IKT i utdanning/Grunnleggende digitale ferdigheter

Fra Wikibøker – frie læremidler

Gå til: navigasjon, søk

Innhold

[rediger] Hva er grunnleggende digitale ferdigheter?

Digital kompetanse vil for det første kunne inkludere det man kan kalle grunnleggende ferdigheter. Mitt inntrykk er at dette for mange handler om programvareferdigheter. Erstad (2005: 132-133) viser for eksempel til at slike ferdigheter inkluderer det å kunne åpne programvare, sortere informasjon på datamaskinen og bruke programvare. I tillegg til dette er det kommer informasjonssøk, skape og lagre informasjon, og hente inn tekster ved hjelp av digitale verktøy.For å kunne utføre grunnleggende ferdigheter må elevene ha tilgang til digitale verktøy som datamaskiner(PC), prosjektor, Internett m.m. Elevene må kunne logge seg på, lage mapper, sende mail, surfe rundt på Internett.


Tradisjonelt har grunnleggende digitale ferdigheter vært sterkt knyttet til opplæring i kontorprogramvare som tekstbehandling, regneark osv. Ofte en generell opplæring i programegenskaper uten at dette settes i sammenheng med undervisningskonteksten. Et eksempel på dette er LærerIKT. Den store satsningen på etter- og videreutdanning av lærere i IKT.


Den dynamiske utviklingen gjør dette fagområdet spesielt på den måten at man lett faller ut hvis man ikke jobber med det jevnlig. Bruk av utstyr og pedagogisk programvare krever også en viss teknisk forståelse, og visse grunnleggende ferdigheter. Frustrasjonen og maktesløsheten man opplever av å ikke mestre bruk av dataprogrammer, fremstår for mange lærere i større grad enn i andre situasjoner. Grunnen til dette er at det ofte er enkle grep som skal til for å komme videre, noe som fort kan fremkalle udugelighetsfølelse når man får veiledning.


Opplæring i grunnleggede ferdigheter reiser også en rekke prinsipielle spørsmål som nesten ikke blir diskutert. Man kunne for eksempel i større grad diskutert hvilke spesifikke program elever og lærere bør lære seg å bruke. Det ser ut til å være enighet om at man bør lære seg verktøyprogram, men her er utvalget stort. Bør for eksempel elever få opplæring i lydprogram, musikkredigeringsprogram og videoredigeringsprogram? I hvilken grad bør man satse på gratis programvare i forhold til kommersiell programvare? I dag er programvaren man bruker i skolen gjerne valgt ut av kommunen på forhånd. De har gjerne installert en standardpakke på alle PCer. Ofte har ikke lærere og elever lov til å laste ned programvare selv. Kommunen må godkjenne programmet. Resultatet kan bli at det er kommunens administrasjon som i realiteten bestemmer hva man legger i grunnleggende ferdigheter.


Man må heller ikke glemme at bruk av datamaskiner krever ferdigheter i å skrive rimelig raskt på tastatur. Elever med lite tastaturtrening vil ha problemer med å skrive tekst raskt nok. Når eksamen i fremtiden skal gjennomføres på PC, blir det en forutsetning at alle elever har slike ferdigheter


Et annet spørsmål er hvordan man definerer programvareferdigheter. Mye programvareopplæring ser ut til å ha foregått som tradisjonell ferdighetsopplæring basert på enkle repetisjonsstrategier. Opplæringen baserer seg på å gi en innføring i hvilke taster man skal trykke på for å utføre bestemte operasjoner i programmet. Faren med dette er at elevene blir lite selvstendige i håndteringen av programmet. I mange program kan man også gjøre samme operasjon på flere forskjellige måter (for eksempel ved bruk av hurtigtaster, ikoner, eller «nedslippsmeny»). I databasert arbeid oppstår ofte uforutsette problemer, og det er derfor viktig at elevene også øver seg på å løse problemer selv heller enn bare å spørre om hjelp. Fordi programmer blir videreutviklet i nye versjoner, bør man lære seg å kunne sette seg inn i nye sider ved en programvare på egen hånd. Spørsmålet er dermed om grunnleggende programvareferdigheter bør handle om å kunne beherske bruken av spesifikke program, eller om det heller bør handler om å utvikle evne til lære seg å bruke ny programvare på en selvstendig måte (Baltzersen 2007:14-15).

[rediger] Eksempler

[rediger] Å lære seg å bruke et presentasjonsprogram

Presentasjonsprogram (for eksempel Power Point) kan brukes til mye forskjellig i skolen.

Pedagogisk bruk av IKT

Det som er bra med dette multimediaverktøyet er at det kan brukes som en ressurs i så å si alle fag på skolen. Med dette verktøyet kan du presentere lærestoff og temaer ved å bruke av illustrasjoner, diagrammer, videoer osv. Dette kan være med på å klargjøre et tema. Hvis brukt riktig, kan en lysbildefremvisning også virke vesentlig mer fengende enn bruk av tekst på overhead. Mye "kjedelig stoff" kan bli mer interessant dersom man legger til noen bilder, farger, lyder, animasjoner eller videoer. Riktig bruk av verktøyet kan bidra til å øke elevenes motivasjon, oppmerksomhet og inspirasjon. En grunn er at en multimediefremstilling av et tema bidrar til større variasjon i undervisningen. Lærerne kan enten velge å presentere ting selv i undervisningen eller så kan elevene lage sine egne presentasjoner.På denne måten vil elevene lære seg å stå foran en forsamling og presentere arbeidet sitt på en annen måte enn å bare lese opp det de har skrevet på et ark.

Her følger noen praktiske eksempler på hvordan man kan bruke et presentasjonsprogram i skolen:

  • Klassen har vært på en klassetur som de sammen skal gå igjennom. I stedet for at elevene skriver en evaluering av turen, kan de lage en lysbildepresentasjon for klassen. Her kan de legge til bilder fra turen, eventuelt videoer samtidig som de får fram sin evaluering i tekstform. Dette er mye mer inspirerende for elever enn om de bare skulle levert inn noen A4 sider med tekst.
  • En lysbildefremvisning vil kunne egne seg hvis man for eksempel underviser i historie. Historietimer kan være kjedelig for mange elever (utenom de spesielt interesserte). Hvis man da tar i bruk programmet, vil man forhåpentligvis kunne fenge en mye større del av klassen. Man kan plukke ut relevante bilder som man knytter til årstall og litt tekst. Man finner mye bra bilder på internett som man kan benytte seg av. Hvis undervisningen handler om 2.verdenskrig og man vil lage en presentasjon om dette, vil det være lettere for elevene å se for seg hendelsene hvis man knytter bilder til fortellingen. Læreren kan da knytte bilder til aktuelle politiske ledere, steder, våpen som ble brukt osv. Hvis man i tillegg legger inn en liten filmsnutt vil alt dette være med på å trekke oppmerksomheten til elevene. Ofte er det slik at elevene tenker og gjør andre ting mens læreren står der fremme og snakker, mens med en slik presentasjon vil blikkene være rettet på riktig sted i hvert fall. Da kan man nesten ikke unngå å få med seg noe lærestoff. Her er en lenke til et konkret eksempel på en lysbildepresentasjon fra første verdenskrig. Denne presentasjonen kan brukes som en illustrasjon for hvordan elever skal gjennomføre et elevprosjekt der temaet er historie. Deretter kan elevene lage en lignende lysbildepresentasjon og vise den fram for klassen.
  • Det er ideelt å bruke lysbildepresentasjoner i elevprosjekter. Her er det liten tvil om at elevene vil synes at det er mye mer underholdende å overvære hverandres presentasjoner hvis de blir gjort med dette multimediaverktøyet. Jeg vil påstå at det blir morsommere å presentere prosjektet samtidig som det blir lettere å følge med på presentasjonen for medelever. Læreren kan og bør kreve en skriftlig innlevering ved siden av presentasjonen med tanke på at oppgaven skal være utdypende, men det viktigste og mest relevante kan tas med ved å bruke lysbildeverktøyet. Elevene vil også lære seg en viktig egenskap ved bruk av dette programmet. De vil lære seg å skrive korte setninger som omfatter et større tema som de kan utdype muntlig mens teksten og eventuelt et bilde vises på skjermen. Her er et eksempel på en lysbildepresentasjon laget i PowerPoint. Temaet er klima og miljøpåvirkning og her ser vi et godt eksempel på hvor nyttig PowerPoint kan være når vi skal legge fram bilder og grafer.

[rediger] Bruk av Smartboard i undervisning

Bør det å kunne bruke Smartboard inngå som en grunnleggende digital ferdighet for lærere?


[rediger] Hva er Smartboard?

Ved flere og flere skoler blir den gamle krittavla byttet ut med en elektronisk Smartboard.

Pedagogisk bruk av IKT

Denne tavla er ment til å kunne kombinere den tradisjonelle, og den ny elektroniske undervisningen i form av bruk av data, eller IKT som er det begrepet som oftest benyttes. For å kunne benytte en slik tavle trenger man en PC som kan kobles til en Projektor. Tavlen kobles opp i mot PC, med program og drivere som kan kommunisere med [Smartboarden]. Smartboarden er trykkfølsom og vil derfor kunne betjenes ved fysisk berøring, samt at man kan bruke elektroniske penner eller tusjer til å skrive på tavlen. Det brukes også en elektronisk svamp som man kan viske bort det man har skrevet på samme måte som på en kritt- eller tusjtavle (kalt hviteboard). Dette fører til at man faktisk kan bruke det som en tradisjonell tavle. For å summere på en enkel måte kan vi si at, på en Smartboard kan vi:

  • I stedet for å bruke mus og tastatur, berører man tavla direkte.
  • Skrive for hånd eller få et skjermtastatur opp på tavlebildet, og trykke på tastene på tavla.
  • I en rekke programmer kan man gjøre notater.
  • Endringene kan lagres.
  • Tegne i flere farger.
  • Man kan skrive og markere oppå for eksempel en video, lysbildepresentasjon osv.
  • Flytte rundt på tekst og bilder

Dette er bare noen av funksjonene til en Smartboard (Karlsen, 2006). Ut i fra dette kan vi se at den kanskje i nærfremtid erstatter det utstyret som vi er kjent med i dag, nemlig krittavla og hviteboarden, flippover og lerret. Den kan i tillegg til å erstatte, spare plass og gjøre rom for annet utstyr. David Martin, gründer og toppsjef i Smart Tecnologies, presenterte den første interaktive tavla på en lokal datamesse i Kanada, så tidlig som i 1991. Da den ble vist ved Commdex-messen senere det året fattet Intel interesse og investerte i firmaet. Det har blitt flere generasjoner av denne tavla siden den gang, og utviklingen fortsetter. I 2005 hadde den sjette generasjonen av tavla på markedet (Rossen,2005).

[rediger] Program- og maskinvare

Systemkrav for Windows Pentium® 150 MHz prosessor (Pentium II prosessor eller nyere anbefales) • 48 MB RAM (128 MB anbefales) • Windows 98 eller nyere • 110 MB ledig harddiskplass for komplett installasjon

Pedagogisk bruk av IKT
Pedagogisk bruk av IKT

Systemkrav for Mac OS 350 MHz prosessor • 256 MB RAM • Mac OS X (versjon 10.1 eller nyere) • 110 MB ledig harddiskplass for komplett installasjon • OBS: andre versjoner av SMART Board software er tilgjengelig for UNIX® og Linux® og tidligere versjoner av Windows og Mac OS. Interactive Norway, 2005

Har man litt bakgrunnskunnskap om maskinvare og programvare, kan man lett fastslå at det ikke kreves nye og moderne maskiner, eller programmer for å benytte dette verktøyet. Det finnes egne programmer spesifikt rettet mot Smartboard og i tillegg finnes det flere undervisningsopplegg tilgjengelig på nett.


[rediger] Bruk i skolen

Bruken av tavla begynner og bli utbredt i den norske skolen, og tilbakemeldinger fra lærere er nok noe differensiert. Denne tavla kan i utgangspunktet engasjere elever til deltakelse hvis det legges til rette for deltakelse og engasjement. Det som har blitt fortalt av lærere som benytter denne tavla i undervisningen, er at de alle fleste elevene synes der er morsomt og delta i undervisningen og at de mer en gjerne kommer opp til tavla for å vise.

Pedagogisk bruk av IKT

Dette gjelder også de som normalt ikke ønsker å skrive på den tradisjonelle tavla. Ved at de kan dra og flytte rundt på bilder og tekst, samt tegne og skrive har inspirert elevene til en mer aktiv undervisning. Dette kan bidra til å hjelpe slik at de mer taktile elevene også kan få i en litt større grad utløp for sitt berøringsbehov. I det hele tatt vil man ha et mer bevegelig klasserom, hvor fokus ofte skal forbinde innlæringen ved lek og spill. Det er laget en rekke ”spill” innen de forskjellige skolefagene. Disse kan stimulere de auditive, visuelle, taktile og kinestetiske følelser ved at eleven deltar aktivt og får presenter lærestoff på flere måter. Fokuset på slik type læringsstil er fortiden et aktuelt tema i skole (Strandkleiv, 2005). Eksempel av bruk av Smartboard kan sees [her]. Det vil også være noen lærere som mener at bruk av Smartboard ikke er noe godt verktøy da dette medfører for mye bevegelser i rommet. Dette kan være forstyrrende og kan derfor skape unødig uro i undervisningen. Andre mener det krever så mye kunnskap i bruk at det vil være utilstrekkelig og gjennomføre. Læringsutbyttet i forhold til tradisjonell undervisning vil ikke ha stor nok fortjening, til at man bør satse på en slik investering i form av tid og resurser. På den annen side finnes det norske nettsteder hvo man kan laste ned eller opp ferdige undervisningsopplegg for Smartboarden, noen av disse drives av og for lærere/forelesere. Fordelen med dette er at man da slipper ”å finne opp hjulet på nytt” hver gang, og kan derfor spare tid og krefter til bruk på andre arenaer. Nettstedet www.smartskole.no drives på den overnevnte måte, og de har resurser som kontrollerer alt materiale for feil og upassende innhold før de legger opplegg for fritt bruk i undervisning. Det er derimot opplasters ansvar at regler for opphavsrett i innholdet følges.

[rediger] Flere filmklipp med bruk av Smartboard


[rediger] Kilder

  • Baltzersen, Rolf K (2007). IKT - mirakelkur eller tynn suppe? En kritisk analyse av sentrale teknologibegreper innenfor skolefeltet Halden: Høgskolen i Østfold (HiØ. Rapport. 2007:9) Rapport (lesedato 270807)
  • Erstad, O. (2005): Digital kompetanse i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.
Hentet fra «http://no.wikibooks.org/wiki/IKT_i_utdanning/Grunnleggende_digitale_ferdigheter»
Personlige verktøy
Opprett en bok
  • Legg til wikiside
  • Hjelp for samlinger