IKT i utdanning/Barn og unges digitale hverdag

Fra Wikibøker – frie læremidler

Gå til: navigasjon, søk

Innhold

[rediger] De nye bruksvanene

Dagens barn lever i en verden der det blir utviklet nye digitale hjelpemidler hver dag. Det finnes utallige digitale verktøy, og vi kan velge og vrake. Det er ikke mange årene siden at det var uvanlig å ha en datamaskin i stua. Barndommen den gangen bar ikke preg av digitale verktøy slik som i dag. Etter hvert kom tv-spill på markedet. Nintendo 8 bit ble barnas første smak på hva som skulle komme. På skolen var det fortsatt ikke bruk av data i undervisning. Men etter hvert fikk skolene kjøpt noen få datamaskiner og fikk tilgang til noen enkle spill som fokuserte på matte (de 4 regneartene) og bokstavtrening. Barndommen var preget av andre leker som med tiden har blitt borte, skviset ut.


Hvis man ville leke med kompisen, måtte man gå og ringe på døra for å høre om han ville være med ut, mens i dag sender vi en tekstmelding eller ringer fra mobil eller tar kontakt via msm. Alle har mobil og internett i dag, og brukerne blir bare yngre og yngre. I dag har barndommen fått et nytt navn ”soveromskulturen”. Med det menes at barn i dag har flyttet mer og mer fra gaten og beveget seg innendørs. Barn i dag har rommene sine fylt opp av ulike digitale leketøy. De har pc, tv, tv-spill, musikkanlegg osv.


De fleste barn og unge i Norge i dag har datamaskin hjemme som de bruker i fritiden (Torgesen 2004). En nylig publisert undersøkelse viser at denne gruppen nå opplever internett som et vanlig verktøy i husholdningen. Ungdom i alderen 12-14 år bruker internett i gjennomsnitt 2-3 timer daglig. Eldre barn bruker også internett mer enn yngre barn. Det mest vanlige er å bruke hurtigmeldinger (MSN) og spille spill. Det viser seg dessuten at lærere og skolesystemet har svært liten innflytelse på barnas bruk av internett. Det er venner og eldre søsken som lærer barna om områder som ligger utenfor foreldrenes kontroll (Safer internet for children 2007).

Her følger en liste over bruksområder:

  • Bruk av hurtigmeldinger (f.eks. MSN)
  • Chat
  • Deltakelse i nettsamfunn (f.eks. Facebook). (Se egen artikkel om sosiale nettsteder)
  • Spille dataspill. (Se egen artikkel om dataspill)
  • Surfe etter underholdning på internett (f.eks. YouTube)
  • Produsere internettinnhold. Dette kan være tekst, video eller bilder for internett. For eksempel å ha blogg eller lage YouTubevideo
  • Gjøre skolearbeid og lekser.


Om man ser på kjønnsmessige forskjeller på hvem som bruker PC mest, ser man at guttene frekventerer høyest over antall timer foran skjermen. Om man ser på statistikk, er dette en forskjell mellom jenter og gutter som gradvis har avtatt med årene men som fortsatt er der.


[rediger] Hurtigmeldinger

Hurtigmeldinger, også kalt lynmeldinger eller Instant Messenger, er meldinger som blir sendt direkte over internett. Med denne elektroniske kommunikasjonsformen kan man føre en dialog som likner en telefonsamtale, bare at den foregår skriftlig (chat). Personene svarer hverandre umiddelbart akkurat som i en telefon. Den mest brukte hurtigmeldingstjenesten i våre dager er Windows Live Messenger, også kalt MSN. Man kommuniserer gjerne med venner som man har lagret i systemet på en venneliste. Når man chatter kan man bruke uttrykksikoner og bilder for å få frem følelser. Man kan dessuten chatte med flere samtidig. Man kan for eksempel ha oppe flere ulike vinduer med forskjellige personer der man fører en samtale i hvert vindu. Eller så kan man invitere flere venner inn i den samme samtalen slik at en samtale kan bestå av mange personer. I tillegg kan man sende hverandre filer, som bilder, musikk og dokumenter. Dette kan gjøres enten i samtalevinduet eller man kan opprette en delt mappe mellom to personer. Bruken er stort sett gratis.

Videre er det også muligheter for å kommunisere via Web-kamera på for ekesempel MSN. Dermed har man muligheten til å se den andre personen mens man snakker med vedkommende. Systemet kan også brukes som en ren telefon. Andre hurtigmeldingstjenester som tilbyr samme funksjonalitiet er Skype, ICQ, og Yahoo Messenger.


[rediger] Lærerens rolle i forhold til elevers bruk av hurtigmeldinger

Når en lærer har kontakt med en elev via et hurtigmeldingssystem som for eksempel Microsoft Messenger (MSN), har dette flere fordeler utover kun utveksling av informasjon. MSN egner seg ikke bare til samtale mellom to eller flere personer, men også til utveksling av bilder og andre typer filer. At mange elever er dyktige brukere av MSN er riktig, men å si at disse behersker programmet blir feil. I denne sammenhengen kommer læreren inn med sin kunnskap om pedagogikk, personvernloven og nettikette.

MSN egner seg godt til diskusjon om ulike emner og problemstillinger. Det ligger et stort læringspotensiale i MSN, men da må læreren veilede, rettlede og dirigere aktiviteten. Når det gjelder personvernet, kan elevene altfor lite om dette. De publiserer bilder og andre private filer om hverandre, uvitende om at dette er straffbart dersom de involverte er umyndige. Svært få elever er klar over dette. Både i den forbindelse og i forhold til nettikette, kan mobbing og trakassering bli et stort problem.

Noe av problemet med MSN er den korte kommunikasjonsveien mellom sender og mottaker. Går vi tretti år tilbake i tid, måtte mennesker ta kontakt med hverandre fysisk når de skulle samtale. Impulsivitet og ubetenksomhet ble da dempet hvis en måtte gå ti minutter for å snakke med et annet menneske. I dag er vi kun noen tastetrykk fra å kommunisere med hverandre. Dette fører til at elever tillater seg å si ting til hverandre som de tidligere ikke turte eller ville. Å stå ovenfor noen og si sin mening kan være svært vanskelig, men det er mye lettere over MSN. Vi ser ikke den vi prater med, vi kan utgi oss for å være andre, og språkbruken kjenner ikke grenser i forhold til tidligere.

I media har det fra tid til annet figurert oppslag om vold og trakassering imellom ungdommer, og utgangspunktet for dette er bruken av MSN, eller andre nettsteder som Nettby, Facebook og lignende. Disse arenaene gir brukerne ulike muligheter for å spre informasjon og møte kjente og ukjente mennesker. Språkbruken som kan brukes på disse stedene kan være mye skarpere, styggere og mer sexfiksert enn tidligere. Grensen for hva som er injurierende utsagn er for mange helt visket ut, og selv om alvoret i utsagnene ikke er like alvorlig som ordlyden, blir det altså skrevet og distribuert over nettet slik at andre kan lese ordlyden.

Hvordan kan så læreren hjelpe eleven på disse arenaene uten å blande seg inn i elevenes privatliv? Elevene har selvsagt rett til privatliv, og som ansvarlig voksen og rollemodell kan lærerens tilstedeværelse på disse arenaene virke betryggende på elevene. Men det er selvsagt at eleven selv må tillate dette. På MSN kan for eksempel læreren få se loggen til en elev. Læreren kan forsøke å veilede eleven i å svare på ubehagelige utsagn eller trakasseringer. I hvilken grad læreren skal forlate skolestua og innlemmes i elevens databruk kan selvsagt diskuteres, men med inntoget av IKT i skolen viser dette seg som en nødvendighet. Både på og utenfor skolen disponeres elevene for mobbing og trakassering, og læreren må ofte sette fokus på rutiner, personvern og nettikette ovenfor elevene.

[rediger] Chat

Å chatte vil si at man prater med andre over internett. Dette kan være i åpne chatrom, der hvem som helst kan bli med eller i private chatrom der det er få deltakere. I slike chatrom kan man utgi seg for å være hvem man vil, hvor gammel man vil, og se ut som man vil. Det er ingen som kontrollerer disse opplysningene, og derfor er det mulig å gjøre dette.

I det åpne chatrommet kan hvem som helst lese eller komme med kommentarer. Eksempler på disse åpne rommene kan være kanaler som ”Norge”, ”Pratesjuk”, ”Under 18”. Det kan også finnes steder der de som har samme hobby kan snakke med hverandre om det de interesserer seg for. I noen av gruppene er det satt opp aldersgrense, men det er i seg selv ingen garanti for at man respekterer denne aldersgrensen.

I de private chatrommene velger man selv en man vil chatte med, eller så er det slik at en annen velger ut deg. Der er det rom for en privat samtale som ingen andre enn de involverte kan se. Man kan de velge å snakke om det man vil. Det er også mulig å avvise en som prøver å chatte med deg.

Slike chatrom kan være en ressurs ved at man kan få hjelp eller informasjon som man trenger. Samtidig åpner anonymiteten opp for misbruk. Unge jenter kan for eksempel utgi seg for å være mye eldre og mer erfarne enn det de er.

[rediger] Deltakelse i nettsamfunn og på nettsteder

Nettsamfunn er steder på internett der man treffer andre mennesker. Årsakene til at man er der kan være forskjellige. Dette er blitt en trend. I Norge er det vel Facebook, og nettby som er størst blant ungdommen. De yngste brukerne av forskjellige nettsamfunn i Norge er nok registrert på nettby. Dette er en side som er skrevet på norsk, og ting er forståelig. Facebook er skrevet på engelsk, og kanskje ikke så enkel for de yngste å forstå. Facebook er mer internasjonal enn Nettby. På Facebook kan hvem som helst i hele verden melde seg inn. Der oppgir du fullt navn. Det er mulig å legge ut bilder, videoer og annen informasjon. Man kan bli med i grupper som deler samme interesser eller tanker. (Se mer om dette i egen artikkel om sosiale nettsteder)

[rediger] Spille dataspill

  • Se mer informasjon om å spille dataspill i egen artikkel

[rediger] Den digitale hverdagen i et aldersdifferensiert perspektiv

I dagens samfunn blir internettbrukerne yngre og yngre. Dette skyldes nok at det samfunnet vi lever i nå har mer fokus på bruk av datamaskiner og internett. For å få en bedre oversikt kan det være lurt å dele de ”unge” i forskjellige grupper etter alder og skoletrinn. Her beskrives et eksempel på hvordan man kan se for seg den digitale hverdagen i et aldersdifferensiert perspektiv.


[rediger] Den digitale hverdagen til de aller yngste (førskolealder)

Med basisferdigheter menes grunnleggende kunnskaper i hvordan man skal bruke en PC. Skriving på tastatur er nok noe av det første et barn møter i den digitale verden. Fra barna er helt små vil de observere foreldre eller eldre søsken som skriver på datamaskinen. De vil deretter herme etter det de ser ved å trykke på tastene på tastaturet. Dette kan sammenlignes med å tegne kruseduller med blyant og ark. Like viktig som å tegne kruseduller, er det at et barn trykker usammenhengende på et tastatur. Dette er med på å gjøre barnet kjent med verktøyet som det senere i livet skal bruke. De fleste barn har i dag hatt sitt første møte med datamaskinen før de begynner på skolen. De vet hvordan man skrur på maskinen og åpner programmer. De fleste barna kan imidlertid ikke lese før de begynner på skolen, så bruken av datamaskiner er knyttet til spill og lek. Det finnes et stort antall pedagogiske spill som er rettet mot å få barnet til å utforske og benytte seg av PC-en. Allerede fra barnet er 3 til 4 år kan de benytte seg av disse spillene. Der man før benyttet seg av bilde- og pekebøker hvor barna kunne bla i bøkene og etterligne og peke på det de kjente igjen, benyttes i dag også PC-en på samme måte. Barna bruker musepekeren og trykker på gjenstander, dyr etc. og hører deretter en lyd som hører sammen med det de har trykket på. PC har ikke blitt en erstatter for bøkene, men et supplement. I denne sammenheng er det viktig at foreldrene ikke lar PC erstatte bøkene helt. Bøker er fortsatt det viktigste verktøyet for at barna skal fatte interesse for lesing.

Også i barnehagen stilles det nå krav til bruk av IKT. Kunnskapsdepartementet har kommet ut med et eget temahefte om IKT i barnehagen. Der står det at barnehagens pedagogiske virksomhet skal sees i sammenheng med skolens virksomhet, og fagområdene i barnehagen skal i stor grad være de samme som dem barna møter i skolen. Dette kommer som et resultat av Kunnskapsløftet. Gode opplevelser, erfaringer og læring i barnehagen innen det digitale feltet er motiverende for jenter og gutter og blir sett på som en del av det livslange læringsperspektivet. Det stilles krav til barnehagene at de har nødvendige utstyr slik at barn kan bli kjent med dette og bruke det til lek og læring. I barnehagen kan IKT være: stasjonær eller bærbar pc, fargeskriver, skanner, kamera, videokamera, programmer for kreativitet og kommunikasjon, interaktive fortellinger og dataspill, elektroniske leker (fjernstyrte biler, dukker som gråter og lignende), internett, mobiltelefoner, cd-, dvd-, og mp3 spiller, diktafoner og projektorer. Dette føres videre over til skolen der det stilles enda større krav til IKT. Da det blir en del av undervisningen, og det blir flere og flere digitale verktøy.

[rediger] Den digitale hverdagen til de minste skolebarna (1.-4. klasse)

I 1.-4. Klasse er det mange som får sitt første møte med internett. En del skoler har begynt å bruke læringsplattformer slik at læreren kan kommunisere med elevene utenom skoletid. Elevene kan også kommunisere med hverandre. Via plattformen kan foreldre få oppdatert informasjon om hva som skjer på skolen. Her kan for eksempel ukeplanen ligge.


(Populære spill for denne aldersgruppen?). Når barna spiller vil de også i noen grad øve seg på å lese. Dette igjen kan øker motivasjonen for å lære å lese på skolen.

[rediger] Den digitale hverdagen til barn på mellomtrinnet (5.-7. klasse)

I disse klassene er barna blitt litt mer drevne på datamaskinen. De kan lese, og skrive bedre. Dette gjør det enklere for dem å navigere seg rundt på nettet. På dette stadiet blir det viktigere og viktigere med venner. Derfor vil de kommunisere mer med hverandre over nettet for eksempel med bruk av hurtigmeldinger.

En nettside som flere barn i denne alderen er på i fritiden, er Habbo Hotell . Det er en virtuell verden hvor barna kan lage en figur som skal forestille dem selv inne i denne "verdenen". Vel inne i denne virtuelle verdenen kan man chatte med andre figurer/personer. Man kan handle ved hjelp av telefonen. Noe som senere har vist seg som et problem for flere foreldre da deres telefonregning har vist seg å bli drastisk høyere enn tidligere måned, da barn uten å vite konsekvensene har bare ringt og fått koder som de så kunne bruke til å handle inne i den virtuelle verdenen.

[rediger] Den digitale hverdagen til ungdomsskoleelever (8.-10. klasse)


I denne alderen lærer de unge seg at internett kan brukes mer som en ressurs. De bruker søkemotorer som for eksempel google eller kvasir. De har flere prosjekter og lignende som krever informasjon utenom lærebøkene. Til disse formålene er internett en god ressurs. Grunnen er at det i større grad er oppdatert stoff, og de slipper å bruke eldre leksikon. Det står gjerne på internettsidene når de er oppdatert. De bruker også mer og mer nettaviser og lignende for å holde seg oppdatert på hva som skjer rundt om i verden. De mest vanlige er tabloidaviseneVG og Dagbladet.


De blir også mer nysgjerrige i å kommunisere med mennesker de ikke kjenner, gjerne ved bruk av ulike chattekanaler. Deriblant de nyeste: facebook og nettby. Dette er en mulighet for å utvikle nettverket sitt, men har også ulemper som at man ikke alltid vet hvem man snakker med. På facebook og nettby må man lage seg en profil, for å ha muligheten til å kommunisere med andre. Her kan man også legge ut bilder av seg selv, og venner. Bruken av disse øker ofte med alderen. Det kan være et lett tilgjengelig middel, slik at mobiltelefonen blir mindre brukt. At dette er gratis spiller en stor rolle.


På slike nettsteder kan det også bli et problem at privatlivet blir brettet ut i for stor grad. Ungdom i denne alderen har ikke alltid forståelse for at det de gjør kan få konsekvenser. De kan for eksempel legge ut bilder, som kan signalisere noe annet enn de mener.


Et annet populært nettsted er YouTube. I denne aldersperioden blir det mer vanlig å lage egne snutter og dele med andre. Det kan være alt fra useriøse innslag, til svært seriøse innslag. E-post er også et fenomen som blir mer og mer tatt i bruk. De fleste har nok en e-post adresse fra før av, men tar den mer aktivt i bruk fra nå. Dette er den moderne formen for brevveksling. Det som er fint med dette er om man skriver til utlandet, er dette like rimelig som å sende e-post til utlandet.

[rediger] Den digitale hverdagen til elever som går i videregående skole

Utviklingen som har foregått i tiden før fortsetter, men nå utvikler hver ungdom seg individuelt. Dette fører til at de får ulike interesser, og dermed titter de på forskjellige sider. Noe av tittingen kan bli mer yrkesrettet for de som går yrkesfaglige linjer. De bruker forskjellige nettsteder som en ressurs til skolearbeid mer nå enn de har gjort tidligere.


Elevene fortsetter å bruke tabloidavisene sine nettsider, YouTube, E-post, Windows Live Messenger. Nettby og Facebook blir tatt mer aktivt i bruk. På slike sosiale nettsteder kan det hende man blir medlem av grupper om er interessante. De unge blir også i stadig større grad. Noen oppretter kanskje sine egne hjemmesider og blogger for å forteller om seg selv og sine interesser. I dag er de fleste av disse sidene gratis å bruke. En blogg kan for eksempel opprettes på Wordpress Det er også enkelt å lage sidene, og man trenger ikke kunne programmering. Blogger kan brukes som en dagbok, der man kan skrive hva man føler og hva som skjer. Man kan også kommentere andre sine blogger. På denne måten skaper man seg et sosialt nettverk. Hyggelige kommentarer kan øke selvfølelsen til den som har skrevet. Ungdommen kan også skrive på sider som Wikipedia og bidra til fellesskapet med informasjon.


[rediger] Oppsummering: Barnet som digital produsent eller konsument?

Definisjonen av å konsumere er å fortære eller forbruke. De minste barna konsumerer hovedsakelig internettinnhold. De er mottakere og bruker programmer og tjenester som de synes er morsomme. Definisjonen av å produsere vise til at man lager et produkt. I internettsammenheng vil det si å komme med eget bidrag til fellesskapet. Dette kan være snakk om alt fra faglig relaterte produkter, til tanker og meninger. Det kan være film, musikk, tekst, bilde og lignende. Blogger er for eksempel steder der man kan komme med tanker og meninger etc. Wikipedia er et nettsted der man som oftest kan komme med faglig relatert stoff.


Det å produsere og bidra med eget innhold til fellesskapet har blitt utrolig enkelt med det vi kjenner som Web 2.0, altså den nyere generasjonen nettsider. For et par år siden var det faktisk ganske utenkelig at brukerne selv skulle være med å diktere innholdet på sidene de besøkte. En side vi godt kjenner til i dag er Youtube. Dette er et klassisk eksempel på hvordan brukerne både konsumerer og produserer materiale. De står fritt til å surfe rundt på nettstedet og konsumere det som ligger der, men også bidra på egenhånd ved å lage seg en egen brukerkonto å laste opp egne bidrag i form av videoer. Det er i hovedsak denne formen for nettsteder som har tatt over. Det er slike sider som fenger de yngre brukerne og det er også her en del av farene ligger. Det er sider som Nettby, facebook, deiligst.no og lignende hvor brukerne selv legger opp informasjon om seg selv som gjør at man kan bli utsatt for uforutsette hendelser. Man må være kritisk til bruk av slike sider, noe som ikke alltid er like lett når man er ung og utforskende.

[rediger] Problemområder ved barn og unges digitale hverdag

Ny teknologi har mange fordeler, men det finnes alltid to sider av samme sak. Teknologien har også ulemper. Noen av problemområdene er beskrevet i større detalj nedenfor:

  • Overdreven eksponering av følelser og personinformasjon
  • Informasjon på internett kan være direkte feil
  • Utnytte seg av andre mennesker ved å bruke falsk identitet
  • Foreldrene vet lite om hva barna gjør på internett
  • Å bli ufrivillig eksponert for ubehagelige/støtende informasjon
  • Kommersiell utnyttelse av barn
  • Overdreven dataspilling (se egen artikkel)
  • Digital mobbing (se egen artikkel)


[rediger] Overdreven eksponering av følelser og personinformasjon

Over internett har man mulighet til å få tak i mye informasjon. Dette er i og for seg bra, men all informasjon er ikke ment for offentligheten. Et eksempel på dette kan være i en blogg. Man kan skrive ”dagbok” om noen andre, noen man er sinte på eller som man vil såre. Da kan man skrive mye stygt og usant. Dette kan forfølge den andre personen. Det kan føre til ryktespredning. Nå er det blitt mer og mer vanlig at en fremtidig arbeidsgiver, ”googler” altså søker etter navnet til en person på internett. Dersom det kommer frem noe de ikke vil forbindes med, kan dette føre til at den personen ikke får jobben.


[rediger] Informasjon på internett kan være direkte feil

Det er ikke all informasjon man skal stole på. Derfor bør de unge lære seg å være kritiske til de kildene de bruker. Man bør for for eksempel stole mer på en avis enn en blogg. Se mer i egen artikkel om kildekrtikk


[rediger] Utnytte seg av andre mennesker ved å bruke falsk identitet

På internett kan man utgi seg for å være hvem man vil. Dette gjelder både unge og eldre personer. I nettsamfunn kan kan for eksempel utgi seg for å være enn den man er. Det er mange historier om barn som har møtt noen de har chattet med, og blitt misbrukt og lignende. Gjennom internett kan man føle at man blir kjent med den man chatter med, og dersom den andre lyver skaper man et falskt tillitsforhold. I en vanlig hverdag er det stort sett en voksen som kontrollerer hva som skjer. Det er ikke alltid man er klar over hva barnet foretar seg på nett.

[rediger] Foreldrene vet lite om hva barna gjør på internett

Barn og unge kan bruke teknologi og Internett temmelig ukritisk. De vokser opp med dette tett på kroppen og utvikler tidlig ferdigheter i bruken av disse. I mange familier er barna overlegne foreldre når det gjelder ferdigheter. Samtidig kan internett være ett utsatt sted å befinne seg på. Derfor er det viktig at de voksne har en dialog med de unge om hva de opplever og hvordan de reagerer på ting på Internett. Hele 86 % av norske foreldre sier at barna ikke snakker med dem om situasjoner på Internett som har fått dem til å føle seg ukomfortabel eller uvel. (Grønli 2003) De unge føler veldig at Internett er deres arena, og at de har mer kunnskap enn de voksne på dette området. Problemet kan være at unge ikke respekterer kunnskapen de voksne besitter. Voksne vet mer og kan mer om kildekritikk og hvordan man skal forholde seg til medier. Foreldre som er litt naive og ikke følger opp internettbruken risikerer å utsette barna for unødvendige byrder.

[rediger] Å legge ut bilder av seg selv på nettet

Barn kan også legge ut en del bilder. De forstår ikke at de bør ha et filter for hva som kommer ut på nett. Bilder som blir lagt ut på nett kan hvem som helst lagre og misbruke. Barn ser ofte opp til mange som er litt eldre, og kan derfor herme etter deres type bilder. Et eksempel er at det ligger mange bilder på ulike nettsteder der barna lager trutmunn. Derfor er det viktig at foreldrene får en innføring i hva dette kan gå ut på, slik at de igjen kan snakke med barna sine om dette.

[rediger] Å bli ufrivillig eksponert for ubehagelige/støtende informasjon

En annen negativ side kan være dersom barn finner ubehagelig eller støtende informasjon via forskjellige søkemotorer. Noen ord har flere betydninger og dersom de søker på helt uskyldige ting kan det komme opp mye som ikke er egnet for barneøyne. Dette kan for eksempel være pornografi.


[rediger] Overdreven dataspilling

Andre mer omtalte avhengighetsproblemer er dataspill. De spiller ofte og til avtalte tider. Ofte kan dette bli en styrende faktor i livet uten at man aner det. Når man er litt eldre ungdommer kan en del bli sittende oppe å spille hele natten. Dette går selvfølgelig ut over andre ting i hverdagen. Det er ikke alltid lett å gi seg, når man bør. Man er ofte nysgjerrig på hvordan spillet utvikler seg. På en del spill spiller man i lag, og da avtaler man tider som hele laget skal spille. Dersom du ikke kan av andre årsaker blir det til at du svikter laget. (se mer om denne problematikken i en egen artikkel)

[rediger] Kommersiell utnyttelse av barn

Overalt på internett ligger det reklame og en del av dette er også rettet mot en ung aldersgruppe. Barn er lett påvirkelige, og føler ofte at alle andre får mye mer. Dersom de ser reklame om noe de ønsker seg, kan de begynne å mase på foreldrene sine. Noe som kan føre til at foreldrene kan føle seg presset. En del nettsteder reklamerer for sine egne produkter på sine hjemmesider. Dette kan virke spesielt fristende for barn. De er allerede inne på en side som handler om noe de interesserer seg for, og reklamer om nye ting kan virke fristende. Eksempler på slike hjemmesider er Donald Duck &co.

[rediger] Digital mobbing

(Se informasjon om dette i egen artikkel)

[rediger] Kilder


[rediger] Eksterne lenker

  • Nordbø, Dagfinn (25.mai 2008) Å snakke med en 12 åring. Kronikk Aftenposten morgenutgave.

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article2441885.ece (lesedato 250508)

Hentet fra «http://no.wikibooks.org/wiki/IKT_i_utdanning/Barn_og_unges_digitale_hverdag»
Personlige verktøy
Opprett en bok
  • Legg til wikiside
  • Hjelp for samlinger