IKT i utdanning/IKT og skoleutvikling/sakte revolusjon

Fra Wikibøker – frie læremidler

[rediger] Modellen om en sakte revolusjon – ”endring skjer sakte”

En av de som har vært opptatt av teknologideterminisme i skolefeltet er den kjente amerikanske forskeren Larry Cuban. Cuban har hevdet at flere ulike interessegrupper nå samarbeider for å få skolen til å bruke mer datamaskiner. Denne svært mektige «ad hoc»-koalisjonen består av alt fra idealister og offentlig ansatte til kommersielle aktører som ville selge utstyr og software til skolen. De ser for seg en elektronisk revolusjon av klasserommets undervisningspraksis. Målet er å gjøre tradisjonell lærerstyrt undervisning mer elevsentrert. I tillegg tror de datamaskinen kan gjøre undervisningen mer effektiv. Bedre tilgang til informasjon vil føre til at elevene tilegner seg mer kunnskap på kortere tid. Både politikere, byråkrater, lærerutdannere og kommersielle aktører har omfavnet denne tenkningen når de har ønsket å modernisere skolen gjennom ny teknologi (Cuban 2001).

Cuban mener koalisjonen benytter seg av en tankemodell for implementering av teknologi som han kaller modellen om en sakte revolusjon. Modellen, som bygger på teknologideterminisme, er en av tre ulike tankemodeller som Cuban beskriver i sin bok Oversold and underused fra 2001. Ifølge Cuban har denne tankemodellen dominert den offentlig IKT-politikken siden 1990-tallet (ibid).

Modellen tar utgangspunkt i at små teknologiske forandringer i skolen gradvis vil bli større og til slutt vil teknologien endre måten lærerne underviser på. Vi er bare ved begynnelsen av en lang revolusjon som vil føre til at lærerne i bred skala integrerer avansert informasjonsteknologi i klassromsundervisningen. Forbedret infrastruktur i skolen utgjør tidlige tegn på de store forandringer som vil komme. Det vil ta flere tiår før teknologien blir brukt daglig i klasseromsundervisningen. Årsaken er at det er en tidsavstand mellom tidspunktet for selve oppfinnelsen og dens kommersielle anvendelse. Et eksempel er oppfinnelsen av elektrisitet. Teknologien som var nødvendig for kommersiell bruk var klar allerede på 1880-tallet, men det var ikke før på 1920-tallet at bedrifter begynte å ta i bruk elektriske dynamoer. Det skulle også ta mer enn et halvt århundre før flertallet av reisende foretrakk flyreiser fremfor togreiser.

Ifølge Cuban er det lett å tenke seg at teknologiske forandringer i skolen tar mye lenger tid fordi skolen er offentlig regulert og ikke profittorientert. For eksempel tok det tiår før flertallet av lærere brukte overheadprosjektør i undervisningen. Tilhengerne av modellen om en sakte revolusjon som tankemodell tror innføringen av datamaskiner i skolen vil skje mye på samme måte som med overheaden. Forklaringen er særlig tiltalende for de som tror teknologisk fremgang er uungåelig. Barn som er vant med å bruke datamaskin hjemme, vil etterhvert presse foreldre og lærere til å bruke mer data på skolen. Teknologisk fremgang vil til slutt også endre den konservative skoleinstitusjonen (ibid).

Et viktig poeng med denne tankemodellen er at man antar at teknologibruken vil føre til at undervisningen skifter fra en dominerende lærersentert tilnærming til en mer elevsentrert tilnærming. Den lille gruppen av lærere som allerede driver med en elevsentert undervisningspraksis er i fronten av en bevegelse som vil føre til at alle klasserom blir teknologirike steder. Problemet i dag er at bedre tilgang til maskiner ennå ikke har ført til en mer elevsentrert undervisning. Tilhengerne av en sakte revolusjon vil allikevel hevde at det er for tidlig å påstå at investeringen av IKT i skolen er mislykket. Etter hvert som utstyret i skolen blir bedre vil flere og flere lærere bli seriøse brukere av IKT i klasserommet. Når brukerne er blitt tilstrekkelig mange, vil denne gruppens kraft dra med seg resten av lærerne inn i datateknologiens verden. Tankemodellen bygger på et resonnement om at så lenge man sikrer bedre utstyr, mer trening og tilstrekkelig teknisk støtte, så vil antallet brukere øke. Lite bruk skyldes først og fremst at man har begrenset tilgang i klasserommet. Først når lærerne har 4-6 maskiner og et variert utvalg av digitale læringsressurser, vil det skje grunnleggende endringer (ibid).

De politiske konsekvensene av denne tankemodellen blir at man bør tilskynde prosessen med å gjøre datamaskiner tilgjengelig i klasserommene. Man bør hjelpe lærerne med å gjøre noe nå som de uansett kommer til å gjøre i løpet av nær fremtid. Dette krever at man satser på kompetanseutvikling av lærerne, oppgradering av utstyr og utvikling av IT-støttefunksjoner. I tillegg bør det investeres mer i utviklingen av digitale læringsressurser (ibid).

En revolusjonstenkning legger også føringer for forskningen. Det blir mest interessant å forske på hva pioneerene gjør. Når revolusjonen er uungåelig, bør man studere hva som skjer i fremtidsskolene slik at skolene som ligger bak kan lære av de som ligger foran. Nedenfor følger en oppsummering av kjennetegn ved modelltenkningen:

Modellen om en sakte revolusjon

• Endring foregår ved at små forandringer sakte blir større.
• Alltid avstand i tid mellom tidspunkt for oppfinnelse og dens kommersielle anvendelse.
• Teknologioptimisme ved at teknologisk fremgang er uungåelig.
• Data vil sprenge vei for en ny skoleorganisasjon og pedagogikk i undervisningen. (katalysatorfunksjon).
• Lite bruk skyldes først og fremst lite ressurser (utstyr, kompetanse og IT-støtte).
• Bruk av IKT i undervisningen fører til en mer elevsentrert undervisningspraksis.
• For tidlig å evaluere verdien av databruk fordi revolusjonen bare såvidt har begynt.
• Forskningen bør konsentrere seg om å studere revolusjonsfronten (banebrytende IKT-skoler)
• Revolusjonen er uungåelig. Man bør derfor øke endringstakten. Mer og bedre utstyr og «kompetanseutvikling av lærere» er gode katalysatorer
• All bruk av datateknologi er bra for revolusjonen. Generell bruk av IKT i undervisningen er derfor i seg selv en god kvalitetsindikator.