IKT i utdanning/Nye muligheter for samarbeid over internett

Det er mange nye muligheter for samarbeid over internett. Her beskriver vi noen muligheter

• Styrking av autentiske læringsaktiviteter gjennom elevsamarbeid over internett. For eksempel gjennom internasjonalt samarbeid.
• Samarbeid mellom skole og hjem med bruk av IKT
• Deling av digitalt innhold

Styrking av autentiske læringsaktiviteter gjennom elevsamarbeid over internett

Med web 2.0 har det blitt enklere enn noensinne å henvende seg til et stort publikum med det man har på hjertet. Skolen bør i større grad bruke dette som en motivasjonfaktor overfor elevene. En drivkraft for å produsere stoff ved hjelp av ulike medier, er at man henvender seg til "noen". Hvis elevene vet at det de produserer bare blir sett av læreren og noen få andre, er det lett å tenke seg at motivasjonen blir deretter. Vet man derimot at stoffet skal publiseres og bli til glede og nytte for andre, vil nok det løfte innsatsnivået betraktelig. Det finnes mange skolerelaterte nettsteder både nasjonalt og internasjonalt hvor dikt, fortellinger, tegninger, videoer og animasjonsfilmer kan deles. Hvis du skriver for et publikum, er du ikke lenger bare en elev - du har blitt forfatter.

Internasjonalt samarbeid mellom skoler

Det er mange muligheter for å delta i internasjonalt samarbeid mellom skoler ved hjelp av internett, fra store EU-initierte prosjekter til enklere samarbeidsformer mellom to skoler i hvert sitt land. Bruk av internett og e-post kan være en måte å "slå ut veggen" i klasserommet og tilføre en helt ny dimensjon i undervisningen.Et godt sted å starte, er å bruke e-postvenner som en del av språkundervisningen. Man tar kontakt med en skole i f.eks England, og spør om elevene kan kommunisere med jevnaldrende via e-post og/eller chat. Dette kan styres pedagogisk ved at man etterhvert legger opp til forskjellige emner som å beskrive hjemstedet, fortelle om hvordan man har det på skolen, hvordan nasjonaldagen feires etc. Å sende bilder som vedlegg vil være en naturlig utvikling av samarbeidet - bilder av elevene, skolen, hjemstedet osv.

Den verdensomspennende organisasjonen Kidlink [1]har f.eks. et undervisningsopplegg som heter "Virituell ferie". [2] Det går ut på at elevene forbereder et tre dagers liksom-besøk fra vennskaps klassen. Hva ville vi ha vist besøkende hvis de kom hit på ferie? Ved hjelp av tekst og bilder beskrives en virituell ferie med severdigheter, lokal mat m.m.

Mange klasser på "småtrinnet" har hatt en klasse-maskot i form av en bamse som elevene har hatt med seg hjem etter tur og skrevet en logg med hva bamsen var med på. Når runden er ferdig, sendes maskoten til samarbeids-klassen. Ved hjelp av blogg eller e-post kan de norske elevene følge med på hva bamsen deres foretar seg i utlandet - både ved hjelp av tekst og bilder.Det bør være unødvendig å nevne at dette garantert vil øke motivasjonen for å lære et fremmedspråk, når undervisningen skjer gjennom direkte kommunikasjon med andre.Det er vanskelig å forstå hvorfor mange elever fortsatt må lære engelsk ved å lese om oppdiktede personer i et lærerverk, når de heller kunne ha kommunisert med levende mennekser og skaffet seg venner i det virkelige liv.

Samarbeidsordninger for skoler

EU har lagt til rette for en rekke samarbeidsprosjekter hvor også norske skoler har tilgang. EØS-avtalen gir Norge mulighet til å delta i alle EUs utdanningsprogrammer.

• På portalen eTwinning [3] kan skoler registrere seg i en database og beskrive hvem man ønsker å samarbeide med, på hvilket språk, i hvilket fag og om hvilket emne.
• En lignende ressurs finner man på European Shcoolnet [4]hvor man enkelt kan finne samarbeidspartnere på et eget "Partner finding forum".
• På realfag-nettstedet xplora.org [5]kan man delta i kurs, elev-øvelser og eksperimenter på nett i samarbeid med andre skoler.
• Vil vi ha hele verden som lekeplass, har vi nettstedet rafi.ki[6].Det fungerer som en verdensomspennende LMS, hvor den enkelte skole kan registrere seg og samarbeide med andre i prosjekter om f.eks. rettferdig handel, slaveri, konflikten i Midt-Østen osv. Både lærere og elever kan kommunisere direkte med hverandre via chat, diskusjonsforum, videokonferanse, instant messaging, for å nevne noe.
• Vi nevnte nettstedet Kidlink [7]. Der er det et utall muligheter for både skoler og enkelt-elever til å samarbeide med barn og unge over hele verden om dagsaktuelle temaer.

Samarbeid mellom skole og hjem med bruk av IKT

Hvordan kan man ha et digitalt samarbeid med foreldre?

Det har i de siste årene vært et økt fokus på samarbeid mellom skole og hjem. Med et godt skole-hjem samarbeid kan foreldrene være med på å forme barnas skolehverdag, komme med innspill og ha en tydeligere rolle når det gjelder elevenes skolehverdag. Moderne teknologi kan styrke dette samarbeidet ved å bidra til en bredere delaktighet. Det blir mer og mer aktuelt for hjemmene å ha nødvendig datautstyr som gjør at de kan samarbeide med skolen.

Samarbeid med foreldre via læringsplattform IKT som verktøy for hjem-skolesamarbeid er i god utvikling,og LMS - læringsplattformer - som Fronter, Its Learning Moodle, hjemmesider og mailveksling er nå i flittig bruk. LMS - Learning Management System er en samlebetegnelse for et system som organiserer prossesene rundt læringssituasjonene. LMS kan sammenliknes med et elektronisk klasserom, der både lærere og elver har sin brukerprofil. Dette systemet viser seg svært effektivt når det gjelder posting av ukeplaner, tidsfrister for innleveringer, elektroniske innleveringer og tilbakemeldinger og generelle beskjeder.

• Systemet gir både hjem og skole enkel og tilgang på elektroniske lærerverk og informasjon. Gjennom plattformen kan for eksempel foreldrene få en ryddigere oversikt over elevenes skolehverdag.
• Flere skoler innfører i dag elektroniske fraværssystem. Dette vil gi fordeler for lærere ved at systemet summerer opp den totale summen av fravær for hver enkelt elev. Samtidig har man diskutert om dette er noe foreldre bør få innsyn i. Fordelen er at både elever og foreldre kan ha en full oversikt over elevens fravær, om de har husket å levere melding de aktuelle dagene eller om eleven i det hele tatt har møtt opp på skolen.

Samarbeid med foreldre via e-post I de fleste skoler og kommuner i dag foregår utveksling av elevinformasjon mellom lærer og foreldre via en meldingsbok. Det er også satt av 2 foreldresamtaler i løpet av året. En del foreldre vil kunne synes at det er for lite kommunikasjon. Her kan IKT utgjøre et viktig supplement. Det er enkelt å opprette en kontaktgruppe med foreldrene i de fleste e-postsystem. Det er stor sannsynlighet for at de fleste foreldrene har e-post. Det finnes også løsninger som forenkler brukervennligheten ved de elektroniske løsningene gjennom integreasjon av SMS og e-post. Du kan for eksempel sende sms direkte fra Outlook. Da kan du lage en egen kontaktgruppe for de som ikke har mail, og ønsker informasjon på sms. For de som ikke har Outloook finnes det også mange andre aktører på markedet. Med en mer avansert løsning kan du motta sms meldinger direkte inn i e-posten din, for eksempel med Mobilskole eller skoleTavla. Beskjeder fra de som svarer fra mobiltelefonen går direkte inn i e-posten. Det betyr at du kan å sende og motta alt fra din mail. Slik kan man kommunisere effektivt og foreldrene kan dessuten få bruke den kanalen de ønsker å bli nådd på. Her følger noen eksempler på hvordan man kan samarbeide elektronisk med foreldre:

• Man kan for eksempel sende ukeplanen til foreldrene på e-post.
• Når man skal sende ut informasjon om foreldresamtaler, turer og lignende er det tidsbesparende å bruke elektroniske meldinger. Du slipper da å skrive ut informasjonen, dele det ut til elevene og samle dette inn igjen. Når det er informasjon som foreldrene må gi tilbakemelding på, er det hensiktsmessig at det skjer elektronisk.

Vil man bruke elektroniske kommunikasjonsformer er det viktig å ta dette opp på foreldremøter og forklare hvorfor du ønsker det slik. Noen av argumentene kan da være, at du får bedre tid til elevene ved at du sparer tid. At kommunikasjonen med foreldrene blir bedre er også en stor fordel. Det blir enklere for foreldrene å kontakte deg.

Er det bare bra å ha mer elektronisk kontakt med hjemmet?

Som nevnt tidligere er det mange muligheter for å ha elektronisk kommunikasjon med hjemmet. Men er dette bare bra? Er det bedre for elevene og foreldrene å ha kontakt via LMS og e-post enn at foreldrene kommer til skolen når noe eventuelt er galt? Det kan bli et problem dersom for mye av foreldresamarbeidet skjer via IKT. For å sette det litt på spissen kan en elev nesten gå på skolen i et helt år uten at læreren i det hele tatt har sett hvordan foreldrene ser ut og snakket med dem ansikt til ansikt. Har man gått for langt dersom læreren til slutt sender SMS om det som skjer på skolen eller at man har foreldremøter via chatterom?

Man bør være oppmerksom på at det kan bli for mye IKT-bruk. Det finnes fordeler og ulemper med det meste, også dette. De som nok vil ha størst utbytte av elektroniske kommunikasjonsalternativ er foreldre i tidsklemma. De får lettere informasjon om barnets fremgang og lignende. Gjennom elektroniske samarbeidsformer kan foreldre i større grad følge med på det elevene gjør. Tidligere ville kanskje foreldrene vært på foreldremøte en gang i halvåret. Dersom man tar i bruk en læringsplattform kan foreldre holde seg oppdatert om banras skoledag. Det er allikevel viktig å ikke redusere foreldremøter.

Mange minoritetsspråklige elever sliter med å kunne lese og skrive norsk. For å fungere godt i det norske samfunnet og samfunnet ellers, er disse to ferdighetene svært viktige. Mange av disse barna møter kanskje ikke det norske språket noe særlig før de starter på skolen. Ikke alle barn går i barnehage, og får dermed ikke den daglige kontakten med norske barn og det norske språket. Ofte blir morsmålet snakket i hjemmene, og det kan nok ofte virke vanskelig for minoritetsspråklige familier å få kontakt med andre norske familier. Med dette utgangspunktet er det ikke vanskelig å skjønne at noen minoritetsspråklige barn kan føle seg utrygge ved skolestart og også utover skoleåret, nettopp fordi de behersker språket for dårlig. Det er derfor samarbeidet mellom hjem og skole er svært viktig, både for å gjøre barna trygge og for å styrke norskkunnskapene over tid. Foreldrene er nødt til å bli en del av disse barnas skolehverdag, slik at barna kan styrke sine norskkunnskaper også i hjemmet. Uten dette samarbeidet kan det oppstå en vanskelig problemstilling for mange av barna; hva gjør jeg når skolen vil at jeg skal lære meg norsk mens de hjemme vil at jeg skal snakke på mitt morsmål? På enkelte skoler ber lærerne alle de minoritetsspråklige foreldrene på egne foreldremøter hvor tolker har vært til stede slik at språket ikke skal bli et hinder. Hvis disse foreldrene ikke dukket opp til møtene avtaler da lærerne nye møter, gjerne hjemme hos familiene. IKT vil nok aldri erstatte dette verdifulle samarbeidet, men kan fungere som et hjelpemiddel for at dette skal bli en realitet. Ved at disse minoritetsfamiliene skaffer seg nok kompetanse innen IKT til for eksempel å kunne delta på en digital læringsplattform kan skolen og hjemmet jevnlig ha kontakt. Hjemmet får da jevnlig oppdateringer på utviklingen til barnet og får samtidig jobbet med sine egne norskkunnskaper. Dersom de selv lurer på noe får de raskt svar og slipper å vente på et foreldremøte eller er konferansetime for å ta det opp. Altså vil deltagelse på en digital læringsplattform bidra til mye positivt i forhold til skole/hjem- samarbeid hos minoritetsspråklige familier.

Eksempler på skoler som har et aktivt digitalt foreldresamarbeid

• Kråkerøy ungdomsskole prøver ut en ordning med å la elever og en ansvarlig lærer drifte skolens hjemmesider. Tanken bak dette prosjektet er å utvikle skolens hjemmesider slik at foresatte og elever lettere finner frem og at de blir en mer naturlig informasjonskanal utad for Kråkerøy Ungdomsskole enn den er pr. i dag. Oppdatering og redigering av hjemmesidene vil skje hver 14 dag.

• Hvaler ungdomsskole har lagt det opp slik at samtlige foresatte har individuelle passord til skolens digitale plattform, der de blant annet får tilgang til eget barns portefølje. Her vil de foresatte fortløpende ha tilgang til eget barns arbeider, vurdering av arbeidene og tilknytningen til læreplanens kompetansemål.

Deling av digitalt innhold

Ny teknologi gjør det lettere å dele læringsressurser og annet undervisningsmateriell. Deling av ressurser krever allikevel mye mer enn bare anvendelig teknologi.

Eksempler på praktisk arbeid med deling av digitalt innhold

Også innenfor høyere utdanning som sektor jobber man med deling av digitalt innhold. En nylig utgitt arbeidsrapport viser hvor man for øyeblikket befinner seg (Synnevåg 2007). På studiet IKT for lærere ved Høgskolen i Østfold jobber lærerstudenter aktivt med å dele pedagogisk materiale gjennom utviklingen av en nettbasert lærebok om IKT i utdanning.

Kilder

• Baltzersen, Rolf K. (2006). Læringsstrategier og bruk av digitale verktøy. Elstad,Eyvind og Are Turmo (Red). Læringsstrategier. Søkelys på lærerens prakis. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 8 = s.145-163 (18 sider – er lagt ut i Brage) Rapport Nøkkelord for artikkelen: navigeringsstrategier, evalueringsstrategier.

• Synnevåg, Marit C. (2007) Deling av digitale læringsressurser og samarbeidsforum om læringsteknologi i universitet - og høyskolesektoren. Rapport fra seminar 9.11.07. Tromsø: Norgesuniversitetet.Nedlastbar rapport

Eksterne ressurser

Internett gir skolen unike muligheter til å knytte kontakter og samarbeide med skoler i andre land, og delta i prosjekter f.eks i regi av EU. Mye av f.eks. språkundervisningen kan baseres på dette. Her er en del lenker til sider med ressurser for internasjonalt samarbeid.

• http://www.eun.org/portal/index.htm http://rafi.ki/
• http://www.etwinning.net/ww/en/pub/etwinning/index2006.htm
• http://www.kidlink.org/norsk/general/intro.html http://cyberschoolbus.un.org/
• http://rafi.ki/
• Hentet fra «http://wiki.hiof.no/index.php/Internasjonalt_samarbeid»
• Foredrag på NKUL 2008 om samarbeid mellom skole-hjem. Tar blant annet opp spørsmål om identitet for foresatte. Skal foresatte ha eget passord eller skal foresatte ha passordet til sine barn i plattformen? Lovverket er uklart her. Det blir også vist eksempler på hvordan lærere arrangerer opplæringskurs for foreldre. Foredraget varer i 74 minutter, men den konkrete beskrivelsen av case begynner etter 20 minutter. Se videoopptak av foredraget her