IKT i utdanning/Digital historiefortelling

Fra Wikibøker – frie læremidler

Digital historiefortelling er blitt den moderne måten å fortelle historier på i vår digitale hverdag. Historiene, som man lager ved hjelp av digitale verktøy, kan handle f.eks om deg selv, historiske hendelser eller andre historier som kan være av interesse å fortelle om. Den digitale fortellingen er også en del av Web 2.0, som går ut på at vanlige mennesker har gått fra å være i stor grad konsumenter til å bli produsenter av det som ligger på nett. Den digitale historiefortellingens far regnes for å være Dana Atchley, som var en dreven mann når det gjaldt å fortelle historier. Han hadde på 1970-tallet og utover en karriere som omreisende historieforteller. Etter hvert sluttet han med dette og begynte å jobbe innen TV, på 1980-tallet. På den tiden begynte han også å utforske digitale verktøy til å sette sammen bilder, filmsnutter og andre gjenstander av personlig karakter for han. Han satt disse sammen og laget mange små fortellinger om sitt eget liv, og det ble starten på den digitale historiefortelling. Mer om Dana Atchley og hans arbeid med digital historiefortelling kan man finne her. CDS, Center for Digital Storytelling i USA ble i 1992 opprettet av Joe Lambert i samarbeid med Atchley, og de drev videre arbeidet med den digitale fortellingen. Ideen deres var å holde kurs, såkalte workshops, hvor vanlige mennesker som kunne betale deltakeravgiften på noen tusen kroner skulle få lage sine egne digitale fortellinger.

Digital historiefortelling er ennå et nytt og ikke klart definert begrep i Norge per dags dato. Den digitale historiefortellingen er forsøkt definert etter det engelske begrepet digital storytelling. Ser man på hvordan CDS, og senere også BBC (Storbritannia), har drevet med workshops i digital storytelling er det nærmest blitt en egen sjanger. Såkalte workshop har vært en måte å spre læren om digitale fortellinger, hvor da vanlige mennesker har lært å lage egne digitale fortellinger. En digital fortelling, slik de jobber med det i workshops, skal ha et poeng, være spennende, fremme følelser, bli fortalt med ens egen personlige stemme, ha musikk som passer til, være preget av bilder og film som har en sammenheng, og må ha et passende tempo i fremføringen. Disse ”reglene” for digital fortelling kan man blant annet finne her. Dette er de såkalte syv elementene som hører til digital historiefortelling, og disse går igjen på alle nettsteder som omhandler digital historiefortelling, og sees på som et absolutt innhold i alle digitale fortellinger. Ingen digital fortelling vil være lik, og det er litt av poenget med slike personlige fortellinger. De uttrykker noe særegent hver og en. Det vil også være variasjon i bruk av de 7 elementene. Det er ikke slik at alle elementene behøver å prege fortellingen i like stor grad, men for å lage en ”godkjent” digital fortelling, slik BBC og CDS i mange år nå har drevet med, bør alle disse elementene være til stedet. Det trenger kanskje ikke være lagt til en stemme i like stor grad gjennom hele filmen, men man kan legge inn noen pauser uten stemme, som kanskje være med på å bidra til å forsterke budskapet. Det er også forskjell i hvor stor grad man velger å bruke bilder og film i en digital fortelling, men bildet er en naturlig og selvfølgelig del av den digitale fortellingen, og er derfor brukt i mye større grad enn film. En digital fortelling uten bilder, bare med film, kan per definisjon ikke kalles for digital historiefortelling ettersom det da vil kunne sees på som å være en kortfilm. Bildene har en særegen funksjon i den digitale fortellingen, og de kan gi fortellingen et sterkere narrativt preg og skape større rom for innlevelse og refleksjon over det man ser og hører i fortellingen.

Innhold

1 Den digitale historiefortellingen i forhold til den klassiske fortellingen
- 1.1 Blogg, vblogg, og lignende – digitale fortellinger?
2 Digital historiefortelling i grunnskolen
3 Produksjon av digitale historiefortellinger
- 3.1 Utstyr
4 Litteratur
5 Eksterne lenker
- 5.1 Nettsteder der man kan laste ned gratis musikk

[rediger] Den digitale historiefortellingen i forhold til den klassiske fortellingen

Med begrepet ”den klassiske fortellingen” mener jeg fortellingen som fortelles i en her-og-nå situasjon, og som ikke lagres andre steder enn i ens eget hode, og fortellingen som er nedskreven og ikke formidles digitalt eller fremføres med digitalt utstyr. Den digitale historiefortellingen skiller seg ut fra den klassiske nettopp ved bruk av de digitale verktøyene, derav kommer nok også navnet digital historiefortelling. På lik linje med en klassisk fortelling krever den en inndeling i begynnelse, hoveddel og slutt. Den må også som tidligere nevnt følge noen ”regler” eller sjangertrekk, kalt de syv elementene. Hvorvidt den digitale fortellingen er en egen sjanger eller ei er ikke en problemstilling jeg vil ta for meg i denne sammenheng, men at det er tydelige forskjeller mellom den digitale og det jeg har valgt å kalle den klassiske fortellingen, er verdt å få poengtert. Det er heller ikke kun ved disse sjangertrekkene eller ”reglene” at man kan skille mellom klassisk og digital fortelling, den digitale fortellingen er også definert mange steder til å være 2-3 minutter lang. En klassisk fortelling er ikke begrenset tidsmessig i den grad.

[rediger] Blogg, vblogg, og lignende – digitale fortellinger?

En blogg er en personlig tekst, og har som oftest et sterkt personlig preg over seg. Teksten som presenteres er som regel av hverdagslig karakter, den uttrykker ofte følelser, kan være underholdende og har gjerne bilder som illustrer, men den har begrenset bruk av musikk og har veldig varierende grad av lengde på tekst. Den digitale fortellingen er på samme måte en personlig fortelling, men den fortelles gjennom en film, som består av bilder og en personlig stemme, samt musikk og i noen tilfeller også filmsnutter. Den tydeligste forskjellen er bruk av musikk, og filmen som består av bilder og lyd, og er selve sluttproduktet til den digitale fortelling. Den digitale fortellingen er også tidsmessig begrenset ved at den varer som regel kun 2-3 minutter, og produseres ikke på nært så ofte som blogginnlegg. Den digitale fortellingen handler også i større grad om noe som har hendt lengre tilbake i tid enn innholdet i et blogginnlegg, og har ofte et dypere og viktigere budskap enn en vanlig, hverdagslig, blogg. Vblogg er en annen form for blogg, hvor selve innholdet er presentert som mange filmsnutter av varierende lengde. Her er det film som er hovedelementet, og som er fortellende. Også i slike blogger er det hverdagslige innslag som blir vist. Vbloggene er også personlige historier, har ofte en personlig stemme og er som regel underholdende. Denne type blogg skiller seg likevel også fra den digitale fortellingen, i den grad at de ikke oppfyller kravet om bruk av de syv elementer i den digitale historiefortellingen, enkelt og greit.

[rediger] Digital historiefortelling i grunnskolen

I følge K-06 (Kunnskapsløftet) skal det nå være en grunnleggende ferdighet for alle elever å bruke digitale verktøy, i alle fag. Det vil si at vi med god grunn kan se på digital historiefortelling som aktuelt å undervise i, i den norske skolen. Spørsmålet blir bare i hvilket fag det vil kunne passe inn å jobbe med dette. Vi må i første omgang se på hvilke kompetansemål som er satt i hvert fag, etter de trinn som er nevnt i K-06.

[rediger] Norsk

”Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner.” (Sitat fra Kunnskapsløftet)

Kompetansemål som støtter bruk av digital historiefortelling i norsk:

Hovedområde – sammensatte tekster

Etter 4. årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde

Etter 7. årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy

• bruke sang, musikk og bilder i framføringer og presentasjoner

Kompetansemålene ble funnet her

Norsk er helt klart faget som legger mest opp til å kunne bruke digital historiefortelling. Det ligger i selve begrepet, ordet fortelling. Norsk er definitivt faget hvor det fortelles, skapes tekster, og fremføres fortellinger. Her ligger den største muligheten for å ta i bruk digital historiefortelling, som kombinerer tekst, bilde og lyd i vakker harmoni. Som det er nevnt over er det etter 4. årstrinn lagt opp til at elevene skal kunne lage fortellinger ved å kombinere nettopp ord, lyd og bilde. Det står ikke noe spesielt om at dette skal skje gjennom digitale fortellinger, men her er altså muligheten til stedet. Etter 7. årstrinn skal elev kunne lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, og her står det i tillegg klart og tydelig at det skal kunne utføres både manuelt og ved hjelp av digitale verktøy. Tydeligere enn dette finner man ikke eksempel på hvor man kan bruke digital historiefortelling i skolen, ut i fra Kunnskapsløftets kompetansemål. Men så har man jo i tillegg da lokale læreplaner som skal følges, og hvordan de legger opp til bruk av digitale verktøy og produksjon av personlige digitale fortellinger kan jo da være varierende. Det er likevel god grunn til å drive med digital historiefortelling i skolen ettersom det i selve arbeidsprosessen vil øke elevenes evne til arbeid med digitale verktøy generelt. Det blir ikke minst blitt sett på som en motiverende arbeidsmåte for elevene, som legger opp til utfoldelse av kreativitet og tilpassing for den enkelte elev.

[rediger] KRL

Hovedområde - Kristendom

Etter 4. Årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske den lokale kirke, finne spor av kristendommens historie i lokalmiljøet og i distriktet og presentere funnene på ulike måter

Kompetansemålet ble funnet her

I KRL kan man altså reise på oppdagelsestur med en klasse, på jakt etter spor av kristendommens historie i lokalmiljøet, og kanskje få laget noen personlige digitale fortellinger ut i fra det.

[rediger] Samfunnsfag

Hovedområde – Historie

Etter 4. årssteget Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• fortelje om sin eigen familie for ein til to menneskealdrar sidan, og om korleis levevis og levekår har endra seg

Kompetansemålet ble funnet her

Her er en gyllen mulighet til å få laget noen fine digitale fortellinger. Kanskje får elevene lov til å låne private bilder fra foreldre og besteforeldre, og lage fortellinger om de gode gamle dager. Det er også rom for å undervise elevene i hvordan man lager en digital fortelling, og kanskje kan de med hjelp hjemmefra få laget en film om, og til sin egen familie.

[rediger] Generelt om bruk av digital historiefortelling i skolen

Ved gjennomgang av K-06 og fagenes hovedområder, med fokus på hva som kan egne seg som aktuelle kompetansemål i forhold til digital historiefortelling, fant jeg altså punktene som står over. Det er kanskje ikke så mange, men de kan sees på som spesielt egnet til å presenteres som digitale fortellinger. Hvis jeg skal kommentere de enkelte fagene blir det norskfaget som er det mest passende faget i forhold til at kompetansemålene passer til å utføres/presenteres som digitale fortellinger. Det kommer nok av den enkle grunn at fortelling ligger som et ganske sentralt emne i norsk. I andre fag blir det mer spesielle emner, og begrenset med rom for fortelling i forhold til fakta og kunnskap. Likevel er det ikke til å unngå at man kan dra inn begrepet tverrfaglighet her, hvis man for eksempel legger inn musikk, og lager tegninger for å illustrere og skape den rette stemningen i en fortelling, har man plutselig brukt kunnskaper fra fag som kunst og håndverk og musikk. Så mulighetene er der, man må bare ville se dem, og bruke dem for det de er verdt. Som tidligere nevnt handler en digital fortelling oftest om en personlig opplevelse, og kan derfor bli litt spesielt i forhold til skolen. Det er likevel ikke noe i veien for at vi kan drive med dette i skolen, og skulle det heller friste elevene å dikte opp en fortelling og vise den frem som en digital fortelling med bruk av de syv elementer, så burde man kunne gjøre det også. Men slik den digitale fortellingen har blitt skapt og undervist gjennom workshops, så er det sanne og personlige historier som er meningen skal videreformidles digitalt. Hvis vi skal ta utgangspunkt i det sistnevnte kan det for eksempel være spennende å arbeide med digitale fortellinger sammen med barn som opplever sorg, innvandrerbarn som har opplevd krig, eller barn som på en eller annen måte har et behov for og kan trenge en måte å få fortalt det de bærer inni seg. Det kan altså brukes i pedagogisk arbeid med elever som har behov for å uttrykke sine følelser, og finner en glede i det å kunne gjøre dette digitalt. Det er ikke noe viktig poeng at den digitale fortellingen skal vises frem til hele verden, den kan tvert i mot være nyttig i forhold til å øve seg på å bruke digitale verktøy. Den legger også opp til innlesing av en personlig historie med egen stemme som skal passe til bildene og filmen som vises, og kan derfor være lærerik ved at elevene får trening i å lese og øve på stemmebruk. Det kreves også evne til planlegging av tid, å legge til musikk og annen lyd for å fremme følelser og skape stemning, samt å sette sammen bilde, og kanskje film, til en sammenheng som gir mening. Det er altså et krevende og lærerikt arbeid som kan hjelpe elevene til oppnåelse av mer enn bare et kompetansemål. I tillegg vil det være motiverende og utfordrene å skulle sette sammen alt dette og presentere for medelever eller lærer.

[rediger] Produksjon av digitale historiefortellinger

I dag har de fleste skoler og privatpersoner Windows som operativsystem innlagt på datamaskinene, i mer eller mindre oppdatert utgave, og med Windows følger en del programmer. Et av disse programmene som man på de fleste datamaskiner i skolen vil kunne finne er Windows Movie Maker. Dette er et redigeringsprogram for filmlaging, hvor man også kan produsere film bestående av kun bilder. Et fint program til å kombinere både film, lyd og bilde, som er hovedingrediensene i en digital fortelling. Dersom man har Windows skal man også kunne gå til denne nettsiden og laste ned programmet Photostory 3, som også er godt egnet til arbeid med digital historiefortelling. Det finnes også flere program som gjør det enkelt å lage digitale historier med lyd, bilde og video. I skolen er Photostory et populært program i dag. Dere finner eksempler på bruk her. Skriv inn Photostory i søkemotoren når du kommer til nettstedet. Når man skal i gang med selve produksjonen av en digital fortelling er det viktig at man i forkant har laget et manus på ca. en siden som ikke er for lite eller for mye i forhold til at sluttproduktet skal være en film på ca. 2-3 minutter. Det er ikke alltid det er ønskelig å ha en stemme lagt til gjennom hele filmen, men å ha forberedt en tekst som man kan lese inn bør man ha gjort, uansett lengden på den, før man starter arbeidet med å samkjøre bilde, stemme og musikk digitalt. Det er også greit å begrense antall bilder til ca. 12-15, slik at det blir fin flyt og passende lengde hvert bilde vises, med tanke på fremvisningen. For å få en demonstrasjon på bruk av Photostory 3 til å lage digitale fortellinger se denne filmen.