IKT i utdanning/Studiet "IKT for lærere"/Referat og kommentarer til pensumartikler på studiet i "IKT for lærere"/Dysthe, Olga (2003). Teoretiske perspektiv

Mappevurdering koplar saman læring og vurdering ved at arbeid som bllir gjort i løpet av eit utdanningsforløp, både blir gjenstand for formativ vurdering og summativ vurdering.

Undervisning og læring har i vår tradisjon vore knytta til leiings eller overføringsmetaforen. Monologismens metafor: Informasjon blir overført ved at sendaren kodar eit bodskap i språkleg form, som så blir send til mottakaren skriftellig, munteleg eller visuellt. Lærarens rolle blir å velge rett medium, undervisninga er eivegs med læraren som sendar og eleven som mottakar.

Alternativ til læring som resultat av overføring av kunnskap finn ein også i ulike former for konstruktivisme. Kunnskap blir konstruert i møte mellom ny informasjon og det vi kan eller har erfart tidlegare. Piaget var konstruktivismens "far". Han meinte at mennesket har ei evne til operasjonell tenking som utviklar seg gradvis. Mennesket konstruerar sin kunnskap i samhandling med omgivelsane. Mennesket endrar sine skjema. Ei kognitiv vurdering legg vekt på om den lærande forstår generelle prinsipp på eit fagområde og kan bruke høvlege metodar i oppgaveløisinga. I eit kognitivt perspektiv ligg vekta på det enkelte menneskets rasjonelle evne til å forstå og danne omgrep og på den måten skaffe seg kunnskap. Begrepet konstruktivisme er sentralt her: all mennesklig kunnskap er konstruert. Piagets teori utelukker ei oppfating av læring som oppåfylls og overføringsprosessar.Vurdering utifrå slike teoriar legge vekt på å gi rom for å vise heilskapsforståeing og evne til å løyse problem.

Eni del av kognitivismens tankegods som har fått gjennomslag i pedagogikken er metagoknisjon: Å reflektere over eiga tenking, læringsprosess. Det er derfor viktig å vurdera prosessen og ikkje berre produkt.

Sosial konstruktivisme: er opptatt av korleis meining og kunnskap blir til i sosial interaksjon og dialog. Vygotsky meiner at samhandling i problemløisingsituasjonar medfører læring. Læring skjer gjennom kommunikasjon. Eit sosiaokulturelt syn på vurdering understrekar at vurdering er ein integrert del av læringsaktiviteten, kvaliteten på eleven si innsats inngår i vurderinga. Mappevurdering med sosiokulturell forankring vil legge vekt på at læringsprosessane gir rom for interaksjon, dialog og felles kunnskapsbygging på alle steg.

Kva slags vurderingsformar som samsvarar med både konstruktivistisk og sosiokulturellt perspektiv: Vurderinga skal vere kontektsualisert, ta utgangspunkt i og knytast tett opp til den konkrete faglege praksis. Vurderinga må avspegle sentrale tenke og læreprosessar. Vurderinga må ha som formål å fremme læring, ikkje berre rangere studentar. Vurderinga må inkludere tilbakemelding og det må vere høve for å forbetre arbeidet på bakgrunne av responsen. Studentane må involveras i sjølvvurdering.

Det å lære eit fag handlar ikkje berre om å lære eit innhald men også om å bli sosialisert inn i en kultur. Behavioristisk syn støttar opp om et kvantitativt syn på kunnskap og læring der vurdering betyr å måle kor mykje kunnskap og ferdigheiter den lærande har tileigna seg på eit fagområde. Behavorismen legg til grunn eit empirisk kunnskapssyn med utgangspunkt mellom anna i Locke som la vekt på at kunnskap er objektivt gitt og byggjer på empirisk erfaring. Empirisk = kunnskapsinnsamling baseres på sanseerfainger og at slutninger og teorier dannes etter induktiv metode. Induktiv = arbeidsmåte der elevene slutter seg til regler og prinsipper utifrs eksempler, fakta og iakttakelser.

Nokre konsekvansar for undervisning og testing kan oppsummerar Dysthe slik: Læring skjer ved å akkumulere små kunnskapsbitar, den må organiserast sekvensielt og hierarkisk. Overføring er avgrensa og derfor må kvart mål undervisast eksplisitt. Testar må givast ofte for å sikre meistring før ein går vidare til neste. Motivasjon er ytre og er basert på positiv forsterking.

Føremålet med vurdering er å måle kor mykje generell intelligens eller kor mykje studentane har lært i dei ulike fag.

NB! Teksten bør skrives noe om. Litt mye avskrift nå

Her er utdrag fra artikkelen til Olga Dysthe om mappevurdering.

Ifølge Dysthe må et teoretisk perspektiv på mapper omfatte både læringsteori og vurderingsteori. Man må se sammenheng mellom læringssyn og vurdering. Mapper eksisterer ikke i et vakum, tvert i mot henger de nøye sammen med læringsforløpet i kurset.

En undersøkelse i USA viser at man kan ha fire formål med bruk av mapper:

Fremme læring og utvikling
Oppmuntre selvvurdering og refleksjon
Danne grunnalg for vurdering
Dokumentere studentenes vekst

I artikkelen tar Dysthe utgangspunkt i skifte fra en monologisk til en dialogisk kommunikasjonsmodell. Nyere teori om læring viser til at læring ikke kan forstås ved hjelp av overføringsmetaforen. Bakhtin (1986) og Rommetveit (1974,1996) er opptatt av at mening skapes mellom de involverte, i selve dialogen mellom den som taler og den som hører. Forståelse blir utviklet og stiger gradvis frem i samarbeid og i konflikt med samtalepartnere. Et sosiokulturelt perspektiv understreker at vurdering er en integrert del av læringsaktiviteten og kvaliteten på den lærende sin deltakelse inngår i vurderingsgrunnlaget.

En del av kognitivismens tankegods som har fått mest gjennomslag i pedagogikken, er metakognisjon”, det vil si evnen til å kunne reflektere over sin egen tenkning, forståelse og læring og bli bevisst om hvordan en best lærer. Flere aspekt ved mappevurdering kan forankres i kognitive teorier om metakognisjon og selvregulering (Dysthe 2003: 42).

Sosiokulturelle perspektiv innebærer at kunnskap blir konstruert gjennom samhandling og i en kontekst og ikke primært gjennom individuelle prosesser. Mappevurdering med sosiokulturell forankring vil derfor legge vekt på at læringsprosessene gir rom for interaksjon, dialog og felles kunnskapsbygging på alle steg (Dysthe 2003: 44).

Digitaliserte mapper er et eksempel på at når det medierte redskapet skifter karakter, kan læringsprosessene endre seg. I første omgang vil mange bruke elektroniske mapper bare som et annet lagringsmedium enn den papirbaserte mappen, men etter hvert som lærere og studenter blir fortrolige med de nye mulighetene som elektroniske mapper innebærer, vil det påvirke læringen, uten av vi i dag helt vet hvordan (Dysthe 2003: 49).

Digitale mapper gjør det lettere å dele mappene med andre. Ikke bare med vurderingskommisjonen, men med medstudenter og et videre publikum, det blir mer offentlig. Dermed vil læringsprosessene ikke bare knytte seg til produksjonen av mappeobjektene, men også til dialogene som kan oppstå når mappene blir tilgjengelig på nettet.

Det blir lagt større vekt på at studentene skal skrive regelmessig som en del av læringsarbeidet i de fleste fag. Problem., prosjekt- og casebaserte arbeidsformer bygger på dialog og inkluderer dessuten skriveprosesser der mappetekstene blir gjenstand for drøfting i ulike faser og i nye kombinasjoner med skriftlig og muntlig eksamen. Mapper trenger ikke bare innholde tekst, men også bilder. Mappene kan inneholde et brett spektrum av dokumentasjonssjangre (Dysthe 2003: 52).

Otnes: Mapper i pedagogisk sammenheng kan i prinsippet omfatte alle typer dokumentasjon, både verbalt, auditivt, visuelt og tredimensjonalt materiale. Som eksempel på ikke-verbale dokumentasjonsformer kan nevnes diverse produksjoner i de praktisk-estetiske fagene; en komposisjon eller konsert i musikk, et maleri eller en keramikkskulptur i kunst og hånverk, en teaterforestilling i drama eller et måltid i heimkunnskap (Dysthe 2003: 85).

Ikke-lineære tekster, der man har flere mulige startpunkter for ”lesing”, kan være like hensiktsmessig i de enkelte tilfeller. I den analoge verden kan ikke-lineære tekster for eksempel være collage, tankekart eller figurer av ulike slag. I den digitale verden er det mest typiske eksempelet den såkalte hyperteksten. (s.92)

I en hypertekst er ikke informasjonselementene ordnet i en bestemt rekkefølge slik som i de fleste tradisjonelle trykksaker, men i et nettverk av lenker (s.93)

For at man skal kalle noe en digital mappe bør etter mitt syn flere kriterier oppfylles. En digital mappe:

Lagres og organiseres digitalt
Er et læringsredskap og en læringsarena som bygger på de samme pedagogiske prinsipp som
Ikke-digitale mapper
Benytter seg av mediespesifikke virkemidler i læringsprosesser og dokumentasjon
Er (mer eller mindre åpen og tilgjengelig) for andre

Spesifisere i arbeidskravene at studentene må gjerne bruke hypertekst, bilder og lignende. Mappen kan være bygd opp hierarkisk med en enkel trestruktur eller den kan ha en vevstruktur (s.94).

Eksempler på korte skriftlige sjangrer kan være logg, disksujonsforuminnlegg, anmeldelse, e-bred og respons til medstudent. Skille mellom utforskende tekster og presentasjonstekster (s.94).

Noen lærere er engstelige for at kore mappesjangre betyr stor grad av fragmentering.