Peer Gynt (forkortet og modernisert versjon)/Andre handling/Scene 8

Fra Wikibøker – frie læremidler

ANDRE HANDLING: SCENE 8[rediger]

(En li med store susende løvtrær. Stjerner blinker gjennom løvet. Fugler synger i tretoppene.)

(En grønnkledt kvinne går i lien. Peer Gynt følger etter under alle slags forelskede fakter.)

DEN GRØNNKLEDTE (stanser og snur seg rundt): Er det sant?

PEER (skjærer med fingeren over strupen): Så sant som jeg heter Peer. Så sant som du er en deilig kvinne. Vil du ha meg? Du skal få se hvor snill jeg skal være. Du skal slippe å gjøre husarbeid. Du skal få så mye mat du vil ha. Jeg skal aldri dra deg etter håret.

DEN GRØNNKLEDTE: Ikke slå meg heller?

PEER: Nei, det sku' tatt seg ut. Vi kongssønner slår ikke kvinner og slikt.

DEN GRØNNKLEDTE: Er du kongssønn?

PEER: Ja.

DEN GRØNNKLEDTE: Jeg er Dovre-kongens datter.

PEER: Er du det? Det passer bra.

DEN GRRØNNKLEDTE: Inne i Ronden har faren min slottet sitt.

PEER: Da har mora mi et større, så vidt jeg forstår.

DEN GRØNNKLEDTE: Kjenner du faren min? Han heter Kong Bråse.

PEER: Kjenner du mora mi. Hun heter Dronning Åse.

DEN GRØNNKLEDTE: Når far min er sinna, så sprekker fjellene.

PEER: De raser sammen bare mor min begynner å skjelle.

DEN GRØNNKLEDTE: Faren min kan gjøre hallingkast helt opp til himmelen!

PEER: Min mor kan rafte på magen gjennom strieste elven!

DEN GRØNNKLEDTE: Har du ikke andre klær enn de fillene der?

PEER: Hå, du skulle sett søndagsklærne mine.

DEN GRØNNKLEDTE: Jeg går kledd i gull og silke til hverdags!

PEER: Det ser heller ut som halm og striesekk, det du går kledd i.

DEN GRØNNKLEDTE: Ja, det er en ting du må huske på: Slik er rondefolkets skikk og bruk. Alt vi eier har på en måte to former. Når du kommer hjem i slottet til faren min, så kan det hende at det ser ut som en steinrøys for deg.

PEER: Ja, akkurat sånn er det hos oss også. Alt gullet ser ut for deg som rusk og boss. Og du vil kanskje tro at hver skinnende vindusrute er en bylt av gamle sokker og tøystykker.

DEN GRØNNKLEDTE: Svart ser hvitt ut, og stygt virker vakkert.

PEER: Det store ser smått ut, og skittent virker rent.

DEN GRØNNKLEDTE (kaster seg om halsen på ham): Å, Peer, nå ser jeg at vi to passer sammen!

PEER: Som fot i hose, som hår og kam.

DEN GRØNNKLEDTE: Kom, vil du gifte deg med meg? Jeg var så sur og trist i stad. Nei, en vet aldri hva en får oppleve.

(De stikker av gårde.)