IKT i utdanning/Digitale fortellinger

Fra Wikibøker – frie læremidler

Gå til: navigasjon, søk

Innhold

[rediger] Bakgrunn

Digitale fortellinger (på engelsk:Digital storytelling) er blitt den moderne måten å fortelle historier på i vår digitale hverdag. Fortellingene, som man lager ved hjelp av digitale verktøy, kan f.eks handle om deg selv, historiske hendelser eller andre historier som kan være av interesse å fortelle om. Den digitale fortellingen er også en del av Web 2.0, som går ut på at vanlige mennesker har gått fra i stor grad å være konsumenter til å bli produsenter av det som ligger på nett.

Den digitale fortellingens grunnlegger regnes for å være Dana Atchley. På 1970-tallet hadde han en karriere som omreisende historieforteller. Etter hvert sluttet han med dette og begynte heller å jobbe med TV i 80-årene. På denne tiden begynte han også å hvordan han kunne sette sammen bilder, filmsnutter og andre gjenstander av personlig karakter til en fortelling. Han laget mange små fortellinger om sitt eget liv, og det ble starten på konseptet digitale fortellinger.

Center for Digital Storytelling (CDS) i USA ble i 1992 opprettet av Joe Lambert i samarbeid med Atchley. Ideen deres var å holde kurs, såkalte workshops, hvor vanlige mennesker mot å betale en deltakeravgift skulle få lage sine egne digitale fortellinger. Ser man på hvordan CDS, og senere BBC (i Storbritannia), har drevet med workshops i digital storytelling er disse fortellingene nærmest blitt en egen sjanger. Gjennom en rekke workshops for vanlige mennesker man klart å spre læren om digitale fortellinger.

[rediger] Syv generelle kjennetegn ved en digital fortelling

Med begrepet ”den klassiske fortellingen” menes fortellingen slik den blir fremstilt av en person i en muntlig en her-og-nå situasjon eller slik den er skrevet ned som vanlig tekst. Den digitale fortellingen skiller seg fra den klassiske nettopp ved bruk av de digitale verktøyene. På lik linje med en klassisk fortelling krever den en inndeling i begynnelse, hoveddel og slutt. Den må også som tidligere nevnt følge noen ”regler” eller sjangertrekk, kalt de syv elementene. Det har vært vanlig å forvente at en digital fortelling:

  • skal ha et poeng
  • være spennende
  • fremme følelser
  • bli fortalt med ens egen personlige stemme
  • ha musikk som passer til
  • skal være preget av bilder eller film som har en sammenheng
  • skal ha et passende fremføringstempo

Dette er de såkalte syv elementene som kjennetegner digitale fortellinger. Disse blir sett på som normgivende for utformingen av denne type fortellinger. Det er ikke slik at alle elementene behøver å prege fortellingen i like stor grad, men for å lage en ”godkjent” digital fortelling, slik BBC og CDS i mange år nå har drevet med, bør alle disse elementene være til stede. Ingen digital fortelling vil allikevel være lik fordi noe av poenget er at slike fortellinger skal være personlige og uttrykke noe særegent.

Det vil også være variasjon i bruk av de 7 elementene. Det trenger kanskje ikke være lagt til en stemme i like stor grad gjennom hele fortellingen, men man kan legge inn noen pauser uten stemme, som kanskje være med på å bidra til å forsterke budskapet.

[rediger] Stillbilder er viktigere enn film

Det er også forskjell i hvor stor grad man velger å bruke bilder eller film i en digital fortelling. Bildet er imidlertid en naturlig og selvfølgelig del av den digitale fortellingen og er derfor brukt i mye større grad enn film. En digital fortelling uten bilder, bare med film, kan per definisjon ikke kalles for digital fortelling ettersom den da vil kunne sees på som å være en kortfilm. Bildene har en særegen funksjon i den digitale fortellingen, og de kan gi fortellingen et sterkere narrativt preg og skape større rom for innlevelse og refleksjon over det man ser og hører i fortellingen.

[rediger] Hva bør du tenke på når du skal lage den digitale fortellingen

  • Når man skal i gang med selve produksjonen av en digital fortelling er det viktig at man først finner tema.
  • Skriv ned historien du vil fortelle
  • Finn bildene du vil ha med. Antall kan variere, men ikke nødvendig med for mange. (historien bør være 3 – 7 min)
  • Skriv manus, og fordel det du vil si til hvert bilde.


[rediger] Utstyr

Du vil naturligvis trenge en del teknisk utstyr for å lage en digital fortelling.

  • Software – f.eks. Photostory eller Movie Maker
  • Digitalt kamera – eventuelt et webkamera hvis du vil ta bilder selv. Hvis ikke er det mulig å bruke mange bilder som man kan finne på internett. ( Husk opphavsrett ved publisering)
  • Skanner – dersom man vil skanne inn bilder eller gjenstander
  • Mikrofon – bruk gjerne headset/webkamera eller egen mikrofon til pc

[rediger] Digitale fortellinger i grunnskolen

I følge K-06 skal det nå være en grunnleggende ferdighet for alle elever å bruke digitale verktøy, i alle fag. Det vil si at vi med god grunn kan se på digital historiefortelling som aktuelt å undervise i. Spørsmålet blir bare i hvilket fag det vil kunne passe inn å jobbe med dette. Derfor vil vi komme med en generell redegjørelse for hva læreren kan utføre i faget. For deretter å gi dere tilgang på lenker til ulike digitale fortellinger som kan være til hjelp.


[rediger] Norsk

Norsk er helt klart faget som legger mest opp til å kunne bruke digitale fortellinger. Det ligger i selve begrepet, ordet fortelling. Norsk er definitivt faget hvor det fortelles, skapes tekster, og fremføres fortellinger. Her ligger den største muligheten for å ta i bruk digital historiefortelling, som kombinerer tekst, bilde og lyd i vakker harmoni. Etter 4. årstrinn er det lagt opp til at elevene skal kunne lage fortellinger ved å kombinere nettopp ord, lyd og bilde(K06:45). Det står ikke noe spesielt om at dette skal skje gjennom digitale fortellinger, men her er altså muligheten til stedet. Etter 7. årstrinn skal elevene kunne lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet(K06: 47) Dette vil variere fra skole til skole da det er lokale læreplaner som skal følges, og hvordan de legger opp til bruk av digitale verktøy. Det blir ikke minst sett på som en motiverende arbeidsmåte for elevene, som legger opp til utfoldelse av kreativitet og tilpassing for den enkelte elev.Eks: Alf Prøysen

[rediger] RLE

Frankfurt Hauptsynagoge 1885.jpg

Etter 4. årstrinn er målet for opplæringen at eleven skal kunne utforske den lokale kirke, finne spor av kristendommens historie i lokalmiljøet og i distriktet og presentere funnene på ulike måter(K06: 74) I RLE kan man altså reise på oppdagelsestur med en klasse, på jakt etter spor av religionenes historie i lokalmiljøet, og kanskje få laget noen personlige digitale fortellinger ut i fra det. Eks: Jødiske høytider

[rediger] Naturfag

Dra ut i naturen for å ta egne bilder av planter, dyr, insekter, osv. Etter 4. årstrinn er målet for opplæringen at eleven skal kunne bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presenterer egne observasjoner på ulike måter(K06: 85) En annen mulighet er også å sette seg inn i de mange oppdagerne og oppfinnerne som har hatt en vesentlig betydning. Eks: Fiskedød i gamlebyen

[rediger] Engelsk

Etter 4.årstrinn er målet for opplæringen at eleven skal kunne forstå og bruke vanlige engelske ord og utrykk knyttet til dagligliv, fritid og interesser, både muntlig og skriftlig (K06: 96) Etter 7. årstrinn skal elevene kunne beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjone(K06:97). Her kan man da bruke den muntlige delen av kompetansemålene. Ved at man finner relevante temaer innen faget. Eks: American History

[rediger] Samfunnsfag

Soviet soldiers moving at Stalingrad2.jpg

Her er en gyllen mulighet til å få laget noen fine digitale fortellinger. Kanskje får elevene lov til å låne private bilder fra foreldre og besteforeldre, og lage fortellinger om de gode gamle dager. Etter 4. årssteget er målet for opplæringa at eleven skal kunne fortelje om sin eigen familie for ein til to menneskealdrar sidan, og om korleis levevis og levekår har endra seg(K06: 120) Kanskje kan elevene få hjelp hjemmefra til å laget en film om sin egen familie.Eks: Bestefar forteller fra krigen

[rediger] Kunst og håndverk

Etter 4. årstrinn skal elevene kunne samtale om sin opplevelse av samtidskunst(K06: 133) Utflukter til museer og utstillinger, samt vise egne verk er gode alternativer til dette. Kunne bruke foto, skanning, film og animasjon i egne digitale fortellinger. Ypperlig mulighet til å få en innsikt i ulike kunstneres liv og hverdag. Eks: Pablo Picasso

[rediger] Musikk

Etter 2. årstrinn skal elevene kunne sette sammen musikalske grunnelementer som klang, rytme, dynamikk og melodiske motiver til små komposisjoner(K06: 140) Lage egne låter/ sanger som kan brukes som bakgrunnsmusikk. Sammen med fakta om instrumenter, kjente musikere og lignende. Etter 7. årstrinn skal elevene kunne gjenkjenne musikk fra historiske hovedepoker i kunstmusikken(K06: 141) Eks: Mozart


[rediger] Digitale fortellinger i videregående skole

Christian-krohg-leiv-eriksson.jpg

Bruk av digitale fortellinger i videregående skole gir mange muligheter for elevene til å bearbeide og fordype seg i pensumstoff ved å lage digitale fortellinger selv. Dette er mulig å få til de fleste fag.

[rediger] Visuelle kunstfag1

Blant annet i Studiespesialiserende fordypningsfag Visuelle kunstfag1 skal elevene presentere verk av sentrale billedkunstnere i Norge og andre land fra 1900-tallet og fram til i dag. Eks: Per Krohg

[rediger] Historie

I læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogrammer er også flere av kompetansemålene under Samfunn og mennesker i tid gode utgangspunkt for å arbeide med digital fortelling. Eks: Prosjekt, hia. Spor av fortid, "Huset på Bakken"

[rediger] Design og håndverk

I Yrkesfaglige utdanningsprogram med Design og håndverk kan det være et redskap både i stilhistorie og i Kvalitet og dokumentasjon der elevene bla skal dokumentere trender, beskrive kultur- og håndverkshistorie, tradisjoner, organisering og særpreg i noen yrker innen design og håndverk.

[rediger] Digitale fortellinger og utvikling av basisferdigheter

Digitale fortellinger legger opp til innlesing av en personlig historie med egen stemme som skal passe til bildene og filmen som vises. Slik kan elevene få mye trening i å lese og øve på stemmebruk. Det kreves også evne til planlegging av tid, å legge til musikk og annen lyd for å fremme følelser og skape stemning, samt å sette sammen bilde, og kanskje film, til en sammenheng som gir mening. Det er altså et krevende og lærerikt arbeid som kan hjelpe elevene til oppnåelse av mer enn bare et kompetansemål. I tillegg vil det være motiverende og utfordrene å skulle sette sammen alt dette og presentere for det medelever eller lærer.

[rediger] Valg av programvare

[rediger] Sette sammen den digitale fortellingen (photostory)

I dag har de fleste skoler og privatpersoner Windows som operativsystem innlagt på datamaskinene. Ett av de programmene som følger med operativsystemet er Windows Movie Maker. Dette er et videoredigeringsprogram der det også er mulig å lage digitale fortellinger med stillbilder. Det er ganske enkelt å kombinere både film, lyd og stillbilder dersom man ønsker det. Det er også mulig å laste ned programmet Photostory 3 som er spesifikt utviklet for å lage digitale fortellinger. I skolen er Photostory et populært program fordi det er enkelt å bruke. Jumpcuter et gratis webbasert videoredigeringsprogram som man kan bruke til å lage digitale historiefortellinger.


[rediger] Screencast for photostory

  • Nettsted laget av Høgskolen i Østfold med flere screencast som viser deg hvordan du kan bruke photostory.
  • Screencastopplæring i bruk av photostory. På engelsk. Flere videoer som er ganske korte i omfang.

[rediger] Bilderedigering

  • Paint.net: Mer avansert bildebehandlingsprogram. Må lastes ned på maskinen. Gratis
  • Photofiltre: Mye brukt i svensk skole. Avansert, men slipper å jobbe i flere lag. Må laste ned programvare på maskinen. Gratis.En enkel opplæringsmanual som er laget av Høgskolen i Vestfold.
  • Picnik: Et enkelt webbasert bildebehandlingsprogram er. Gratis.

[rediger] Programvare til lydredigering

  • Audacity: Lydredigeringsprogrammet som er gratis.

Opplæringsmateriale på engelsk. Hjelp til bruk av lyd. Svensk side.

[rediger] Bruk av bilder i digitale fortellinger og opphavsrett

Per Alexandra Friz Taulow.jpg

Det er viktig å være klar over at det er kompliserte og strenge regler for bruk av bilder fra nett eller avbildning av andres verk, og at en bør undersøke om skolen har fått tillatelse til bruk av kunst.

Et felles nettsted for dette er Informasjonssentral for opphavsrett og klarering. Og det kan være nyttig å sette seg inn i Åndsverkloven.

Bilder på sider som vi ofte får oppgitt som frie nettsteder, kan vi dessverre ikke alltid bruke eller laste ned. De som legger ut bildene kan ha frigitt rettighetene til selve fotografiet, men det er ikke dermed sakt at innholdet er frigitt. Med innholdet menes da motivet på bildet. Dette gjelder i stor grad fotografier av billedkunst. Hvis det er mindre enn 70 år siden kunstnerens død, er det lite sannsynlig at innholdet er frigitt, selv om nettstedet oppgir det som fritt.

Wikimdia har en større grad av kontroll enn de fleste andre nettsteder, så her er det stort sett trygt å bruke bildene, men en bør alltid dobbeltsjekke med opphavskilden eller også kontakte BONO.

[rediger] Nettressurser til digitale fortellinger

[rediger] Hvor kan du finne bilder som kan være opphavsrettslig klarert?

  • Clasroom Clipart. Tilbyr bilder som er kategorisert. Gratis å bruke for skoler, men ikke for andre.
  • Flickr: Mange bilder, men man må bruke avansert søkemotor for å finne bilder som kan kan gjenbruke i henhold til Creative Commons lisensen For å finne relevante bilder bør man bruke engelske søkeord.
  • FlickrStorm: En oversiktlig og fin søkemotor for Flickr, trykk advanced-lenken for å søke på CreativeCommons-bilder.
  • Multimediebyrån : Et svensk nettsted med mange ulike bilder tilpasset skolebruk. Krever at du registerer deg med brukernavn og passord for at du skal få tilgang til materialet.
  • Wikimedia Commons: Her finner man bilder som er kategorisert etter ulike temaer. Gjør at det kan bli lettere for elever og lærere å finne frem til relevante bilder man kan bruke.
  • Wikipedia: Et tips er å søke på et tema. Ofte vil det komme opp en artikkel som også har noen relevante bilder. Her finner man bilder som er kvalitetssikret og har fri gjenbruksrett.


NB! Husk alltid å referere til den spesifikke nettadressen der du har funnet bildet, som du bruker.

[rediger] Hvor kan du finne lyd og musikk som kan være opphavsrettslig klarert?

Musical note nicu bucule 01.svg
  • Ccmixter tilbyr moderne musikk som er rettighetsklarert
  • Freeplay Music, et nettsted med musikk som kan brukes til utdanningsformål så lenge det ikke blir lagt ut på nett
  • Freesound er et nettsted der du kan finne et vell av ulike autentiske bakgrunnslyder. Husk at man må bruke engelske søkeord
  • Ljudo. Tilbyr tilgang til mer enn 1200 lydeffekter
  • Mfiles er et engelsk nettsted som tilbyr noe gratis klassisk musikk. Her må man spørre om tillatelse for å bruke musikken
  • Magnatune Her kan du få tillatelse til gratis bruk av musikk til skoleprosjekter, men da må de ikke publiseres offentlig
  • Multimediebyrån krever at du registerer deg med brukernavn og passord for at du skal få tilgang til materialet
  • Podsafeaudio. Her finner du musikk som er lisensiert under Creative Commons


NB! Husk alltid å referere til det spesifikke nettadressen der du har funnet lyden eller musikken som du bruker

[rediger] Kilder

Knutsen, Anita Aasheim. "Fortell! Digitale fortellinger i skolen".(2007) URL: http://stud.hsh.no/arbeider/2007/Fortell/index.htm (Lesedato: 31.01.2008)

"Lovdata, lov om opphavsrett til åndsverk m.v". (åndsverkloven) URL: http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html (Lesedato 16-03.2009)

Ohler, Jason. "Digital Storytelling in the classroom."(2008) Corwin Press A SAGA Publications Company

[rediger] Interne lenker i wikiboka

[rediger] Samlesider for digitale fortellinger

  • Digitalt fortalt er personlige fortellinger knyttet til kulturminner fra hele landet. Digitalt fortalt ble lansert 3. februar 2009 og er ABM-utviklings satsning i Kulturminneåret 2009.
  • CDS Center for Digital Storytelling
  • Forum neveragain tar i bruk interaktiv film og bredbåndsdistribusjon for å motarbeide krig, grusomheter og undertrykking
  • Universitetet i Agder. Samleside med digital fortellinger laget av studenter i IKT og læring (våren 2007)
Hentet fra «http://no.wikibooks.org/wiki/IKT_i_utdanning/Digitale_fortellinger»