IKT i utdanning/Videregående skole/IKT i kroppsøving
Basistrening[rediger]
Hva er basistrening?[rediger]
En definisjon av basistrening:"trening av grunnleggende sosiale-, psykiske-, fysiske- og koordinative elementer på et generelt og spesifikt nivå. Treningen har til hensikt å skape optimale forutsetninger for utvikling spesifikke kvaliteter i den enkelte idrett."
Fag der basistrening er kompetansemål:[rediger]
- Aktivitetslære (140 timer) Trinn 1, 2 og 3
- Breddeidrett (140 timer) Trinn 1, 2 og 3
- Toppidrett (140 timer) Trinn 1, 2 og 3
Kompetansemål[rediger]
Noen av kompetansemålene i kunnskapsløftet for fagene på idrettsfag.
• Gjennomføre trening av fysiske, psykiske og koordinative egenskaper
• Utvikle basisegenskaper som gir grunnlag for økt treningsbelastning
• Gjennomføre skadeforebyggende trening i spesialidretten.
• Vurdere hvilke basisegenskaper som er sentrale for prestasjonsutvikling i spesialidretten
• Utvikle basisegenskaper som gir grunnlag for økt treningsbelastning i spesialidretten
Koordinasjon.[rediger]
For å bli komplett som idrettsutøver må du ha et høyt motorisk nivå og stor forståelse for relasjoner mellom seg selv og aktiviteten. Det vil si at du har stor evne til å holde fokus og konsentrasjon - og å gjøre bruk av ervervet kunnskap.
Du må vite hva som skal gjøres, hvordan og når det skal gjøres. Her kommer koordinasjon og koordinasjonstrening inn i bildet.
Definisjon koordinasjon Evne til samordning av kroppsbevegelser i forhold til hverandre og til omgivelsene.
Den koordinative evnen avhenger av
- sensoriske forhold
- kognitive forhold
- motivasjonsmessige forhold
- emosjonelle forhold
- motoriske forhold
- Den koordinative evnen utvikles gjennom modning, vekst og trening.
Koordinasjon kan man dele opp i tre deler: Balanse, romorientering og Uavhengig kroppsarbeid/ differensiering.
• Balanse
I de fleste idretter er balanse en viktig ferdighet.
God balanse er en sentral del av fundamentet til grunnteknikker. God balanseferdighet kan således være både prestasjonshevende og skadeforebyggende.
Trening på balanse vil også være et viktig element i opptrening etter skade.
Balansetrening kan gjennomføres med enkle hjelpemidler, i ulike utgangsstillinger, med flere ulike metoder både statisk og dynamisk. [Balanse – grunnøvelser]
• [Romorientering – grunnøvelser]
• Uavhengig kroppsarbeid/ differensiering - grunnøvelser
Evnen til å gjøre ulike bevegelsesmønstre i ulike deler av kroppen.
Uavhengig kroppsarbeid - differensiering - vil si evne til å gjøre ulike bevegelsesmønstre i ulike deler av kroppen (øvre/nedre, høyre/venstre, etc) uavhengig av hverandre. Bevegelsesmønstrene skal ikke influere hverandre negativt.
Herunder kan vi snakke om: Koblingsevne
Avstemning av kroppsbevegelser etter hverandre som virker sammen i romlige og dynamiske bevegelsesparameter. Differensieringsevne
Evne til å oppnå stor nøyaktighet og økonomi, finavstemning av den enkelte bevegelse (kinestetiske sanser). [Uavhengig kroppsarbeid/ differensiering - grunnøvelser]
Stabilisering/ styrke[rediger]
Trening av stabilisering/ styrke er viktig for god teknikkutvikling, samt for å redusere risiko for skader.
Øvelsene tar sikte på å stimulere til økt stabiliseringsevne i sentrale kroppsområder som skulderregionen, buk/rygg/bekkenregionen og i underekstremitet.
En økt evne til stabilitet i disse områdene vil kunne gi grunnlag for mer rasjonell bevegelse i omkringliggende kroppsområder.
Økt stabilitet vil på denne måten kunne gi mer rasjonell bevegelse. Stikkord er at sentral stabiltet gir perifer mobilitet.
Utførelse Kvalitet på utførelse er sentralt. Man ønsker på dette nivået å skape størst mulig bevissthet omkring stabilisering av det aktuelle kroppsområdet man jobber med, ikke mist bevissthet på hva som er riktig utførelse av øvelsen.
Utførelsestempo vil gjerne være rolig og kontrollert. Holdetid/varighet/antall repetisjoner vil avgjøres av kvalitetsmessig utførelse på øvelsene.
For eksempel øvelse nr. 9: Utøveren gjør øvelsen så lenge kvaliteten er bra. I det utøver bruker aktivitet i armer eller skuldre til å opprettholde balansen, blir kvaliteten på balansearbeidet forringet. Legg inn pause i aktiviteten eller gjør øvelsen litt enklere. Dersom en utøver behersker øvelsen i +/- 1 min bør vanskelighetsgraden kunne økes.
Pass på Gå ikke løs på øvelser på nivå 2 eller 3 før øvelser på nivå 1 blir gjennomført på et godt kvalitativt/kvantitativt nivå.
Basistreningstankegangen bygger på at man trenger en solid basis for å kunne forvente et stabilt høyt prestasjonsnivå og for å tåle store treningsmengder fram i tid. Derfor er det logisk at man behersker et ferdighetsnivå, før man gir seg i kast med det neste.
Grunnøvelser stabilitet
Her finner du grunnleggende øvelser og øvelser som trener bevisstgjøring.
Velg video i temamenyen til høyre på siden.
• [Grunnøvelser stabilitet] • [Swissball]
Bevegelighet[rediger]
Bevegelighet omtales på flere måter: Smidighet, fleksibilitet, bevegelsesfrihet eller bevegelsesutslag i et ledd eller gruppe av et ledd. Bevegelighet kan ha stor betydning for hvordan man løser en gitt bevegelsesoppgave rent motorisk eller teknisk, og det kan derfor ha stor betydning for den idrettslige prestasjonskapasiteten.
Her presenteres øvelser som utvikler bevegelighet og mobilitet i ulike ledd og leddkjeder. I tillegg er det presentert sentrale oppvarmingsøvelser. Velg video i temamenyen til høyre på siden.
• [Flere bevegelighetsøvelser]
Idrettspesifikk basistrening[rediger]
Her ligger det også litt spesifikk basistrening er grunnleggende trening rettet mot de spesielle krav den enkelte idrett stiller.
[Se forøvrig publiserte utviklingstrapper i ulike idretter.]