis man stiller oppfølgingsspørsmål? (Jmf. Krenkelser av urørlighetssonen).
Eks 1. Jeg synes foreldresamtalen bærer preg av liten utforskning og hyppige skifte av tema. Lærer virker redd for å snakke om sensitive tema og blir unnvikende.
Eks 2. Stiller ledende spørsmål (glemmer at han er en autoritetsperson) og da er det vanskelig å være uenig med de tolkninger som gjøres. Burde kanskje heller startet med åpne spørsmål.
Ukategorisert: Denne modulen har ingen linker tilbake til boken den hører til. Den bør gjøres til en underside av boken den tilhører.