IKT i utdanning/IKT og studieteknikk
Fra Wikibøker – frie læremidler
Innhold |
[rediger] Innledning
For studenter med lese- og skrivevansker kan det være vanskelig, og til tider helt umulig å skrive av fra tavla eller lysark, samtidig som man skal få med seg hva læreren sier. Et godt hjelpemiddel kan være bruk av datamaskin. Det som er viktig er at læreren eller foreleseren er bevist på å fremmheve de viktigst ordene. Disse nøkkelordene kan da studenten få notert ned på dataen, og dette kan være et godt utgangspunkt for videre atbeid med temaet. Det kan også være lurt å lage en tabell med to eller flere kolonner. Et "nøkkelord/forklaringsskjema". Man skriver da ned nøkkelordene i den ene kolonnen, og skriver forklaring eller ekstra notater og eksempler i den andre kolonnen enten i løpet av timen eller etter timen. Da har man et oversiktlig og nyttig notat. Et annet godt hjelpemiddel kan være å lage et strukturert tankekart. Man slipper da å skrive setninger, det jolder kun med korte ord. Enda enklere kan det være å sette inn bilder fra for eksempel klipparkivet. Har man et oversiktlig og strukturert tankekart kan dette danne utgangspunkt for et skriftlig arbeid. Man kan da skrive ned et notat når man har litt bedre tid. På denne måten får man med seg innholdet i forelesningen, og man har et notat som man kan bruke til videre arbeid.
[rediger] Digitale tankekart
Ved bruk av IKT til studieteknikk er det viktig å sørge for at teknologien ikke blir et hinder. Bruken av tankekart kan i svært mange tilfeller fungere effektivt når det gjelder studieteknikk.
Ved å lage tankekart digitalt har man mulighet til enkelt å gjøre endringer, legge til bilder og dele produktet med andre.
Det finnes i dag flere digitale tankekart på markedet, og hva man velger avhenger av brukeren og bruken.
Som med de fleste andre arbeidsmetoder er det viktig med god veiledning fra en kompetent lærer. Ved bruk av digitale tankekart bør lærer hjelpe eleven til å bli bevisst på hvilken informasjon eleven er ute etter, og hvordan eleven bør arbeide for å strukturere det innhentende stoffet. For en elev på grunnskolen som for eksempel arbeider med et prosjekt om fugler,kan det være vanskelig å vite hvilken informasjon som er den mest sentrale, og derfor bør få plassen i midten av tankekartet. Lærer må bevisstgjøre eleven i hva han eller hun er ute etter å finne ut, og hvordan denne informasjonen kan innhentes. Hvilke nettsider skal eleven benytte seg av? Her bør man i forkant ha snakket med elevene om hvilke nettsider som ses på som seriøse og korrekte, og hvilke man bør holde seg unna. Det kan være veldig greit om klassen har som standard å ta utgangspunkt i et begrenset antall nettsider, som alle inneholder nok tverrfaglig informasjon til at elevene kan holde seg innenfor disse kildene.
Det å gjøre elevene bevisste på ulike søkestrategier kan bidra til å effektivisere elven ene underveis i arbeidet, samt gi læreren mer kontroll, og mindre underveis-arbeid under arbeidsprosessen .
[rediger] Tekstbehandling som notatteknikk
Stadig flere klasserom tar i bruk datamaskinen som verktøy for lærer, og flere skoler disponerer datamaskiner til elevene. I tillegg blir det flere steder oppfordret til å ta med den bærbare datamaskinen på skolen, og benytte tekstbehandlingsprogrammer som notatskriving.
Denne metoden kan ha flere fordeler. Ved bruk av et tekstbehandlingprogram har du i større grad muligheten til å rette opp feil, tilføye tekst i allerede nedskrevne avsnitt, samt det å fjerne urelevant tekst.
Her er det en god idé å på forhånd ha brukt tid med klassen til å lære seg de grunnleggende funksjonene i tekstbehandlingsprogrammet, hurtigtaster og metoder for rask skriving. Når det gjelder hurtigtaster anbefales det å lære seg følgende:
- Ctrl+C = Copy/Kopier
- Ctrl+X = Klipp ut
- Ctrl+V = Lim inn
- Ctrl+A = Merk alt
- Ctrl+Z = Angre
- Ctrl+S = Lagre
Overnevnte tegnkombinasjoner lar seg enkelt gjennomføre med en hånd, da alle tastene er i nærheten av hverandre. På den måten effektiviseres og forenkles arbeidet for elevene.
Som på så mange andre undervisningsmetoder finner vi også her ulemper/problemer som kan oppstå, og som man må ta hensyn til og være forberedt på. Det er ofte vanskelig for lærer å ha fullstendig oversikt over hva elevene faktisk foretar seg bak skjermene sine. Med knappe ressurser fra skolens side, har man ofte ikke mer enn en lærer i klassen, noe som gjør det vanskelig å ha alltid ha kontroll på alle elevene. Datamaskinene kan, i noen tilfeller, virke mer som en distraksjon enn et hjelpemiddel for elevene. Med fristelser og tilbehør som spill og Internett er det fort gjort å la tankene og musepekeren vandre andre steder enn der læreren vil at eleven skal ha fokuset. Slike overnevnte episoder kan løses med enkle tiltak. Dersom det er snakk om skolepc-er, er det mulig å på forhånd sette opp pc-ene slik at applikasjoner som spill og tilbehør, samt at nettilgangen er fjernet. Dette lar seg naturlig nok vanskelig gjennomføre dersom det er snakk om privateide pc-er, men også her er det mulig å få til en avtale med foreldrene og elevene selv.
Tekstbehandling som metode for notatteknikk anbefales kun dersom samtlige elever i klasserommet har tilgang på egen pc. Det blir nytteløst å sitte flere sammen ved hver pc, selv om dette kan være en god løsning når det gjelder annen bruk av pc i undervisningen. Det at det kun er noen elever i klasserommet som bruker pc kan også virke mot sin hensikt. Her kan fokuset på de med pc bli for stort, noe som igjen kan føre til ukonsentrasjon for alle parter. En lysende pc-skjerm blir et lokkende blikkfang i et klasserom, og kan ødelegge for de elevene som sitter med papir og blyant. Det optimale er at hver og en elev har sin egen bærbare pc som er satt opp til undervisningssammenheng.
[rediger] Bruk av skannepenn
C-penn er en skannepenn som er utviklet for å hjelpe barn og voksne med dysleksi eller andre lese- og skrivevansker. Formålet er å hjelpe mennesker med å lese tekster i aviser eller bøker. En forutsetning for at C-pennen skal fungere er at bokstavene i teksten er trykket. Den fungerer altså ikke på håndskrevne tekster. En C-penn er liten og lett, og fungerer som en skanner. Man holder den i hånden akkurat som en blyant og drar den over den teksten man ønsker å skanne inn på datamaskinen. Ved hjelp av ”Taleboka med WordSpeaker” kan man få opplest denne teksten i Word. Dette fungerer også på andre språk enn norsk. Men hvis man har skannet inn tyske eller engelske tekster og ønsker dette opplest, må man kjøpe de tyske eller engelske ”stemmen” hver for seg for at dette skal fungere. Tekster som er skannet inn kan også kopieres over til Word og redigeres slik man måtte ønske.
C-penn for studenter:
Hvordan kan studenter som verken har dysleksi eller andre lese- og skrivevansker benytte seg av denne C-pennen? Studenter har gjerne flere tusen sider med pensum som skal leses. Erfaringsmessig er ikke alle disse sidene like viktige eller relevante i forhold til eksamen. Gjerne er det slik at enkelte avsnitt eller kanskje også enkelte setninger er veldig viktige mens mesteparten er kjent fra før, eller rett og slett urelevant. Den vanlige måten er jo å markere disse setningene med gul, rød, rosa eller grønn overstrykspenn, eller for de som går dypere til verks - skriver referat fra hele boka. Ved å benytte en C-penn til å skanne de viktigste avsnittene eller setningene i læreboka, kan du på en enkel måte samle relevant stoff samt få en kort og konkret tekst å jobbe med. Man kan da også redigere denne teksten slik man ønsker å ha det, og man kan legge til egen tekst. Åpenbart er det å anbefale og lese gjennom hele pensum, men ved å bruk av C-pennen kan man på en lett måte lage relevante referater som er enkle å jobbe med.
Som nevnt tidligere kan tekstene også bli lest opp for deg hvis du ønsker det. For å benytte seg av denne muligheten trenger man et tilleggsprogram. Men for de som ønsker å ta det fullt ut, kan man videre lagre denne opplesningen som en mp3 fil og legge den inn på I pod´en. Spennende studieteknikk!
C-penn på flere områder:
De fleste bruker nettbank i dag. For å betale en regning på nettbank må man skrive inn kontonummer og et kid.nummer, ofte lange kid.nummer. C-pennen skanner lett inn dette nummeret. Du trenger faktisk ikke å dobbeltsjekke nummeret.
[rediger] Trenger man internetttilkobling i undervisningen?
Et godt eksempel på læringsutbyttet en kan få, av kreativ bruk av verktøyprogram, er Arne Trageton og hans modell for IKT i lese- og skriveopplæringen. Tragetons forskning viser til, blant annet flere titalls filmer og 7500 tekster som skal kunne dokumentere at hans metode "å skrive seg til lesing" har hatt god læringseffekt. Det oppsiktsvekkende med dette prosjektet er at kravet til utstyr og IKT-kompetanse er lite. Maskinene som ble brukt i prosjektet var utrangerte datamaskiner med tekstbehandlingsprogram som eneste innhold. Ved å bruke tekstbehandlingsprogram er bokstavene allerede tilstede, og barna kan lage tekster selv uten å kunne bokstaver. Tekstene kan være skrevet i ”hemmelig skrift”, og er gjenstand for analyse etterpå. Denne tekstgjennomgangen gir muligheter for differensiering da eleven går gjennom teksten ut fra sitt nivå. Eleven kan jakte på bokstaver, konsonanter, ord, og setninger alt etter elevens forutsetning. Det at man jobber to og to, og samtidig deltar i fellesskapet setter også dette i et sosiokonstruktivistisk perspektiv. Å få bidra i klassefellesskapet og være med å skape noe, blir en umiddelbar belønning og styrker motivasjon og lærelyst.
Det er altså ingen ting i veien for at man kan lage presentasjoner, bruke verktøyprogram, lage filmer, skape tekster (POS - prosessorientert skriving), med mer, uten at det krever internett. Det kan, noen ganger, tvert imot være en fordel at man ikke har tilgang til internett slik at elevene ikke lar seg distrahere. Uten internett slipper man også å ”overvåke” elevene, og vil kunne rette oppmerksomheten mot den faglige delen av undervisningen.
[rediger] Kilder
- Trageton, Arne: Å skrive seg til lesing - IKT i småskolen (2003), Universitetsforlaget.
