IKT i utdanning/Mellomtrinnet/IKT i naturfag

Forskerspiren[rediger]

Mål for opplæringen er at elevene skal kunne

formulere spørsmål om noe han eller hun lurer på, lage en plan for å undersøke en selvformulert hypotese, gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatet
publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy

Hva er egentlig prosjektarbeid? (2.18)
Hvordan få fram forskeren i eleven? Gangen i et prosjektarbeid, de forskjellige fasene forklares på en enkel måte (problemstilling, hypoteser, metoder, hypotesetesting, resultater, konklusjon, metodekritikk) (2.18 – 7.30)
Eksempel på et prosjektarbeid fra 6.klasse; Hva er forskjellen på et bredbånd og en analog linje? (7.30 – 13.40)
Eksempel på et prosjektarbeid fra 6.klasse; Hva er forskjellen på hamstere og marsvin? (13.40 – 16.40)
Eksempel på et prosjektarbeid fra 6.klasse; Hva skjer når man spiser fluesoppen og hvorfor har den hvite prikker? (16.40 – 20.58)
Klasseprosjekt; Hvorfor går vi på skolen? (20.58 – 27.20)
Oppsummering av prosjektarbeid som metode; Hvordan få det til på en bra måte. (27.20 – 31.41)

Denne videoen ville jeg brukt for min egen del som lærer, til å sette meg inn i nysgjerrigpermetoden, men de ulike sekvensene kan også vises for elevene.

Nysgjerrigpermetoden Et hefte i pdf-format om nysgjerrigpermetoden.

Nysgjerrigpermetoden.no Nettsted hvor læreren kan registrere et prosjekt og en prosjektgruppe. Det ferdige prosjektet kan sendes direkte inn til konkurransen via dette nettstedet.

Bruk naturfag.no til å få tips til hvordan du kan jobbe med forskerspiren innen forskjellige temaer. I menyen til venstre på siden kan du velge å søke på kompetansemål, og så krysser du av for trinn og hvilke typer ressurser du ønsker.

Kropp og helse (Ernæring og helse)[rediger]

Hovedområdet kropp og helse dreier seg om hvordan kroppen vår er bygd opp, og hvordan kroppen påvirkes og endres over tid. Respekt og omsorg for andre står også sentralt innenfor området. Kropp, helse, livsstil og ernæring omtales hyppig i mediene. Kunnskap og kritisk vurdering av informasjon på dette området er viktig for å kunne ta ansvar for egen kropp og fysisk og psykisk helse.

Mål for opplæringen etter 7.trinn er at elevene skal kunne:

beskrive de viktigste organene i menneskekroppen og deres funksjoner
forklare hva som skjer under puberteten og samtale om ulik kjønnsidentitet og variasjon i seksuell orientering

En 3D reise i kroppens indre organer.

NRK- SKOLE:

Lungene Her får du se hvordan lungene kan bli skadet dersom flimmerhårene reduseres. Flimmerhårene kan bli slitte ved blant annet røyking.

Slik virker øyet. (5:41 min) Øyet er som en glasskule med vann i. For at lyset skal samles akkurat ved synsnerven bak i øyet har vi en øyelinse. Otto har laget en modell som viser hvordan dette foregår.

Kroppen og puberteten Denne videoen er hentet fra nrk skole, og handler om hva som skjer med kroppen når vi kommer i puberteten.

Hjertet Denne videoen er hentet fra Youtube. Her viser Trond Viggo Torgersen kort og greit hjertets funksjon i menneskekroppen. (Lengde 02.42)

Verdensrommet (Stråling og radioaktivitet)[rediger]

Mål for opplæringen er at elevene skal kunne

beskrive solsystemet vårt og naturvitenskapens teorier for hvordan jorda har blitt til

beskrive en modell for solsystemet og hvordan denne kan forklare observerte fenomener, inkludert dag og natt, månefaser og solas bevegelse over himmelen

Dette [1] er en ressursside for lærere i grunnskolen som skal undervise om solsystemet. Her finner du faktasider om solsystemet og de enkelte planetene på to nivåer. På denne siden finner du også et planetspill. Det er et enkelt spill som kan hjelpe elevene til å lære navnene på planetene på grunnlag av utseende, enkle fakta, og plassering i Solsystemet. Så lenge mennesker har eksistert, har de studert himmelhvelvet, med sola, månen og stjernene. Astronomien er den eldste naturvitenskapen vi har.

I dag har vi mye faktisk kunnskap om planetene, og avstandene i solsystemet vårt. Mye av den nye kunnskapen kan vi takke moderne romforskning for. Dette videoklippet fra NRK tar for seg avstander i solsystemet vårt.

Bli med på en virtuell reise i planetenes verden. Videoene inneholder også en del fakta om de forskjellige planetene. Video 1 tar for seg de indre planetene Merkur, Venus, Jorda og Mars. Video 2 tar for seg de ytre planetene Jupiter, Saturn, Uranus og neptun + pluto.

Dette er en video fra National Geographic om solsystemets fødsel.

Fenomener og stoffer (Energi for fremtiden)[rediger]

Mål for opplæringen er at elevene skal kunne

gjøre greie for bruk av noen energikilder før og nå og beskrive konsekvenser for miljøet lokalt og globalt
gjennomføre forsøk med magnetisme og elektrisitet, beskrive og forklare resultatene
undersøke og beskrive sentrale egenskaper ved noen mineraler og bergarter og hvordan de har blitt dannetDette er en video om * gjennomføre forsøk med kjemiske reaksjoner og forklare hva som kjennetegner disse reaksjonenehvordan
forklare hvordan stoffer er bygd opp, og hvordan stoffer kan omdannes ved å bruke begrepene atomer og molekyler

Drivhuseffekten påvirker jorda vår. Videoen er enkel og lett å forstå. Videoen inneholder også en minilabb der elevene selv kan få prøve seg. Videoen varer i ca. 3 min. og har en behagelig stemme. Man kan også velge om man vil ha tekst.

På Kraftskolens hovedside finner du 16 filmer som viser forskjellig energi. Her finner du blant annet solenergi, fossile brensler, vindkraft, elektrisitet, energi fra havet, osv. Siden inneholder også oppgaver og quiz med fasit til hver videoressurs.

Geologi er læren om jordas opprinnelse og forandring. I denne [2] presentasjonen hører du om en del av geologien som omhandler noen sentrale bergarter. Sedimær, metamorf og magmatisk.

I dette filmklippet viser de hvordan bensin som brenner, reagerer med oksygen i lufta. Reaksjonen avgir energi i form av varme og lys.

Her [3] får man se et spennende klipp om hvordan du kan lage pH-papir av et papir farget av rødkålsaft. Ved å tilsette syrer og baser på pH-papiret kan du lage et fint kunstverk.

De gamle alkymistene hadde to hovedprosjeker; å finne en metode for å forlenge livet og å forandre stoffer slik at de ble til gull. I dag vet vi at man ikke kan lage gull av andre metaller. I dette [4] filkuttet prøver vi likevel.

Hett og tett: Denne linken er fra nettstedet forskning.no. Her får du en forklaring på hvorfor noen grunnstoffer er glad i hverandre, mens andre har nok med seg selv. Du kan også prøve ut grunnstoffene i et kjemilaboratorium eller bygge grunnstoff med en spesialkonstruert Pro-Toon proton-dispenser, eller se hvordan små ivrige elektroner gjør det store valget: Skal - skal ikke? Til sist kan du teste ut hvor mye du har lært i en quiz.

Energi Denne videosnutten er hentet fra NRK Nett-TV. Den omhandler energi og kan vises for elever fra 4.-7. trinn. Filmen inneholder også andre temaer som med fordel kan spoles over. (Lengde: 24.38)

Teknologi og design (Bioteknologi)[rediger]

Mål for opplæringen er at elevene skal kunne

planlegge, bygge og teste mekaniske leker, beskrive ulike bevegelser i lekene og prinsipper for mekaniske overføringer
planlegge, bygge og teste enkle produkter som gjør bruk av elektrisk energi, forklare virkemåten og beskrive prosessen fra idé til ferdig framstilt produkt
gjøre greie for hvordan man gjennom tidene har brukt overføring av bevegelse til å utnytte energi i vind og vann

Lag din egen presenteres av Vitensenteret i Trondheim. På denne siden finner du informasjon om hvordan du kan lage dine egne leker og modeller med enkle redskaper.

Ting du kan gjøre selv Her er en oversikt over mønstre og aktivitetsbeskrivelser som brukes i Nordnorsk vitensenter, med noen få linker til andre steder.

Fra kraftskolen.no kommer film 11: vindkraft. Filmen er enkel og lett å forstå, den har også humoristiske innslag. Siden inneholder også oppgaver og quiz med fasit til videoressursen.

Et opplegg om klimaendringer kan være: Storyline om Klima for 5- 7.trinn