IKT i utdanning/Vurderingskriterier for nettressurser

Internett har blitt allemannseie, og data skal være en integrert del av skolen. Det vi trenger er noe å gjøre på dataen, og lærebokforlagene har vært mer enn villig til å gi oss nettsider med oppgaver og ekstra informasjon tett knyttet opp mot de aktuelle lærebøkene. Det finnes knapt en lærebok som ikke har et nettsted knyttet til bøkene. Men er alle like gode? Og hva er det som kjennetegner en god side? Denne siden skal altså handle om lærebokressurser og til dels også om andre pedagogiske nettsider.

Bruk av IKT i skolen har kommet sterkere i fokus etterson bruk av IKT har blitt en av fem basisferdigheter som skal være en del av alle fag. Dette gir både utfordringer og muligheter, det er ikke lenger et valg om man vil bruke IKT, det er en selvfølge og et krav. Utfordringen blir så å finne gode og hensiktsmessige måter å bruke IKT på. Nettbaserte resursser er en selvfølge å ta i bruk. Da kan det være greit å ha noen ting å se etter for å vurdere om sidene holder høy nok kvalitet til å brukes i undervisning.

Barns nett- og mediehverdag er i høy grad preget av visuelle virkemidler som er med på å skape noe av populariteten til alt de møter. Når mange lærebokresursene de møter i skolesammenheng på nett ikke er like forseggjorte er det et spørsmål om elevene lar seg engasjere på samme måte, bare fordi innholdet er på data.

Sidestrukturer

Et annet viktig punkt i vurdering av hvor godt en nettresurs fungerer ligger i hvordan sidene er bygd opp, strukturen. Nettsider består av flere sider som er linket sammen, du tar utgangspunkt i en side og ved å klikke deg videre kommer du til nye sider med nytt innhold. Vi sier at sidene er hyperorganisert. Sider kan organiseres på flere forskjellige måter, vi snakker om ulike strukturer. På et tidlig tidspunkt i skolegangen vil ikke elevene være modne nok til å følge eller bruke en stor, omfattende eller innviklet struktur. Etter hvert som elevene blir eldre og mer vant til å bruke ulike sidestrukturer kan de uten problemer bruke vanskeligere strukturer uten problemer.

• En enkel struktur kan være en lineærstruktur der framdriften foregår langs en slags akse. Ved hjelp av navigasjonsknapper forflytter du deg enten framover eller bakover i sidestrukturen. Enkelheten ligger i at du kun forflytter deg fram- eller bakover.

• En annen vanlig struktur er en trestruktur, der du har en hovedside, med en eller flere sider på underliggende nivåer. Omtrent som grener på et tre. Det typiske her vil være at man velger et tema ut fra hovedsiden. Når du går inn på en spesifikk temaside vil du igjen finne flere valg som vil kunne føre deg dypere inn i enkelte deler av et tema. Inndelingen er hierarkisk.

• En struktur der du kobler ulike sider opp mot en hovedside, uten videre undersider vil kunne kalles en stjernestruktur.

• En mer avansert struktur kalles gjerne en vevsstruktur. Det er en struktur der innholdet ikke nødvendigvis har en tydelig naturlig inndeling, men der man organiserer sidene mer assosiativt. Det kan gi en uoversiktlig struktur, og man bør vite litt for å kunne utnytte sidene.

• 
  Trestruktur
• 
  Stjernestruktur
• 
  Vevsstruktur

Vurderingskriterier

Teksteksterne vurderingskriterier

Hvordan sidene fungerer, er alltid en ting, men viktigere er hva sidene inneholder. Er sidene så gode at læreren finner det aktuelt å bruke dem i skolesammenheng. De må være både faglig gode, og dekke det behovet læreren har. Samtidig må sidene virke inspirerende, være lett tilgjengelig, og enkle å ta i bruk. Ellers vil aldri en lærer ta seg bryet med å bruke sidene. Det vil koste mer enn det smaker.

En side må appellere til læreren for at han skal ta dem i bruk. Men hvis ikke sidene samtidig appellerer til eleven er man på mange måter like langt. Synes ikke elevene at sidene er gode, vil de ikke være interessert i oppgaven og det blir det ikke mye læring av.

Sidene må altså være bygd på en slik måte at de fenger elevene. Dagenes elever er født inn i en verden der data er en helt naturlig del av hverdagen. De tenker ikke over at teknikken er en resurs, den er en selvfølge. Vi sier at teknologien er blitt gjennomsiktig. Dette gjør at elevene forventer gode og spennende sider når de skal jobbe på data. De er gode digitale brukere og forventer å møte det samme. I løpet av et helt skoleløp vil selvfølgelig elevene modnes å bli enda bedre IKT brukere, og det er da viktig at de aktuelle nettresursene er tilpasset det nivået elevene er på, på det bestemte tidspunkt. Man vil også oppleve at elever inne enkelte grupper har ulik digitalkompetanse, og man må da ta hensyn til det og vurdere hvilket nivå ligger min klasse på. Ulike forventninger og oppfatninger vil man også finne hos gutter og jenter, de kan finne ulike typer sider interessante. Det er altså viktig å se på sin egen gruppe med elever, hvilket nivå ligger de på og hva mener jeg at vil fenge dem. For så å se om de aktuelle resursene passer til den aktuelle gruppa eller klassen.

Man bør altså vurdere både lærerens og elevenes utgangspunkt for å kunne si noe om en nettressurs er god eller ikke. Disse kriteriene kan vi kale teksteksterne kriterier. Men vi kan også snakke om tekstinterne kriterier. Da snakker vi om ting i den enkelte ressursen…

Tekstinterne vurderingskriterier

Kriterier vi kan snakke om her er:

Innhold: Er det som blir formidlet om av god kvalitet? Kan vi si noe om hvorvidt det som blir formidla kan kobles mot temaer i læreplaner? Og hvordan blir ting presentert? Brukes det flere modaliteter og hvordan er disse utført. Er det brukt gode illustrasjoner, som stemmer godt med tekst og er med på å forsterke budskapet? Har det kanskje brukt lyd eller videosnutter. I det hele tatt ting som kan sies om innholdet på sidene.

Funksjonalitet: Her kommer vi inn på hvordan det er å jobbe med sidene. Er det greit å forstå hvordan du skal bruke sidene, navigasjon og lignende. Fungerer ting som det skal? Ting kommer opp når det skal, sidene henger seg ikke, eller bruker unaturlig lang tid på og lastes opp. Hvordan oppleves brukergrensesnittet?

Interaktivitet og interaksjon: Her kommer vi innom hyperorganisering som ble nevnt tidligere. Hvilke valg har eleven når han bruker sida? Står han fritt til å bevege seg i sidestrukturen, eller er han avhengig av å følge bestemte veier? Her vil igjen elevenes modenhet spille en rolle, når de er små vil de trenge en tydeligere struktur for å få utbytte, mens de senere vil ønske seg større utfordringer. Interaksjon er også et tema. Da er det snakk om hvorvidt eleven påvirker det som skjer. Har elevenes handlinger (svar på spørsmål, avkryssninger, muntlige kommentarer o.l) noen påvirkning på et utfall? Eller skjer det samme uansett hva du trykker eller svarer.

Design: Her snakker vi om en helhet som omfatter funksjonalitet og utsende. Det er mye som kan bidra til å styrke eller svekke det helhetlige og overfladiske uttrykket. Er ting godt strukturert både i de store delene (som overordnet sidestruktur), og i enkelt sidene nettresursene, vil det være en styrke for siden. Det vil føre til at man kan ha større fokus på å lære. I tillegg til disse punktene, som på mange måter er overordet er det flere ting som kan være verdt å se etter når vi ser på designet. Hvordan kommuniserer sidene? Er det tydelig at det er blitt tenkt på hvem som er mottaker, trenger du spesielle forkunnskaper for å kunne bruke sidene. Er det et godt pedagogisk formål med sidene. Hvordan fungere ulike semiotiske ressurser sammen? Utfyller bilde og tekst hverandre på en måte som er med på å styrke det som formidles, eller virker det mer tilfeldig? Hva slags farger, former og grafikk er brukt. Er det tilpasset en spesiell gruppe, eller er det mer generelt rettet. Har den som har produsert sidene tatt en elevs ståsted og produsert grafikk som vil fenger et barn, eller er dette kanskje helt glemt. Er fargebruk kjedelig og mer tilpasset en voksen bruker? Barn og voksnes tekstnormer er ofte forskjellig, og når man har med sider for barn å gjøre kan man ha dette i bakhode. Ellers kan man se mer på hvordan brukerens oppmerksomhet blir ledet av bilder, grafikk, farger o.l. Er det vektorer, blikk eller sterke farger som leder brukeren mot det som er viktig på sidene? Kanskje innholder sidene også noe som elevene kan identifisere seg med, eller det kan finnes funksjoner/ figurer som går igjen i de ulike sidene som kan fungere som en slags veileder eller mentor som hjelper deg gjennom sidene. Det er i det hele mye man kan se etter. Likevel bør man være bevist på at alt ikke passer til alt, slik at man ser an hva som funger ved den enkelte side.

Nyskapende: Ordet sier det meste. Kommer sidene med noe nytt eller andreledes som er med på å styrke sidene? Dette gjelder selvfølgelig både innhold og utførelse. Dagenes barn har mye digital kompetanse, og er vandt til å bruke ulike digitale ressurser. For å pirre interessen deres vil noe nytt og annerledes være spennende. Nyskapende eller innovative sider vil også være med på å drive utviklingen videre og på den måten bidra til utviklingen av IKT i skolen.

Pedagogisk nytteverdi: Kan ressursen integreres uten problemer i et pedagogisk opplegg?

Teknisk løsning og tilgjengelighet: Er dette en side som fungerer raskt og stabilt, eller møter du stadig på problemer? Kan siden brukes på flere ulike plattformer, av typen Mac, Linux eller PC? Eller er programmet en del av en læringsplattform som Fronter, eller er den åpen tilgjenglig på nettet. Om du må betale for å bruke den og om den er krever brukernavn og passord kan være andre ting å vurdere.

Oppsummering

For å oppsummere er digitale ressurser et område som er i stadig utvikling, og man må også kunne si at det er et område med store utviklingsmuligheter. Ved å vite litt om hva man skal se etter, og å være bevist på de valgene man tar gjør man både seg selv, elevene og produsentene en tjeneste. Du sikrer kvalitet på det du driver med, og gjennom det sikrer du elevenes læring. Når lærere er beviste på sine valg presser de også produsentene av ressursene til å legge mer vekt på kvalitet. Slik vil utviklingen kunne fortsett. Det er viktig å være klar over at ikke alt som ligger tilgjengelig på nett er godt. Ting kan se profesjonelt og flott ut, men innholdet er ikke nødvendigvis godt av den grunn. Innholdet kan virke godt, men er det vanskelig å finne og lite inspirerende å jobbe med, vil det ikke føre til mye læring. Det er lærerens ansvar at kvaliteten på sitt arbeid er godt nok, vi må vurdere etter de premissene vi jobber på, å se hvordan ting passer til vår egen elevgruppe. Kriteriene for vurdering er mange, noe gjelder over alt, andre må sees i sammenheng med den enkelte elevgruppe. Hovedpunktene er oppsummert under.

Teksteksterne vurderingskriterier

• Læreren preferanser
• Elevens preferanser

Tekstinterne vurderingskriterier

• Innhold
• Funksjonalitet
• Interaktivitet
• Design
• Nyskapende*Pedagogisk nytteverdi
• Teknisk løsning og tilgjengelighet

I tillegg bør man se på hvordan sidestrukturen er, og passe på at den passer til de aktuelle elevenes modenhetsnivå.

Kilder

ITU (2003) Digital kompetanse: fra 4. Basisfag til digital dannelse. ITU- problemnotat 12.06.03, Universitetet i Oslo

Sandvik, Margareth (2005) Digitale læringsressursar for 1.klasse. I: Sjong, Synnøve GLSM Det Norske Samlaget, Gjøvik