IKT i utdanning/Digitale læremidler

Hva er et digitalt læremiddel

Internett har blitt allemannseie, og bruk av datamaskiner er ment å skulle være en integrert del av skolehverdagen. Lærebokforlagene har de siste årene utviklet nettsider med oppgaver og ekstra informasjon tett knyttet opp mot de aktuelle lærebøkene. Det finnes knapt en lærebok som ikke har et nettsted knyttet til bøkene. Men er alle disse digitale læremidlene like gode? Og hva er det som kjennetegner et godt digitalt læremiddel? På denne siden blir noe av denne problematikken behandlet.

Barns nett- og mediehverdag er i høy grad preget av tekster som i tillegg til skrift kan inneholde både visuelle og dynamiske elementer, det være seg dataspill, tv-programmer, msn, tekst- og bildemeldinger eller Facebook. På samme måte kan også lærebøker og digitale læremidler omfatte både skriftspråk, bilder, illustrasjoner, grafer og tabeller, men langt fra alle digitale læringsressurser utnytter muligheten til å kombinere disse elementene. Et kriterium for å vurdere læringsressurser kan nettopp være hvordan ulike visuelle og dynamiske elementer tas i bruk for å engasjere og motivere elevene faglig. I tillegg kan man undersøke hvordan elementer som lyd, video, animasjoner og simuleringer utnyttes på en hensiktsmessig og relevant måte.

Sidestrukturen i et digitalt læremiddel

Når man skal vurdere hvor funksjonell en nettressurs er, må man også ta hensyn til hvordan sidene er strukturert. Nettsider kan bestå av flere sider som er linket sammen. Dette kalles for hypertekstorganisering. For brukeren innebærer det at han eller hun må ta utgangspunkt i én nettside og velge aktuelle pekere som leder innover i hypertekststrukturen. Sider kan organiseres på flere forskjellige måter, vi snakker om ulike strukturer. På et tidlig tidspunkt i skolegangen vil ikke elevene være modne nok til å følge eller bruke en stor, omfattende eller innviklet struktur. Etter hvert som elevene blir eldre og mer vant til å bruke ulike sidestrukturer kan de uten problemer bruke vanskeligere strukturer uten problemer.

• En enkel struktur kan være en lineærstruktur der framdriften foregår langs en slags akse. Ved hjelp av navigasjonsknapper forflytter du deg enten framover eller bakover i sidestrukturen. Enkelheten ligger i at du kun forflytter deg fram- eller bakover.
• En annen vanlig struktur er en trestruktur, der du har en hovedside, med en eller flere sider på underliggende nivåer. Omtrent som grener på et tre. Det typiske her vil være at man velger et tema ut fra hovedsiden. Når du går inn på en spesifikk temaside vil du igjen finne flere valg som vil kunne føre deg dypere inn i enkelte deler av et tema. Inndelingen er hierarkisk.
• En struktur der du kobler ulike sider opp mot en hovedside, uten videre undersider vil kunne kalles en stjernestruktur.
• En mer avansert struktur kalles gjerne en vevsstruktur. Det er en struktur der innholdet ikke nødvendigvis har en tydelig naturlig inndeling, men der man organiserer sidene mer assosiativt. Det kan gi en uoversiktlig struktur, og man bør vite litt for å kunne utnytte sidene.

• 
  Trestruktur
• 
  Stjernestruktur
• 
  Vevsstruktur

Hvordan vurdere digitale læringsmidler/-ressurser i barneskolen

Siden bruk av digitale verktøy kom som mål i læreplanen i K06, under kompetansemål som et av de fem grunnleggende ferdighetene i alle fag, har mange forlag laget supplerende nettsteder til læreverkene sine. Da dette fortsatt er nytt, også for forlagene, bør det være grunn til å være kritiske til valg av digitale læringsmidler. Når en lærer skal ta i bruk digitale læringsressurser i undervisningen sin bør læreren vurdere disse ut ifra to vurderingskriterier: teksteksterne og tekstinterne kriterier (Sandvik 2005).

Teksteksterne vurderingskriterier

Hvordan sidene fungerer, er alltid en ting, men viktigere er hva sidene inneholder. Er sidene så gode at læreren finner det aktuelt å bruke dem i skolesammenheng. De må være både faglig gode, og dekke det behovet læreren har. Samtidig må sidene virke inspirerende, være lett tilgjengelig, og enkle å ta i bruk. Ellers vil aldri en lærer ta seg bryet med å bruke sidene. Det vil koste mer enn det smaker.

En side må appellere til læreren for at han skal ta dem i bruk. Men hvis ikke sidene samtidig appellerer til eleven er man på mange måter like langt. Synes ikke elevene at sidene er gode, vil de ikke være interessert i oppgaven og det blir det ikke mye læring av.

Sidene må altså være bygd på en slik måte at de fenger elevene. Dagenes elever er født inn i en verden der data er en helt naturlig del av hverdagen. De tenker ikke over at teknikken er en ressurs. Den er heller en selvfølge. Vi sier at teknologien er blitt gjennomsiktig. Dette gjør at elevene forventer gode og spennende sider når de skal jobbe på data. De er gode digitale brukere og forventer å møte det samme. I løpet av et helt skoleløp vil selvfølgelig elevene modnes å bli enda bedre IKT brukere. Da er det viktig at de aktuelle nettresursene er tilpasset det nivået elevene er på ved et gitt tidspunkt. Man vil også oppleve at elever inne enkelte grupper har ulik digital kompetanse, og man må da ta hensyn til det. Gutter og jenter vil også kunne ha ulike forventninger og oppfatninger, for eksempel ved at de finner forskjellige typer sider interessante. Det er altså viktig å ta utgangspunkt i sin egen gruppe med elever. Hvilket nivå ligger de på og hva mener jeg at vil fenge dem?

Man bør altså vurdere både lærerens og elevenes utgangspunkt for å kunne si noe om en nettressurs er god eller ikke. Disse kriteriene kan vi kalle teksteksterne kriterier i motsetning til tekstinterne kriterier som handler om ting ved den enkelte ressursen. I skolesammenheng er både elever, lærere og foreldre brukere av digitale læringsressurser. Ressursene må vurderes på grunnlag av mottakernes behov og bruksinteresse. Lærerne bør stille seg noen spørsmål før elevene tar i bruk ressursene. Spørsmål som de bør stille seg kan blant annet være:

• Er kvaliteten god?
• Er nettressursene knyttet til de gjeldene læreplanene?
• Er de brukervennlige, slik at elevene lett kan bruke midlene, også uten hjelp av en voksen person?
• Er det mulig å følge opp elevarbeidet og har de et faglig innhold?

Forlagene som produserer disse midlene må stille seg spørsmål som:

• Hva skal til for at elevene skal like nettressursene?
• Treffer nettressursen målgruppen?
• Er det for barnslig, eller for voksent?
• Er det for guttete, eller for jentete?
• Har innholdet faktorer som gjør at elevene kjenner seg igjen, også for barn med flerkulturell bakgrunn?

(Sandvik 2005).

Tekstinterne vurderingskriterier

Det tekstinterne vurderingskriteriet tar hensyn til den digitale læringsressursen som en tekst. Her vil man vurdere:

• Innholdet: Her vurderer man hvordan teksten er bygd opp.
  • Er det som blir formidlet om av god kvalitet? Kan vi si noe om hvorvidt det som blir formidlet kan kobles mot temaer i læreplaner?
  • Dekker innholdet flere fag og flere sjangrer?
  • Hvordan blir ting presentert? Brukes det flere modaliteter og hvordan er disse utført? Er det brukt gode illustrasjoner, som stemmer godt med tekst og er med på å forsterke budskapet? Har det kanskje brukt lyd eller videosnutter. I det hele tatt ting som kan sies om innholdet på sidene. En digital læringsressurs bør bli presentert multimedialt og multimodalt – gjennom flere medium og ved flere tegnsystem, som skrift, lyd og bilde.

• Funksjonalitet: Her vurderer man brukergrensesnittet – altså hvor lett det er å bruke sidene.
  • Er det greit å forstå hvordan du skal bruke sidene, navigasjon og lignende? Ressursen bør være brukervennlig for elevene. Elevene bør lett klare å finne seg frem til steder, og vite hvor de er.
  • Det bør også være lett for dem å komme tilbake til dit de var. Dette gjelder ikke bare hvordan programmet er programmert, men også utseende. Rullegardinmenyen bør for eksempel være lett for elevene å anvende.
  • Fungerer ting som det skal? Ting kommer opp når det skal, sidene henger seg ikke, eller bruker unaturlig lang tid på og lastes opp.

• Interaktivitet og interaksjon: Her legges det vekt på i hvor stor grad innholdet styres av brukernes valg og handlinger. I hvilke grad brukeren kan medvirke og komme med egne innspill, ikke minst på design og visuelt uttrykk. Her bør det være en vurdering av lærerne i hvor stor grad elevene selv kan styre sitt eget løp, og hva de har tilgang til.
  • Her kommer vi for eksempel innom hyperorganisering. Hvilke valg har eleven når han bruker sida? Står han fritt til å bevege seg i sidestrukturen, eller er han avhengig av å følge bestemte veier? Her vil igjen elevenes modenhet spille en rolle, når de er små vil de trenge en tydeligere struktur for å få utbytte, mens de senere vil ønske seg større utfordringer.
  • Interaksjon er også et tema. Da er det snakk om hvorvidt eleven påvirker det som skjer. Har elevenes handlinger (svar på spørsmål, avkryssninger, muntlige kommentarer o.l) noen påvirkning på et utfall? Eller skjer det samme uansett hva du trykker eller svarer.

• Design: Her snakker vi om en helhet som omfatter funksjonalitet og utsende. Det er mye som kan bidra til å styrke eller svekke det helhetlige og overfladiske uttrykket. Er ting godt strukturert både i de store delene (som overordnet sidestruktur), og i enkelt sidene nettresursene, vil det være en styrke for siden. Det vil føre til at man kan ha større fokus på å lære. I tillegg til disse punktene, som på mange måter er overordet er det flere ting som kan være verdt å se etter når vi ser på designet.

Hvordan kommuniserer sidene? Er det tydelig at det er blitt tenkt på hvem som er mottaker, trenger du spesielle forkunnskaper for å kunne bruke sidene. Er det et godt pedagogisk formål med sidene. Hvordan fungere ulike semiotiske ressurser sammen? Utfyller bilde og tekst hverandre på en måte som er med på å styrke det som formidles, eller virker det mer tilfeldig? Hva slags farger, former og grafikk er brukt. Er det tilpasset en spesiell gruppe, eller er det mer generelt rettet. Har den som har produsert sidene tatt en elevs ståsted og produsert grafikk som vil fenger et barn, eller er dette kanskje helt glemt. Er fargebruk kjedelig og mer tilpasset en voksen bruker? Barn og voksnes tekstnormer er ofte forskjellig, og når man har med sider for barn å gjøre kan man ha dette i bakhode. Ellers kan man se mer på hvordan brukerens oppmerksomhet blir ledet av bilder, grafikk, farger o.l. Er det vektorer, blikk eller sterke farger som leder brukeren mot det som er viktig på sidene? Kanskje innholder sidene også noe som elevene kan identifisere seg med, eller det kan finnes funksjoner/ figurer som går igjen i de ulike sidene som kan fungere som en slags veileder eller mentor som hjelper deg gjennom sidene. Det er i det hele mye man kan se etter. Likevel bør man være bevist på at alt ikke passer til alt, slik at man ser an hva som funger ved den enkelte side.

• Nyskapende: Ordet sier det meste. Kommer sidene med noe nytt eller andreledes som er med på å styrke sidene? Dette gjelder selvfølgelig både innhold og utførelse. Dagenes barn har mye digital kompetanse, og er vandt til å bruke ulike digitale ressurser. For å pirre interessen deres vil noe nytt og annerledes være spennende. Nyskapende eller innovative sider vil også være med på å drive utviklingen videre og på den måten bidra til utviklingen av IKT i skolen.

• Pedagogisk nytteverdi: Kan ressursen integreres uten problemer i et pedagogisk opplegg?

• Teknisk løsning og tilgjengelighet: Er dette en side som fungerer raskt og stabilt, eller møter du stadig på problemer? Kan siden brukes på flere ulike plattformer, av typen Mac, Linux eller PC? Eller er programmet en del av en læringsplattform som Fronter, eller er den åpen tilgjenglig på nettet. Om du må betale for å bruke den og om den er krever brukernavn og passord kan være andre ting å vurdere.

Oppsummering

For å oppsummere er digitale ressurser et område som er i stadig utvikling, og man må også kunne si at det er et område med store utviklingsmuligheter. Ved å vite litt om hva man skal se etter, og å være bevist på de valgene man tar gjør man både seg selv, elevene og produsentene en tjeneste. Du sikrer kvalitet på det du driver med, og gjennom det sikrer du elevenes læring. Når lærere er beviste på sine valg presser de også produsentene av ressursene til å legge mer vekt på kvalitet. Slik vil utviklingen kunne fortsett. Det er viktig å være klar over at ikke alt som ligger tilgjengelig på nett er godt. Ting kan se profesjonelt og flott ut, men innholdet er ikke nødvendigvis godt av den grunn. Innholdet kan virke godt, men er det vanskelig å finne og lite inspirerende å jobbe med, vil det ikke føre til mye læring. Det er lærerens ansvar at kvaliteten på sitt arbeid er godt nok, vi må vurdere etter de premissene vi jobber på, å se hvordan ting passer til vår egen elevgruppe. Kriteriene for vurdering er mange, noe gjelder over alt, andre må sees i sammenheng med den enkelte elevgruppe. Hovedpunktene er oppsummert under.

Teksteksterne vurderingskriterier

• Læreren preferanser
• Elevens preferanser

Tekstinterne vurderingskriterier

• Innhold
• Funksjonalitet
• Interaktivitet
• Design
• Nyskapende*Pedagogisk nytteverdi
• Teknisk løsning og tilgjengelighet

I tillegg bør man se på hvordan sidestrukturen er, og passe på at den passer til de aktuelle elevenes modenhetsnivå.

Egen utvikling av et digitalt læremiddel (digitale læringsressurser)

Vi må ikke tro at en digital læringsressurs bare er ressursene som finnes på nettet knyttet til læreverkene, eller det forlagene har lagt ut. I boka til Ola Erstad (2005), Digital Kompetanse i Skolen, har han skrevet at digitale læringsressurser gir nye muligheter til å jobbe med faglig innhold ved at lærere og elever selv kan produsere sine egne læringsressurser. Som eksempel nevner han et læringsverktøy som kalles ”Mzoon”, utviklet av Norsk Filminstitutt, beregnet på mediefaget i skolen. Med dette multimodale læringsverktøyet kan elevene følge kurs, redigere bilder, eksperimentere med lyd og lage egne filmsekvenser. Eksempelet illustrerer at også andre aktører enn de tradisjonelle forlagene utvikler ressurser for skolen. Læringsverktøyet gir elevene mulighet til selv å lage multimodale læringsressurser.

NDLA-prosjektet er interessant fordi utviklingen av den digitale læringsressursen involverer både fageksperter og vanlige lærere.

Digital bruk av læringsmidler viser også i de fleste undersøkelser, også av egen erfaring at det oppmuntrer elevene mer til arbeid og samarbeid, enn å sende elevene på biblioteket med et leksikon (kilde må oppgis her).

Eksempler på digitale læremidler

• NDLA eller "Nasjonal digital læringsarena" er et fellesinitiativ fra fylkeskommunene som har til hensikt å etablere fritt tilgjengelige, fullverdige, dynamiske fagnettsteder for alle fag i videregående opplæring.

Endrer grensene seg for hva et digitalt læremiddel er?

Stadig nytt utstyr blir utviklet som kanskje gjør at vi må endre våre oppfatninger om hva et digitalt læremiddel er for noe. En digital lærebok eller digibok, er en liten teknisk plate hvor elever og brukere kan laste ned elektroniske bøker. Det er ikke en vanlig skjerm, men en glassplate med digitalt blekk, hvor det ikke er noe bakgrunnsbelysning. Den skiller seg fra en PC ved at den har en skjerm som er like lesbar som et ark. Det er også mulig å skrive med en elektronisk penn på selve arket. En annen grunn til at dette er så pedagogisk god å bruke i et klasserom, er fordi dersom elevene bruker pc, har de lett for å falle ut og drive med andre ting. Dersom de har tilgang til nett vil de fort begynne og chatte og spille, og glemme oppgaven de har. Men på en digital lærebok vil de konsentrere seg kun om det de skal. En digibok vil alltid være oppdatert, og læreboken vil ikke bli gammel, og det som skjer i verden kan hele tiden oppdateres.

Mange elever er komfortable med å lese på skjerm, og vil uten tvil kjøpe digitale lærebøker hvis de får velge. Den digitale utgaven bør bli betydelig billigere, fordi man unngår alle utgifter knyttet til boktrykking, og fordi digital distribusjon er billig. Dersom lærebøkene byttes ut av en digital lærebok, vil det få to fordeler: de sparer penger, og skolesekken blir lettere å bære. En tredje fordel er at med digitale lærebøker kan dyslektikere og andre som ønsker det, bruke et talesynteseprogram som gir automatisk opplesning av teksten, i ønsket hastighet. Dermed erstattes behovet for innleste lydbøker på kassett, dvd eller cd.

Kilde

ITU (2003) Digital kompetanse: fra 4. Basisfag til digital dannelse. ITU- problemnotat 12.06.03, Universitetet i Oslo

Sandvik, Margareth (2005) Digitale læringsressursar for 1.klasse. I: Sjong, Synnøve GLSM Det Norske Samlaget, Gjøvik

Avisartikkel om digital lærebok. Næringsliv, Angrep på digitale lærebøker