IKT i utdanning/Multimodale virkemidler i digitale fortellinger

Her blir det sagt noen om hvordan man kan bruke ulike multimodale virkemidler i digitale fortellinger. Det blir kun sagt noe om bruk av stillbilder.

Visuelle virkemidler

Å skape bevegelse i enkeltbildet

• Panorering: Med panorering forsøker man å skape en bevegelse i bildet langs en horisontal linje.
• Tilting: Med tilting skaper man bevegelse langs en vertikal linje.
• Zooming: Med zooming vil man kunne skape en bevegelse der man enten nærmer eller fjerner seg fra et motiv i bildet.
• Bevegelseshastigheten: Bevegelseshastighet eller hvor lenge man viser et bilde er også et viktig virkemiddel når man benytter seg av panorering, tilting eller zooming. Ved å sette ned hastigheten på bildebevegelsen vil man lettere legge merke til detaljer i bildet. Velger man å ha en rask bildebevegelse vil detaljene bli mindre synlige.

(Vise lenke til bildefortelling om ”faren min” som illustrerer dette).

• Generellt om bevegelser i bildet:

Prøv å ikke overdrive, det skaper lett et rotete uttrykk hvis hvert eneste bilde i en sekvens har en eller annen form for bevegelse.

Man mister også den fine fortellermessige effekten en riktig bevegelse gir, når den druknes i andre "unødvendige" bevegelser.

Bildeoverganger

Det er også viktig å skape god sammenheng i fortelllingen. Musikk og tale som følger fra det ene bildet til det neste bilde kan bli brukt til å bygge en slik bro eller sammenheng.

Presentasjontempo

Ved å ha med mange bilder med kort visningsvarighet kan man skape et høyere tempo eller rytme i handlingen.

Lys og farger

Lys og farger kan skape spesielle stemninger i bilder. Dystre og skremmende bilder krever andre farger og lys enn humoristiske og romatiske bilder:

• Rødtoner kan skape varme
• Blåtoner kan skape kulde
• Bruk av både fargebilder og sort-hvitt bilder kan skape veksling mellom nåtid og fortid eller mellom drøm og virkelighet.

Billedutsnitt

Billedutsnitt er den delen av bildeuniverset som fotografen har valgt å vise frem for oss. Jo nærmere du kommer noe, jo mer vil du legge merke til detaljene, mens jo lengre unna man kommer desto mer vil man se av miljøet, landskap og objekters plassering i forhold til hverandre. Det er normalt å dele billedutsnitt opp i seks deler:

• Ultratotalt bilde: Gi oversikt over alle personer eller store deler av omgivelsene. Skal fange opp helheten.
• Totalbilde: Gir oversikt over alle personer, men bare deler av bakgrunnen. Viser tydeligere forholdet mellom personene og omgivelsene
• Halvtotalt bilde: Se bare en eller flere personer og ikke så mye av bakgrunnen. Egner seg godt til å vise samspill mellom flere personer.
• Halvnært bilde: Retter mer fokus på detaljer ved personen eller personene. Kan for eksempel se ansiktsmimikken tydeligere.
• Nærbilde: Ser vanligvis på en enkelt kroppsdel, for eksempel ansiktet. Brukes ofte for å vise følelser og reaksjoner. Kan ha stor virkningskraft.
• Ultranært bilde: Dette brukes for å vise en enkelt kroppsdel i detalj, for eksempel et øye eller en munn. Et nærbilde av et øye som beveger seg kan være svært virkningsfullt.

Her kan du se ett eksempel som illustrerer ulike bildeutsnitt

Auditive virkemidler

En regel blant proffene er at informasjon og fakta formidles best med bilder, mens følelser og stemning sitter i lydbildet.

Reallyd

Man skiller ofte mellom reallyd og effektlyder. Reallyder er de lydene som følger av det som faktisk skjer på bildet. Det kan for eksempel være lyden av biler som kjører forbi eller lyden av bølger som slår inn langs stranden. Hvis lyden forsøker å gjengi en reell lyd fra bildesituasjonen så kaller man den for synkron. Dersom vi hører en fortellerstemme som udyper det vi ser på bildet så sier vi at lyden er ikke-synkron. Den er satt ut av situasjonen.

Effektlyd

Effektlyd er lyder som blir lagt til for å rette oppmerksomheten mot noe spesielt ved bildet eller handlingen. Eksempler på slike effektlyder kan være knirkende dører som varsler om at noe skummelt kommer til å skje. Lyden har en bestemt virkning. Den skal varsle en hendelse eller skape en spesiell stemning, Reallyd kan bli bruk som effektlyd dersom lyden blir forsterket utover det naturlige. Krangling kan bli lagt inn med så høy lyd at det overdøver alt annet. Dette blir gjort for å understreke at kranglingen gjør sterkt inntrykk.

Vise til nettsteder der man kan finne mange typer ulik lyd.

Musikk

I noen digitale fortellinger vil det være aktuelt å bruke musikk som virkemiddel, Musikk kan ha mange forskjellige effekter i en fortelling:

• Musikken kan hjelpe til med å bestemme tid og sted.
• Spiller man den samme musikken inn over flere bilder kan dette binde fortellingen sammen.
• Musikk kan skape en spesiell stemning og beskrive følelsene til de personer eller den situsjon som er avbildet.
• Musikken kan ofte brukes til å bygge opp en spenningskurve i fortellingen. Musikken vil for eksempel øke i volum og takt frem til man når spenningsnivået og så vil den bli roligere etterpå.
• Musikk som effektlyd kan være avgjørende for hvordan seeren tolker et bilde scene. Hvis en person på et bilde løper av gårde kan man gjennom musikk enten formidle at personen er lykkelig eller flykter fra noen.
• Fravær av lyd og muskk kan også være et virkningsfullt i noen sammenhenger.

Kilder

• Tønnes Frostad Nygaard (2008) Hvordan varierer bruken av virkemidler i forhold til brukerens kontroll over mediet. http://atatdotdot.net/ (lesedato 070209)