IKT i utdanning/Studiet "IKT for lærere"/Referat og kommentarer til pensumartikler på studiet i "IKT for lærere"/Imsen, Gunn (2003) Elevens verden: innføring i pedagogisk psykologi.

Fra Wikibøker – frie læremidler

Sosialisering og utvikling

Utviklingspsykologi er en egen gren av psykologien som befatter seg med hvordan barn, unge og voksne endrer seg sosialt, mentalt og atferdsmessig gjennom livsløpet.

Utviklingspsykologiske teorier prøver å forklare 2 forhold: Hva som ser ut til å være felles i utviklingen for de fleste mennesker. Hvorfor barn og unge blir forskjellige individer med sine egne særtrekk Opptatt av å finne kvalitative endringer i barns utvikling. Hva som er kvantitative endringer i den forstand at barnet klarer f.eks å lese mer, holde ut samme aktivitet over lengre tid etter hvert som de blir eldre.

Oppdragelse Den målrettede, bevisste og verdibetingende formingen av atferdsmønster og personlighet. Barnehage og skole har et særskilt ansvar for å oppdra alle barn og unge til ansvarlige og moralske mennesker og til samfunnsborgere som både kan ivareta sine borgerettigheter og delta aktivt i arbeid og samfunnsbygging.

Sosialisering Barnet formes på mange måter, både direkte gjennom systematisk oppdragelse og indirekte gjennom forventninger og innflytelse som foreldrene ikke har kontroll over. Sosialiseringen har både en påvirknings-side og en mottakerside. Sosialiseringen kan være tilsiktet og utilsiktet av dem som utfører den, den kan være erkjent eller ikke-erkjent av den som utsettes for den. Barn er seg ofte ikke bevisst at de utsettes for påvirkning, og heller ikke den evnen til motforestillinger som voksne har.

Familien har tradisjonelt vært rammen rundt primærsosialiseringen.

Sosialiseringens funksjon er å forme barn og unge til samfunnsmennesker. Mennesker endrer samfunnet, de skaper behov for eller gir rom for nye kulturmønstre og verdier. For eksempel massemedieeksplosjon endrer kulturbildet. Sosialiseringsinnholdet har endret seg. Klarest er dette uttrykt i behovet for økt skolegang, som nettopp springer ut av behovet for akademisk og teknologisk kompetanse i samfunnet. Den negative siden av dette kan spores i reklamens innvirkning på barn og ungdom.

Ulike sosialiseringsinstanser Foreldre og familie er den viktigste. Deretter skole og barnehage. Skolen bidrar med kunnskap, ferdigheter, kompetanse.

Gjennom lek og annet samvær lærer barna å tilpasse seg andre. Barn og unge kan utvikle egne kulturer som kan få sterk innflytelse på den enkelte sin oppførsel.

De fleste barn i vår del av verden må vi regne med har kjennskap til dataspill og internett når de begynner på skolen. Elektroniske kommunikasjonsmidler er utbredt blant de unge.

Massemedier har stor innvirkningskraft. Hvordan man plasserer mediene i det sosiale samspillet som barn og unge deltar i er viktig å tenke på.

Barna er dagpendlere mellom ulike miljøer, de har tilhørighet flere steder samtidig. Ulike sosiale kontekster kan være uforenlig og forvirrende for barnet skal være den samme personen på de ulike arenaer.

Velferdspolitikken overføres til kommunene, noe som åpner for lokale variasjoner med hensyn til hvordan det legges til rette for barn og unges livsutfoldelse.

Et samfunn består av flere delsystemer som kan være selvstendige og reflekterende på egne premisser, sier Niklas Luhman. Dette kan videreføres til den teknologiske verden og Second Life.

Ingen i et samfunn kan utfolde seg fritt etter eget ønske fordi det før eller siden vil gå ut over andre mennesker. Det er derfor viktig å bevisstgjøre de unge om at internett er ikke en normfri arena hvor du kan opptre usynlig.

Hva er kompetanse? Det potensial en person har for å utføre en bestemt oppgave. Samlebetegnelse for kunnskap, ferdigheter og holdninger.

Identitet Knyttet til en oppfatning av individet som en del av et samfunn. Den objektive identiteten er den vi får av staten, lokalsamfunnet og familien. Den subjektive identiteten er noe vi selv bygger opp gjennom vår opplevelse av vår plass i verden. Å ha identitet vil si å vite hva en står for. Identitet har en samfunnsmessig forankring. Å være en hel person er vanskelig i et samfunn som er preget av kryssende informasjonsstrømmer og motstridende verdiperspektiver

Familielivet i stor utstrekning bestemmes av materielle grenser, i følge Jon Hellenes. Den sosialisering som finner sted innenfor familien har materielle forutsetninger.

Familiestrukturen er endret. De tekniske kommunikasjonsverktøyene er en bra kanal for kommunikasjon mellom familiemedlemmene i dagens samfunn.

Foreldrene er maktesløse som styrende krefter i de unges liv. Tilknytning til ungdomsgrupper er betinget vel så mye av manglende oppmerksomhet og involvering hjemmefra som av egentlig tiltrekning til disse gruppene. I forhold til internettbruk er det viktig at foreldre og barn spiller på lag. De unge møter ulike sosialiseringsagenter på nettet. Disse bør foreldrene ha kjenneskap til. Å være deltakende er mer fruktbart enn å være en styrende autoritet.

Offentlighetens krav om innsyn i skolen tvinger skolene til å legge ut sine resultater på internett slik at foreldrene i egenskap av kunder kan sammenligne kvaliteten. Det er ikke sikkert skolene alene skaper rangordning og konkurranse. Foreldrene bidrar de også.

Barn skaper sin egen kultur.

Teknologisering av barns liv De fleste barn pleier i dag omgang med elektroniske medier. Barndommen er mediatilkoblet. Aktive brukere. Chatting / e-post/sms. De voksne har satt rammene, laget programmene, eller satt opp nettsidene. En hel industri er rettet mot barn. For familier med stram økonomi kan dette være til belastning fordi det øker kjøpepresset mot barna. Dette skaper digitale skiller i form av utstyr i hjemmet.

Barndommen er ikke lenger knyttet til et bestemt sted, den er delt mellom flere ulike felter.

Gjennom ulike politiske tiltak skapes det nye rammevilkår for barns oppvekst som igjen bidrar til å utforme barns dagligliv og livsverden.

Hva barna tar seg til i fritiden henger sammen med hvilke muligheter miljøet har å tilby.

Ungdomskultur – internett/mobbing.