IKT i utdanning/Barn og unges digitale hverdag

Fra Wikibøker – frie læremidler

Gå til: navigasjon, søk

Innhold

[rediger] De nye bruksvanene

De digitale hjelpemidlene i dag er kommet mye lengre i utviklingen enn tidligere. Barn kan velge og vrake i digitale verktøy både på skolen og i hjemmet. Det er ikke så mange år siden det ikke var vanlig å ha en datamaskin i huset, men nå finnes de i de fleste hus og hjem. Etter at datamaskinen kom har det senere kommet tv-spill på markedet. Nintendo av flere slag kom først, så Sega, Xbox, Playstation osv. Tidligere var det ikke vanlig med datamaskiner i skolen og undervisningen, men dette har gradvis kommet mer og mer, og i dag starter elevene med data allerede i første klasse på de fleste skoler.

Mobiltelefon er noe som er mer og mer vanlig blant barn. Trygg bruk-undersøkelsen 2008 viser at 86 % av barn i alderen 8 – 18 år, jenter i noe større grad enn gutter, har mobiltelefon. Blant 11-åringer har 6 av 10 sin egen mobiltelefon. Det er nå vanlig å sende sms, ringe eller bruke MSN på data for å spørre hverandre om ting eller om man skal finne på noe. Dette er en raske måte enn tidligere da man måtte ty til bena og gå til vennene sine. Bruken av mobiltelefon, tv-spill og datamaskin har gjort at barna i dag er flyttet fra lek ute i gata og beveget seg innendørs. Selv om de sitter på et rom kan de allikevel ha kontakt med vennene sine over internett eller mobilen, men de mister da den fysiske kontakten. Når det kommer til elektroniske spill og spillkonsoller viser undersøkelsen at 2/3 norske barn og ungdommer spiller minst en gang i uka og at gutter bruker 1,8 timer på elektroniske spill hver dag.

Bruken av e-post mellom venner økte fra 2003 til 2006, men undersøkelsen for 2008 viser noe nedgang. 7 av 10 svarte at de har en e-post adresse. Grunnen til dette er nok at sms og MSN har i større grad tatt over vennekontakten.


Her følger en liste over bruksområder:

- Bruk av hurtigmeldinger (MSN, Facebook)
- Chat (Sol)
- Deltakelse i nettsamfunn (Facebook, Nettby, Biip)
- Surfe etter underholdning på internett (YouTube)
- Produsere internettinnhold (blogg, YouTube)
- Gjøre skolearbeid og lekser (Fronter)


[rediger] Hurtigmeldinger

Hurtigmeldinger er meldinger som sendes direkte over internett mellom to eller flere personer. Denne type samtale likner en telefonsamtale, men er skriftlig i stedet for muntlig. Deltakerne kan sende og svare på meldinger med en gang som i en vanlig samtale. Den meste brukte hurtigmeldingstjenesten i våre dager er MSN, Windows Live Messenger. Her søker man opp venner man gjerne vil ha på vennelisten sin, og alle må godkjenne for å komme på hverandres lister. Dette gjør at ikke hvem som helst kan skrive til deg. Her kan man også snakke med flere om gangen, ved å invitere folk inn i samtalen med ett enkelt trykk. Det finnes mange uttrykksikoner for følelser og morsomme hensikter. Når man snakker to og to kan man også dele filer med hverandre ved å sende bilder, musikk eller andre typer dokumenter. I dag har vi også web-kamera som man kan feste til datamaskinen hvis den ikke allerede er innebygd. Da har man mulighet for å se hverandre mens man skriver eller snakke sammen hvis man har en mikrofon koblet til eller i dataen. MSN utvikles støtt og stadig og kommer med flere nye ting når den oppdateres. Nå kan man spille forskjellige spill med den man skriver med. En ulempe ved MSN er at man ikke har fysisk kontakt med den man snakker med. Det blir da lettere å si ting man ellers ikke ville ha sagt dersom man stod ansikt til ansikt. Dette kan gjøre at det er lettere å ty til mobbing.


[rediger] Chat

Å chatte vil si at man snakker med andre over internett, akkurat som med MSN. Forskjellen er at man går inn i åpne chatrom der hvem som helst kan delta uten at man er på en venneliste. Eksempler på disse chatrommene er chatkanaler som sol.no, chat.no. Innenfor de forskjellige kanalene kan du finne chatrom med forskjellige interesser, hvor du kan chatte med folk som har samme interesse som deg. Det finnes også private chatrom der det er få deltakere og man må gi eller fylle et ønske for å delta. Her velger man selv hvem man vil chatte med og det er da rom får private samtaler som ingen andre kan se. Du kan spørre noen om de vil chatte med deg og andre kan spørre deg om du vil chatte med dem. Så svarer man enkelt og greit de man vil chatte med. I både åpne og private chatrom kan man utgi seg for å være hvem man vil. Alder, kjønn, utseende og nasjonalitet er det ingen som kontrollerer, så mange lager egne fantasipersoner de utgir seg for å være. Chatrom generelt åpner mulighetene for misbruk av både jenter og gutter. Når man kan utgi seg for å være hvem som helst er det lett å lure folk til å tro at du er en annen enn den du er. Folk utgir seg for å være eldre eller yngre enn det de er for å komme i kontakt med dem man vil.

[rediger] Deltakelse i nettsamfunn og på nettsteder

Et nettsamfunn er et sted man treffer andre mennesker på internett. Man melder seg inn i et nettsamfunn ved å registrere navn og annen informasjon om seg selv. De vanligste og mest brukte stedene i Norge er Facebook og Nettby. Facebook er amerikansk, mens Nettby er norsk. Da Facebook først kom til Norge, var alt skrevet på engelsk. I dag får du siden også på norsk hvis du måtte ønske det. En annen forskjell på Facebook og Nettby er at Facebook kan du velge hvem som skal få se profilen din og hva de forskjellige kan få se. På Nettby har alle en åpen profil der hvem som helst kan skrive i gjesteboka og se hva du har på profilen. Dette åpner for muligheter når det gjelder mobbing og trakassering.

[rediger] Dataspill

Det finnes mange forskjellige typer dataspill. Alt fra spill man kjøper i butikken til de man finner på internett. Populære sider på internett er blant annet123spill.no og 1001spill.no hvor det finnes til sammen over 4000 spill og det kommer stadig nye. Les om overdreven bruk av spill her

[rediger] Den digitale hverdagen i et aldersdifferensiert perspektiv

I dagens samfunn finner vi data- og internettbrukere i alle aldersgrupper, helt ned til barnehagealder finner vi brukere som utforsker og spiller på nett. Vi skal ikke langt tilbake i tid før en verken fant datamaskiner i barnehager eller til de yngste i grunnskolen. Nå er tilbudet mer utbredt og tilgang til internett har nesten blitt en selvfølge. I 2007 hadde 87,5% av husholdningene i Norge internett (Norway internet usage and marketing report 2007) og i 2008 gjennomførte Medietilsynet en undersøkelse for barn i aldersgruppen 8-18 år, der hele 95% oppgav at de hadde vært på nett minst en gang i uken. Grunnen til at barna tar i bruk datamaskin tidligere er i stor grad i tråd med samfunnets utvikling, det fokuseres på de mangfoldige bruksområdene, lettere tilgang til informasjon og kunnskap, sosial kommunikasjon og multimodalitet. For å få et overblikk over barn og unges bruksvaner, deler vi inn de ”unge” i ulike grupper. Den digitale hverdagen utfoldes forskjellig ettersom hvilken alder barna befinner seg i, her påpekes det i aldersdifferensiert perspektiv.


[rediger] Den digitale hverdagen til barn i førskolealder

Med basisferdigheter menes grunnleggende kunnskaper i hvordan man skal bruke en PC. Skriving på tastatur er noe av det første et barn møter i den digitale verden. Fra barna er helt små observerer de foreldre eller eldre søsken som skriver på datamaskinen og de vil da herme etter det de ser. Dette kan sammenlignes med å tegne kruseduller med blyant og ark. Like viktig som å tegne kruseduller, er det at et barn trykker usammenhengende på et tastatur. Det er med på å gjøre barnet kjent med verktøyet. De fleste barn har i dag hatt sitt første møte med datamaskinen før de begynner på skolen. De vet hvordan man skrur på maskinen og åpner programmer. Bruken er knyttet til spill og lek. Det finnes et stort antall pedagogiske spill som er rettet mot å få barnet til å utforske. Allerede fra barnet er rundt 3 år kan de benytte seg av disse spillene.

Der man før benyttet seg av bilde- og pekebøker hvor barna kunne bla i bøkene og etterligne og peke på det de kjente igjen, benyttes i dag også PC-en på samme måte. Barna bruker musepekeren og trykker på gjenstander, dyr etc. og hører deretter en lyd som hører sammen med det de har trykket på. Ofte er det spill som kjøpes til datamaskinen hjemme som tas i bruk, for eksempel Josefine er et populært spill i Norge. PC-spill har ikke blitt en erstatter for bøkene, men et supplement. Bøker er fortsatt det viktigste verktøyet for at barna skal fatte interesse for lesing.

Også i barnehagen stilles det nå krav til bruk av IKT. Kunnskapsdepartementet har kommet ut med et eget temahefte om IKT i barnehagen. Der står det at barnehagens pedagogiske virksomhet skal sees i sammenheng med skolens virksomhet, og fagområdene i barnehagen skal i stor grad være de samme som dem barna møter i skolen. Dette kommer som et resultat av Kunnskapsløftet. Gode opplevelser, erfaringer og læring i barnehagen innen det digitale feltet er motiverende for både jenter og gutter, og blir sett på som en del av det livslange læringsperspektivet. Det stilles krav til barnehagene at de har nødvendig utstyr slik at barn kan bli kjent med dette, og bruke det til lek og læring. I barnehagen kan IKT være: stasjonær eller bærbar pc, fargeskriver, skanner, kamera, videokamera, programmer for kreativitet og kommunikasjon, interaktive fortellinger og dataspill, elektroniske leker (fjernstyrte biler, dukker som gråter og lignende), internett, mobiltelefoner, cd-, dvd-, og mp3 spiller, diktafoner og projektorer. Dette føres videre over til skolen der det stilles større krav til IKT.

[rediger] Den digitale hverdagen til de minste skolebarna (1.-4. klasse)

I denne alderen er det flere barn som får sitt første møte med internett. På skolen møter de nå ulike digitale læringsplattformer som for eksempel Fronter og arbeid og lek på lærebøkenes nettsider. En digital læringsplattform (Learning Management System) er et system, en plattform, for å administrere brukere og organisere e-læringsinnhold i utdanningssystemer. Når man er logget inn i en læringsplattform kan elevene kommunisere med hverandre og læreren, de kan se lekseplaner, lagre digitale arbeidsoppgaver eller bruke de linkene læreren legger inn, som regel nettressurssider knyttet opp mot fag. Det legges også inn bilder av elevene fra turer og andre sammenkomster. Læringsplattformene gjør det også enklere for foreldre å følge med på hva som skjer i skolehverdagen til barna og de kan lett få kontakt med læreren. Fagnettsteder er også noe elevene møter i 1-4. Klasse. Nettstedene har blitt en integrert del av lærerbokverket der elevene gjennom bruk av lyd, tekst og bilde kan jobbe videre med den begynnende lese- og skriveopplæringen. Fagnettstedene tas ofte i bruk (på stor skjerm) av lærerne i felles gjennomgang i klassen, og elevene kan jobbe individuelt eller sammen ved datamaskinen. Nettstedene inneholder oppgaver som er differensiert. Blant annet Safari, Cappelens ABCog Tusenmillioner er eksempler på nettressurssider som denne gruppen tar i bruk. Integrering av slike nettsteder i undervisningen øker motivasjonen for mange elever, de får læring og inntrykkene både visuelt og auditivt.


I Kunnskapsløftet, L06, under norskfaget er det et mål for opplæringen etter 2.trinn at eleven skal kunne bruke datamaskinen til tekstskaping. De fleste elevene møter skriveprogrammet word, hvor de lærer bruk av tastaturet, å lage korte tekster og hente inn bilder fra utklippsporteføljen eller internett. Etter 4. trinn utvides kompetansemålene og elevene skal utforske og mestre flere områder ved bruken av digitale hjelpemidler og internett.


Denne aldersgruppen er i stor grad opptatt av nettspill. På fritiden brukes nettet i hjemmet oftest til dette. TV kanaler som Disneychannel , Cartoonnetwork og Nrk Super markedsfører sine nettsider under programmer og i reklamer. Blader som for eksempel Donald Duck & co markedsfører nettsiden sin i bladet, hvor barna kan sende inn svar på konkurranser, vitser o.l Barna i denne aldersgruppen er ofte påvirket av andre elever, venner, familie eller media når det gjelder valg av nettspill og annen bruk.


Internettsidene til tv-kanaler er populære. Barna ser reklamen på tv, og søker opp nettsiden. Reklame påvirker denne aldersgruppen i stor grad når det gjelder valg av nettsider og pc-spill.

[rediger] Den digitale hverdagen til barn på mellomtrinnet (5.-7. klasse)

I denne alderen er barna mer drevne på datamaskinen. De kan lese og skrive, og dette gjør det enklere å navigere seg rundt på internett. Denne gruppen har også blitt mer selektive til hvilke nettsider de besøker. De plukker opp nettadresser fra media og venner, og kommunikasjon og sosiale relasjoner begynner å bli viktig. Derfor er det naturlig at de vil kommunisere med hverandre over nettet, for eksempel med bruk av hurtigmeldinger. Brukerne av for eksempel Facebook og Nettby finner vi også i denne aldersgruppen, men flest tar i bruk Nettby som er enklere å bruke. Det er mange populære nettsider som brukere i denne alderen besøker på fritiden, et eksempel er Habbo. Det er en virtuell verden hvor barna kan lage en figur som skal forestille dem selv inne i denne "verdenen".Et annet populært virtuellt spill er The Sims, men i forhold til Habbo så koster koster dette penger. Playstation 3 og Xbox er populære spillkonsuler som kan kobles på internett, hvor barna kan surfe eller kjøpe og bruke spill.

I følge K06 etter 7. Trinn, skal elevene blant annet kunne lage visuelle framstillinger ved hjelp av digitale verktøy, lese og bruke digitale kart og kunne forklare opphavsrettslige regler for bruk av tekster hentet fra internett. Å lære om opphavstrettslige lover og regler er viktig slik at barna tar i bruk informasjonen på nettet riktig.

[rediger] Den digitale hverdagen til ungdomsskoleelever (8.-10. klasse)


I denne alderen lærer de unge seg at internett også skal brukes som en kunnskaps- og informasjonsressurs i stor grad. De bruker søkemotorer som for eksempel google eller kvasir, til å finne fram til den informasjonen de trenger. Skolearbeidet krever ofte at de henter informasjon utenom lærebøkene. På internett finner de oppdatert informasjon, det har blitt gammeldags å bruke leksikon i bokform. Med kun få tastetrykk blir ny kunnskap lett tilgjengelig. I K06 etter 10. trinn er det spesifisert mange ulike kompetansemål når det gjelder digitale hjelpemidler.

Denne gruppen tar også i bruk nettaviser og lignende for å holde seg oppdatert på hva som skjer i verden. De mest vanlige er tabloidavisene VG og Dagbladet. De ulike ukebladene som denne aldersgruppen leser har også nettsider for eksempel Boing, Girls og Topp. Her kan de finne mer informasjon og supplement stoff til det de leser om i bladet.

De er også nysgjerrige i å kommunisere med andre mennesker. Det er populært med sosiale nettsteder, blant annet Facebook og Nettby. De får en mulighet til å utvikle nettverket sitt og få nye relasjoner. Her kan man også legge ut bilder av seg selv og vennene sine. At dette er gratis spiller en stor rolle. Å inngå i sosiale fellesskap på nett har blitt sentralt og viktig for barn i denne alderen. Der de før måtte møtes ute for å få kontakt, treffes de nå ved å sitte hjemme på pc’en. I flere ungdomsmiljøer blir man direkte utenfor dersom man ikke er med i disse digitale nettsamfunnene. Det er her det publiseres bilder, invitasjon til fester og andre sammenkomster o.l

Et annet populært nettsted er YouTube. I denne alderen blir det mer vanlig å lage egne filmsnutter, både med kamera på mobiltelefonen og filmkamera, og man vil gjerne dele de med andre. Det kan være useriøse innslag, så vel som svært seriøse. E-post kontoer blir også brukt, man trenger ikke å betale porto og det går kjapt og greit. Hotmail konto er hyppig brukt i denne aldersgruppen, men det er nok hurtigmeldinger (MSN) og tekstmeldinger på mobiltelefon som dominerer i denne aldersgruppen.

[rediger] Den digitale hverdagen til elever som går i videregående skole

Ungdommer i denne gruppen er storbrukere av internett. I forhold til andre medier, er internett det største mediet. Internettbruken har vokst i hele Norge de siste årene, men mest blant ungdommer på 16-19 år. I følge en undersøkelse gjort av Institutt for Medier og Kommunikasjon og Forsknings-og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU) i 2007/2008, brukte 84 % av 16–19-åringene internett daglig i 2007. Dermed er internett det mediet som har størst daglig utbredelse.

Ungdommer i denne aldersgruppen bruker internett på mange områder. De bruker nettsider som en ressurs i forhold til skolearbeid, de deltar på sosiale nettsteder (facebook, nettby, msn), spiller nettspill hvor de kan være i et spillfelleskap andre personer i verden (World of Warcraft) og deltar med å publisere bilder og produsere blogger, filmsnutter o.l Når det gjelder nettsamfunn flytter ungdommene seg raskt fra det de blir lei av, og de flytter i flokk sammen med vennene sine. Den fremste grunnen til at de flytter fra et nettsamfunn er at de opplever nettsamfunnet som kjedelig og at vennene flytter. De trekkes mot nettsamfunn der de treffer vennene sine. Ungdommene opplever at nettsamfunn først og fremst er sosiale og underholdende.

Noen oppretter egne hjemmesider og blogger for å forteller om seg selv og sine interesser. I dag er de fleste av disse sidene gratis å bruke. En blogg kan for eksempel opprettes på Wordpress.Det er også enkelt å lage sidene, og man trenger ikke kunne programmering. Blogger kan brukes som en dagbok og man kan også kommentere andre sine blogger. På denne måten skaper man seg et sosialt nettverk.

I den videregående skole i de siste årene har det vært prøvet ut ulike digitale læremidler. Det har vært prøveklasser som har tatt i bruk blant annet kun digitale lærerbøker og hatt egen bærbar pc, altså ingen penner, blokker, blyanter eller bøker med ark til å bla i. Både positive og negative erfaringer er gjort. En stortingsmelding fra 2008 om gratis læremidler i den videregående opplæring viser til at det nå innvilges penger til gratis bærbare pcer, men det er opp til hver skole hvordan de bruker pengene.

[rediger] Oppsummering: Barnet som digital produsent eller konsument?

I Trygg bruk undersøkelsen 2008 legger Medietilsynet fram hovedresultatene fra en landsomfattende undersøkelse i Norge om barn og unges bruk av de elektroniske mediene PC, Internett, mobil og elektroniske spill.

Å konsumere er å fortære eller forbruke. De minste barna konsumerer hovedsakelig internettinnhold. De er mottakere og brukere av programmer og tjenester som de synes er morsomme. Å produsere viser til at man lager et produkt. I internettsammenheng vil det si å komme med eget bidrag til fellesskapet. Dette kan være snakk om alt fra faglig relaterte produkter, til tanker og meninger. Det kan være film, musikk, tekst, bilde og lignende. En blogg er for eksempel et sted der man kan komme med tanker, meninger og synspunkter, dermed produserer man.

Det å produsere og bidra med eget innhold til fellesskapet har blitt utrolig enkelt med det vi kjenner som Web 2.0, altså den nyere generasjonen nettsider. En side vi godt kjenner til i dag er Youtube. Dette er et godt eksempel på hvordan brukerne både konsumerer og produserer materiale. De står fritt til å surfe rundt på nettstedet og konsumere det som ligger der, men også bidra på egenhånd, ved å lage seg en egen brukerkonto og laste opp egne bidrag i form av videoer. Det er i hovedsak denne formen for nettsteder som dominerer blant ungdommer i dag, i tillegg til sosiale nettsteder.

Den digitale hverdagen sett i et aldersdiffrensiert perspektiv viser at hverdagen til de aller yngste preges av spill, lek og utforskning, mens etter hvert som de kommer i skolealder forandres bruken til også omfatte kunnskaps- og ressursbruk av nettet. Sosiale nettsteder har blitt en alternativ møteplass for ungdom, hvor de kan kommunisere med hverandre og vise hvem de er gjennom hva de publiserer. Digitale hjelpemidler har blitt en stor del av barn og ungdommers dagligliv.

[rediger] Problemområder ved barn og unges digitale hverdag

Ny teknologi har mange fordeler, men som alt annet har dette også ulemper. Noen av disse er overdreven eksponering av følelser og personinformasjon, man kan benytte seg av falsk identitet og det kan ufrivillig bli lagt ut bilder av deg som du selv ikke har kontroll over. Punktene som ble nevnt her skal vi nå gå nærmere inn på, hvor vi også vil ta inn andre, litt mindre problemområder.


[rediger] Overdreven eksponering av følelser og personinformasjon

Alle kan legge ut informasjon på internett og alle kan finne den, det er dette som gjør internett til den store søkemotoren den er i dag. Når det gjelder å finne fagstoff i forhold til skole, eller å lete etter ledige stillinger til sommerjobb er dette optimalt. Dessverre blir dette misbrukt i noen tilfeller. Det publiseres informasjon om personer som ikke vet om det og som ikke har godkjent at dette blir gjort. Blogger er eksempler på steder slike hendelser kan finne sted. I de fleste tilfeller praktiseres blogger på den måten de er ment som, å dele meninger og tanker om ting, både personlig, kulturelt og generelt. Noen velger derimot denne metoden for å spre rykter og utsette personer for verbal og digital mobbing. Dette temaet er svært vanskelig å ta tak i, da informasjonen er ute av andres kontroll det øyeblikket det er publisert på internett slik at alle kan se det. Dersom hele navnet er nevnt i innlegget, eller i artikkelen/teksten, som er lagt ut, kan dette by på problemer ved søk av jobb. Som tidligere nevnt er internett blitt en slik stor søkemotor som brukes i de aller fleste situasjoner, også for arbeidsgivere som er interessert i å finne informasjon om arbeidssøkerne sine. Ved å søke på [Google] kommer alle artikler med navnet ditt opp. Hvis noen da har lagt ut negativ informasjon som du kanskje ikke selv er klar over, vil ikke dette ha positiv betydning i jobbsøkingen. Det kan selvfølgelig også hende at du har blogget på egenhånd, og har i noen sammenhenger lagt ut svært personlig informasjon, som du ikke hadde tenkt plutselig kunne slå tilbake på deg. Derfor må barn og unge lære seg å være bevisste på hva de legger ut av personinformasjon og overdreven eksponering av følelser.

Informasjonen som legges ut kan rett og slett også være falsk, både i forhold til personer og med tanke på fagartikler som brukes som referanser i oppgaver. Barn må lære seg å være kritiske til det de finner, gjerne dobbelsjekke informasjonen dersom dette lar seg gjøre. Det kan være en god idé å sjekke kildene som er benyttet i artikkelen, kanskje også følge kilder videre derfra igjen etc. På den måten har man fordypet seg ordentlig ned i stoffet og er sikker på at informasjonen de har funnet er til å stole på.

[rediger] Benytte seg av falsk identitet

Nettforumer er noe av det mest populære kommunikasjonsmetoden til barn og unge i dag. Fordelene her er at man kan finne igjen venner man ikke har snakket med på en lang stund, man kan bli kjent med nye mennesker, man holder seg generelt oppdatert. Problemet som dukker opp her, er de som benytter seg av falsk identitet og utnytter seg av dette for å komme i prat med unge jenter og gutter. I de fleste tilfellene utgir de seg gjerne for å være på alder med dem de søker, noe som er svært vanskelig for barna å oppdage. Her skapes det dermed et falsk tillitsforhold og i verste fall kan barnet gå med på å møte personen det har konversert med på nettforumet, hvilket kan få fatale følger.

Foreldre og voksne bør ha en dialog og samtaler med barna om hva de opplever på internett og hvordan internett fungerer. Problemet er at ikke mange barn og ungdommer har et ønske om å snakke med foreldre og foresatte om hva de foretar seg på nettet. Hele 86% av norske foreldre sier at barna ikke snakker med dem om situasjoner på internett som har fått dem til å føle seg ukomfortabel eller uvel (Grønli 2003). I mange tilfeller er de unge overlegne de voksne når det gjelder digitale ferdigheter og kan derfor skjule sine handlinger slik at de voksne ikke finner ut av dem. Dette endrer seg heldigvis med tiden, da teknologien også har mye å si for voksne og de tilegner seg mer og mer kunnskap rundt dette temaet. Et problem som da lett kan dukke opp er at barn og unge ikke respekterer den kunnskapen de voksne besitter. Voksne vet som regel mer og mer om kildekritikk og hvordan man skal forholde seg til medier.

[rediger] Publisering av bilder på Internett

På nettsteder som Nettby og Facebook er det svært populært å legge ut bilder av seg selv. På Facebook kan du bestemme at det bare er vennene dine som får se bildene, men her må man passe på at det øyeblikket bildene er publisert på Facebook har de alle rettighetene til disse bildene. Derfor bør man være kresne på hva man legger ut. Som tidligere nevnt er Nettby åpen for alle og alle kan se hva du foretar deg på profilen. Dette er grunn god nok til å være enda mer kritisk til hva som publiseres. Disse bildene kan hvem som helst kopiere, lagre på egen PC og dette kan misbrukes på ulike måter. Ute på nettet er det svært mange eldre mennesker som blir tilfreds av å se på bilder av barn og unge. Foreldre bør snakke om dette med barna sine slik at de er oppmerksom på problemet. Dersom de voksne har problemer med å få snakket om dette og lurer på hva barna tar for seg på nettet, kan de opprette egne profiler uten bilder slik at ingen ser hvem de er. På denne måten kan de se på profilen til barna sine og se hva de publiserer og hvem som snakker til dem.

[rediger] Ufrivillig eksponering av ubehagelig og løgnaktig informasjon

På nettet kan du søke på hva som helst og du vet aldri hva andre har lagt ut som ”tagnavn” på det de har lagt ut. Dette kan da medføre at det dukker opp bilder som ikke refererer til det personen var ute etter å finne, dette gjelder blant annet pornografiske bilder. Et enda større problem er reklame som dukker opp som pop-ups og som ser veldig fristende ut. Det kan være alt fra ”Du har en hemmelig beundrer fra (byen din)” til ”Trykk her NÅ og vinn 1 million kroner!”. Vi som er eldre har lettere for å skjønne at dette ikke er seriøse meldinger, men tiåringer har ikke like lett for å forstå dette. Problemer dette kan medføre er at virus finner veien til datamaskinen når det trykkes på pop-upsene. De voksne bør ha en alvorlig samtale med barna om dette hvor de forteller at dersom det dukker opp slike meldinger på helt vanlige nettsider, og ikke har med e-mail å gjøre, er dette tvers igjennom løgn og at dette kan medføre store problemer på datamaskinen dersom de trykkes på.

[rediger] Overdreven dataspilling

Dataspill er svært populært blant barn og unge i dag. Sider som 123spill og 1001spill er tidligere nevnt, men disse spillene har ikke en like stor avhengighetsgrad som for eksempel dataspill man kjøper i butikken. Spillet World of Warcraft (WOW) er et eksempel som kan medføre sterk avhengighet. Her spilles det i lag og det er snakk om å komme på høyere og høyere nivåer hele tiden. Noen blir så fokusert på å få til dette at de glemmer alt annet av hverdagslige aktiviteter. Dersom dette ikke blir tatt hånd om tidlig kan det få fatale følger, slik ung.no forteller om her. ”Per” spilte i to år hvilket førte til at han kranglet konstant med foreldrene, han gikk opp i vekt og karakterene sank. Spilleavhengighet bør få enda mer fokus enn det allerede har, da det er et alvorlig problem blant ungdom i dag.


Det er lett å bli avhengig av nettspill!
Nettspill.jpg

[rediger] Kilder


[rediger] Eksterne lenker

  • Nordbø, Dagfinn (25.mai 2008) Å snakke med en 12 åring. Kronikk Aftenposten morgenutgave.

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article2441885.ece (lesedato 250508)

Hentet fra «http://no.wikibooks.org/wiki/IKT_i_utdanning/Barn_og_unges_digitale_hverdag»