Bokmål: Denne siden er delvis på bokmål, og ikke fullstendig oversatt til nynorsk.

Oppklaring av forvirrande omgrep i elektrisitetslæra[rediger]

Begrep	Forklaring	Forvirrende fordi …	Burde/kunne ha hett:
Sluttet elektrisk krets	En elektrisk krets hvor alle ledningene henger sammen og eventuelle brytere er skrudd på.	Vi har lett for å forbinde ordet «sluttet» med at strømmen har sluttet å gå. Det er det motsatte som er tilfelle.	Sammensluttet elektrisk krets. (Begrepet sluttet er vel egentlig i denne sammenhengen en forkortelse for sammensluttet.)
Åpen elektrisk krets	En elektrisk krets hvor det er et brudd på en (eller flere) av ledningene, slik at strømmen ikke kan gå.	Ordet «åpen» kan få oss til å tro at det er åpnet opp for at strømmen kan gå. Det er i virkeligheten ledningskretsen som er åpnet opp, i betydningen at en eller flere ledninger er løsnet eller at en kontakt/bryter er skrudd av.	Brutt elektrisk krets. Manglende kontakt mellom ledninger.
Strømstyrke	Forteller hvor mange elektroner som farer gjennom ledningen. Strømstyrke er et mål for antallet elektroner som passerer et tverrsnitt av ledningen per sekund. (Se figur F2-13, s. 113.)	Begrepet «strømstyrke» sier ingen ting om hvor sterke elektronene er, bare hvor mange de er. (Eks. en strømstyrke på 1 A fra stikkkontakten i veggen er mye sterkere enn en strømstyrke på 1 A fra et lommelyktbatteri.)	Elektronmengde (antall elektroner per sekund), strømmengde, elektronstrømfrekvens
Elektrisk spenning	Forteller hvor mye energi det er i hvert enkelt elektron, altså hvor mye styrke det er i for eksempel et batteri eller en stikkontakt.	Ikke forvirrende i seg selv, men sammen med begrepet strømstyrke som ikke direkte har noe med styrke å gjøre, blir det forvirrende.	Det passer bra at det heter spenning, for det er et dekkende begrep, hvis vi for eksempel sammenligner med spenning i en stålfjær eller en buestreng. Men det kunne også gjerne ha hett elektrisk styrke eller elektrisk kraftnivå.

Dette er også forvirrende:[rediger]

Elektronene i en sluttet strømkrets flytter seg fra minus (-) mot pluss (+). Dette kan vi kalle elektronstrømretningen [svart prikkete pil]. Men vi sier at strømretningen går fra pluss til minus [grå tjukk pil]. I virkeligheten er det ingenting som flytter seg i den grå pilens retning. Vi har altså begrepene elektronstrømretning, som er den veien elektronene i virkeligheten flytter seg, og strømretning. Det siste er ikke noe som eksisterer i virkeligheten, men en misforståelse fra flere hundre år tilbake, som verden ikke har våget eller tatt bryet med å rette opp, og som derfor skoleelever (og lærere) må slite med. Misforståinga skuldast den vidgjetne Benjamin Franklin.

Likning[rediger]

Elektrisk spenning, strømstyrke og elektrisk motstand kan sammenlignes med elever i et klasserom:

Spenningen er hvor lyst eller vilje elevene har til å komme seg ut. Høy spenning = sterk vilje til å gå ut.
Motstanden er hvor trang utgangen (døren) er. Høy motstand = trang utgang.
Strømstyrken er hvor mange elever som faktisk passerer dørstokken per sekund.
(Energi-innholdet i klasserommet er hvor mange elever det er i klasserommet ganget med hvor stor lyst de har til å komme seg ut.)
(Effekten er antallet elever som går over dørstokken per sekund ganget med lysten deres.)

NB! I en elektrisk krets er det slik at alle elektronene har like liten eller like stor “lyst” til å flytte på seg. Hvis ett elektron har mer “lyst” enn de andre, vil denne “lysten” fordele seg jevnt utover mellom alle elektronene. Vi må tenke oss i dette eksempelet at det samme gjelder for elever.