Reflekterende team som veiledningsstrategi

Fra Wikibøker
Gå til: navigasjon, søk
Logo Wikilæreboken i
pedagogisk veiledning
Bidra selv
Videoopplæring
Om wikiboken
Diskusjon

Hva er reflekterende team?[rediger]

Reflekterende team er en behandlingsform som er mye brukt innen familieterapi og psykisk helsevern, men som også er blitt tatt mer i bruk i pedagogisk veiledning. Fremgangsmåten brukes gjerne når det er flere deltakere i terapi. Det reflekterende teamet består ofte av to eller flere terapeuter. Først lar man klientene snakke sammen uforstyrret. Deretter diskuterer det reflekterende teamet det de ser og hører mens klienten hører på. Ved å lytte åpent til hverandres samtaler og samtaler om samtaler kan både behandlere og klienter lettere finne løsninger på problemene.

Bakgrunn og metode[rediger]

Reflekterende team ble utviklet av psykiater Tom Andersen og det såkalte Tromsø-teamet på 1980-tallet. Metoden sprang ut av en misnøye med språket i datidens psykiatripraksis. Misnøyen gjaldt psykiatriens fokus på det patologiske og det som mislyktes. Andersen ville heller utvikle en tilnærming som la stadig større vekt på mellommenneskelig anerkjennelse. Istedet for å lete etter årsaker til symptomer inne i mennesker, burde man heller foksuere på det sosiale systemet. En annen pioner var psykolog Jaakko Seikkula som jobbet med psykotiske pasienter. Fremgangsmåten hans gikk ut på å bytte ut fagspråket med et alminnelig hverdagsspråk som pasientene kunne kjenne seg igjen i og som ble opplevd som mindre farlig. Seikkula la svært stor vekt på åpen dialog mellom pasientene, behandlere og nettverket rundt pasientene.

I et reflekterende team inntar behandlere en posisjon der de faktisk ikke vet svarene, og gjensidig samskaping mellom klienter og terapeuter blir vektlagt. Målet er at pasient og behandler sammen konstruerer en ønsket virkelighet. Man tar avstand fra en ekspertrolle der eksperten stiller seg utenfor klienten som en uavhengig og objektiv observatør. Tanken er at en slik avstand prinsipielt sett ikke er mulig, ettersom terapeuten selv blir en del av systemet og derfor ikke kan være objektiv.

Reflekterende team er på denne måten inspirert av et sosialkonstruksjonistisk perspektiv der man antar at det ikke finnes en objektiv virkelighet. Mening er lokalisert i språket og skapes gjennom språklig utveksling mellom individer. Ordvalg reflekterer ikke bare virkeligheten, men er med på å skape den: «Man vet ikke hva man tenker før man har sagt det». Det å finne en løsning er ikke like viktig som det å være i språket og skape nye forståelser og meninger. Ideen er at klientene selv vil kunne finne løsninger, ved å reflektere over det de selv sier og ved å høre på hva teamet reflekterer over. Gjennom denne prosessen kan klienten bevege seg til nye steder uten at terapeuten har oversikt over hvor veien går. I prosessen blir klienten brakt inn i et annerledes lytteperspektiv hvor han/hun ikke behøver å planlegge svar, men kan ta inn over seg det de andre sier. Forsvaret blir lagt ned, og erstattes av «oppmerksomt nærvær». Andre typiske trekk ved behandlingsformen er vektlegging av det positive og bruk av åpne spørsmål.

Reflekterende team som veiledningsstrategi[rediger]

Reflekterende team blir også brukt som en veiledningsmetode innenfor flere ulike profesjoner. Carson og Birkeland (2009) har forsøkt å tilpasse metoden til bruk i kurs i veiledningspedagogikk. Gjennom tilbakemeldinger fra et reflekterende team får partene i veiledningen muligheten til å utvikle en større forståelse for det som foregår (3-4 studenter). Det reflekterende teamet sitter rundt veileder og veisøker og lytter til veiledningssamtalen som observatører. Veileder, veisøker og teamet kan når som helst stoppe opp og fryse situasjonen. Når det skjer, skal teamet diskutere følgende spørsmål høyt:

  • Hvordan beskrives situasjonen?
  • Hvordan kan man beskrive samtaletemaet i større detalj?
  • Hva skjer dersom veileder gjør noe annet?

Ved hjelp av det reflekterende team kan både veileder og veisøker utvide sin forståelse av veiledningen. Carson og Birkeland (2009:112-115) viser til to eksempler på bruk:

Eksempel I

De fem førskolelærerne i Humlebakken barnehage ønsker å bruke reflekterende team i gruppeveiledningen. Kari er veileder og Anne er veisøker, mens de tre andre utgjør det reflekterende teamet. Anne vil ha veiledning på en foreldresamtale som ikke fungerte så bra. Etter hvert kobler Anne inn det reflekterende teamet. Teamet forteller hva de har sett, og hvordan de forstår og opplever situasjonen. Et medlem sier: "Jeg lurer på om Kari er litt for forsiktig. Hva ville skjedd dersom Kari utfordret Anne?" Kari takker teamet for refleksjonene og deretter fortsetter veiledningen. Etter veiledningen gir både veileder og veisøker uttrykk for at kommentarene fra det reflekterende teamet var nyttige. Kari sier: ”Jeg oppdaget at jeg faktisk er litt redd for å presse veisøker”.

Eksempel II

En klasse med førskolelærerstudenter blir inndelt i tre grupper. Gruppe 1 skal sitte i en sirkel og diskutere et tema. Gruppe 2 får i oppgave å være et reflekterende team. De sitter i en halvsirkel rundt gruppe 1. Gruppe 3 skal kun observere hele prosessen. Temaet som blir diskutert er: Hva kan menn bidra med i barnehagen?

Det oppstår en hissig diskusjon i gruppe 1 der særlig Tom og Mette er veldig engasjerte. Etter en stund sier læreren stopp og lar det reflekterende teamet få kommentere samtalen. En av deltakerne i teamet sier: ”Jeg ser at de fire andre i gruppen ikke sier noe. Jeg lurer på hva som ville skjedd hvis Tom og Mette hadde trukket seg litt tilbake”. Læreren takker teamet. Tom og Mette ler litt fordi de oppdager at de har tatt litt vel mye plass i samtalen.

Når gruppe 1 fortsetter å diskutere, så går det litt tregt i begynnelsen fordi Mette og Tom nå er tause. De andre blir litt usikre, men når Tom kommer med en påstand, blir de andre engasjert og diskusjonen fortsetter. Når diskusjonen er ferdig, kommenterer Gruppe 3 hva de har opplevd. I oppsummeringen med alle gruppene synes de dette var en interessant arbeidsform.

Om metodikken[rediger]

Organisering av roller[rediger]

Et reflekterende team kan benyttes i gruppeveiledning og egner seg godt i alle veiledningens faser (Tveiten, 2008). I begynnelsen av veiledningen bør man avgjøre hvem som skal ha rollen som det reflekterende teamet og veisøker. Teamet kan bestå av to til tre personer som inntar en observatørrolle. Videre vil veileder og veisøker begynne en veiledningsøkt og når det er hensiktsmessig vil veileder stoppe opp og gi ordet til teamet. I utgangspunktet skal teamets medlemmer henvende seg til hverandre, de danner en liten gruppe og kan vende ryggen til veileder og veisøker. Ved behov kan teamet stille spørsmål til veileder og runden kan gjentas flere ganger under veiledningen. (Bang og Heap, 1999)

Veileder styrer bruken av det reflekterende teamet[rediger]

Veileder instruerer ikke bare det reflekterende teamet i forhold til rammene for deres arbeid, men også med tanke på innholdet. Veileder kan stille spørsmål som: «Hva opplever dere er problemet i saken?»

Veileder stopper veiledningssamtalen ved behov[rediger]

Under gjennomføring av veiledningen bør teamet forholde seg til klare regler som veileder styrer, slik at teamet forblir observatører og ikke deltar i selve veiledningen før de får beskjed om det. Veileder kan når som helst stanse samtalen og spørre veisøker om det er greit å koble inn det reflekterende teamet for å høre hva de hører og ser og hvordan de forstår dette. Det vanligste er at veileder kan ta denne avgjørelsen selv, men det er også mulig å spørre veisøker om dette er greit (Bang & Heap 2002). Det kan være flere grunner til at veileder velger å gjøre dette:

  • «Jeg følte meg tom i forhold til hvilke spørsmål jeg skulle stille og hadde behov for en pause fra samtalen med veisøker.
  • Hvis veiledningstemaet sannsynligvis er kjent for mange i det reflekterende team, kan man trekke inn teamet for å la veisøker føle større grad av samhørighet om saken.

Hvordan skal det reflekterende teamet kommunisere?[rediger]

  • Veileder bestemmer når det reflekterende teamet skal snakke. Det er viktig at det reflekterende teamet ikke snakker seg i mellom før de blir koblet inn, men at de hele tiden har fokus på å finne essensen i det veisøker tar opp.
  • Det reflekterende teamet skal ikke gi råd. Det er viktig at teamet ikke gir råd eller evaluerer, men at deres bidrag skal stimulere til økt innsikt.
  • Det reflekterende teamet bidrar til å åpne nye tankebaner. Når teamet snakker seg i mellom får veisøker høre hva de har hørt og hvordan situasjonen kan oppleves og forstås. Da teamet består av mange ulike personer vil dette forhåpentligvis medføre at ulike perspektiver og syn på problemstillingen fremkommer, som igjen kan bidra til økt refleksjon hos den enkelte. Veisøker kan bryte fastlåste tankemønstre og tenke i nye baner. På bakgrunn av dette får veisøker avstand til temaet, og nye muligheter til å vurdere og forstå det bedre. Hensikten med metoden er å stimulere til refleksjon over en utfordring på nye måter(Bang og Heap, 1999).
  • Metoden stimulerer til kollektiv refleksjon (bruk av kollektiv intelligens). Metoden legger til rette for at hele gruppen er aktiv og at alles opplevelse av situasjonen kommer til uttrykk. Bruk av reflekterende team kan være en trening i faglig disiplin, observasjon og lytting for alle parter. På denne måten er dette også en måte å få med flere i gruppearbeidet og den styrker opplevelse av å være med i et arbeidsfellesskap (Bang og Heap, 1999).

Plassering av det reflekterende team i det rommet[rediger]

  • Eksempel: De som ikke skulle bli veiledet, utgjorde det reflekterende teamet. Disse ble instruert i å sette seg litt vekk fra selve veiledningen. Dette ble gjort bevisst for å markere gruppen sin rolle som observatører.

Beskrivelse av arbeidsoppgaver til det reflekterende teamet[rediger]

Teamet kan få utdelt et ark med hva slags rolle det skal ha og hva man skal ha fokus på. Dette bør bli formidlet både skriftlig og muntlig. Et utlevert ark med instrukser inngir ikke til trygghet i seg selv. Man må snakke med gruppen om veiledningsstrategien hvis den er ukjent for alle. En viktig grunn er at det er veldig lett å begynne å gi råd i det reflekterende teamet. Veisøker blir gjerne påvirket av rådgivning, men stimulerer ikke nødvendigvis veisøker til å oppnå større innsikt (Tveiten, 2008).

I hvor stor grad trekker man inn det reflekterende teamet[rediger]

Eksempler på hvor ofte man bruker reflekterende team:

  • Teamet ble derfor trukket inn til sammen tre ganger à 4-5 minutter i løpet av en times veiledning. Dette betød at jeg flere ganger endret situasjonen og aktiverte teamet. Gevinsten for veisøker med det reflekterende teamet var at kommentarene kom tidsmessig nær den situasjonen veisøker var i.

Typiske utfordringer ved bruk av reflekterende team[rediger]

Noen eksempler på utfordringer i reflekterende team

  • En deltaker i det reflekterende team viste tydelig non- verbalt at hun ikke likte situasjonen. Hun var opptatt av å gi råd og ble korrigert av en annen deltaker i forhold til hva teamets oppgave var. I etterkant fortalt hun at mente det ikke ble noen god dynamikk når teamet ikke kunne snakke direkte til veisøker.
  • Veisøker føler seg utrygg fordi så mange skal høre på veiledningssamtalen.
  • Mange forsøker seg på denne type veiledning uten at de har lest om den pedagogiske tenkningen eller hvordan man skal gå frem (Man bør også snakke om samspillsformen)
  • Det reflekterende temaet gir for mye råd.

Se også[rediger]

Kilder[rediger]

  • Andersen, Tom (1994). Reflekterende processer: samtaler og samtaler om samtalerne. København: Dansk psykologisk Forlag.
  • Bang,Susanne og Ken Heap (1999). Skjulte ressurser: om veiledning i grupper. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Carson, Nina og Åsta Birkeland (2009). Veiledning for førskolelærere. Kristiansand: Høgskoleforlaget.
  • Tveiten, Sidsel (2008). Veiledning : mer enn ord. Fagbokforlaget. ISBN: 9788245007374.