IKT i utdanning/Kildekritikk

Hva vil det si å være kildekritisk?[rediger]

Med kildekritikk menes at man skal være kritisk til den kilden man har hentet informasjon ifra. Kilder kan være, radio, tv, aviser,bøker,bilder,internett m.fl. Allerede på 1800-tallet ble kildekritikk som metode utviklet av historikere og blir i dag brukt i de fleste fag. En kildes faglige verdi må vurderes i forhold til noe(Bertnes 2005). Tilgangen til informasjon på nettet er stort og de fleste i dag har PC-er hjemme, på jobb, på skolen, på biblioteket, på kafè osv. Informasjonsoverføringer går fortere og fortere, Og i denne forbindelse kan vi som publikum få informasjon vi ikke hadde tenkt på å ta imot ukritisk. Ved å forstå er det lettere å kunne bedømme. Spørsmål som elevene bør stille seg er om det er sant, det som kommer fram? De bør også læres opp til å finne ut hvem som står bak informasjonen de finner. Elevene må også læres opp til å skille fagstoff fra annet stoff. Hva er bra, brukbart, seriøst, relevant eller kvalitetssikret? Og hvordan finne fram til det man søker etter?

Hvorfor er det viktig å være kildekritisk til nettinformasjon[rediger]

(skillet mellom reklame og saksinformasjon viskes ut)

Å kunne bruke digitale verktøy er en grunnleggende ferdighet i læreplanverket Kunnskapsløftet 06. Denne ferdigheten blir nevnt i flere av kompetansemålene i mange fag, på alle trinn. I Norskfaget, under "Språk og kultur" (Vg1) står det følgende: " Hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftelig arbeid." Her legges det opp til at lærer skal gi elevene trening i å vurdere, sammenligne eller analysere ulike digitale kilder som for eksempel på Internett.

Det er flere måter å forstå ferdigheten å bruke digital verktøy (digital kompetanse) på. Det er en ferdighet som både innbefatter å mestre teknikken. Men, implisitt i læreplanverket ligger også en forståelse av ferdigheten som tenderer mot begrepet informasjonskompetanse.

Samtidig er det viktig å understreke at kildekritisk holdning skal man ha uansett medium. Ikke alt som står i avisene eller som blir sagt på radio er nødvendigvis sant!

De fleste nettsider inneholder mye reklame[rediger]

Både private og kommersielle aktører kan bruke internett til informasjonsformidling og informasjonsinnhenting. Det er enkelt og billig å reklamere for firmaets produkter over internett.

Over nettet kan man drive direkte kjøp over nett (netthandel), kjøpe reiser og hotellopphold, og billetter til underholdning. Kjøp av bøker, forskning og studier har eksistert i lengre tid. Nettauksjoner og en del profesjoner driver rådgivende virksomhet på internett, hvor man kan få kjøpt konsulenttjenester, advokathjelp, legeråd eller psykologisk bistand. På slike sider blir ofte sidene satt sammen av reklame og det kommersielle foretaks nettopplegg. På nett risikerer man i større grad at tradisjonelle skillelinjer mellom reklame(betalt annonsering)og journalistisk stoff blir visket ut.

Bevisst feilinformering[rediger]

Forfatterne av nettsidene blir mer kreative også i forhold til hva brukeren vil ha. Enkeltpersoner kan ha som motiv å legge ut sine egne synspunkter som kanskje ikke er så objektive eller har så gode hensikter. Etter at World wide web ble opprettet er tilgangen til å få elektronisk informasjon mye enklere. Disse sidene kan ha som omfang å være faglige eller kommersielle, seriøse eller useriøse, lovlige eller ulovelige i sin måte å fremstille sin informasjon på. De nye mediene krever at man vurderer informasjonskvalitet på nye måter. Det blir viktig for elever å avgjøre hvilken type informasjon man kan bruke i forskjellige sammenhenger. Kritisk vurdering er avgjørende for om det stoffet man finner er troverdig, i forhold til den jungelen av informasjon man finner på nettet.

Eksempler på hvordan man kan lære elevene til å bli mer kildekritiske[rediger]

Det å presentere ulike sider for elever som finnes på nettet og deretter diskutere disse sidene, kan gjøre elevene mer bevisst over ulike typer nettsider. En inndeling man kan bruke er de 4 S-ene fra boken Digital kompetanse i grunnskolen (Saabye 2007:30).

1. Salige sider	2. Sinte sider	3. Saklige sider	4. Selgende sider
Her føres aktuelle nettsteder opp, samt kort om hva de hevder, og begrunnelsen for hvorfor de plasseres i denne kolonnen.	Her føres for eksempel "avhoppersider" opp, også disse med begrunnelse og en kort redegjørelse for synspunkter.	Her nevnes mer leksikalske eller akademiske sider. Noen nettsteder ligger kanskje i en gråsone og kan plasseres i flere kolonner?	Denne kolonnen kan ofte droppes, men andre ganger kan også mer kommersielle nettsteder tilby egnet informasjon

1. Noen sider er forkynnende eller er preget av ukritisk perspektiv innenfra. Disse sidene dvs. offisielle informasjonssider, er ofte relativt saklige. Men de presenterer sjelden negativ kritikk mot seg selv.

2. Andre sider er preget av kritikk. Disse sidene er ofte uegnet i f eks. KRL - undervisningen. Det er to grunner til å trekke frem denne kategorien. En er at elevene kommer bort i slike sider før eller senere. Elevene kan drøfte disse sidene, slik at de er oppmerksomme på dem. Den andre grunnen er at journalister ofte tar utgangspunkt i disse sidene når reportasjer skal skrives. Det er mer vanlig med kritiske og negative reportasjer enn med saklige og positive sider spesielt innenfor religiøse spørsmål.
3. For det tredje er det sider som er skrevet av fagfolk, hvor perspektivet utenfor dominerer. Sidene inneholder få ladde ord og uttrykk. Sidene har en tilnærming på grunnlag av historie og har leksikalske opplysninger. Eksempel:Wikipedia.

4. Det er også sider hvor det er lagt vekt på reklame, kjøp og salg også videre.

En må også tenke på at bilde, film og lyd må vurderes på lik linje med tekst. Ha alltid sidens motiv i bakhodet! Hvorfor er sidene plassert på nettet. Er det for å informere, selge, overbevise eller underholde?

Sjekkliste for kildekritisk vurdering av nettsider[rediger]

Dette kan være en grei sjekkeliste når man skal være kildekritisk:

Hvem står bak nettsiden?

er det en myndighet?
er det en organisasjon?
er det et foretak?
er det en privatperson?
er det noen som kan noe om emnet?
er det noen du stoler på?
er innholdet skrevet av en fagperson?

Hvorfor er nettsiden etablert?

for å informere om noe?
for å presentere fakta?
for å propagandere for noe?
for å selge noe?
for å underholde?

Kan du få informasjon fra andre kilder?

Vær kritisk. Ikke stol på noe som du ikke selv har kontrollert. Finn andre kilder som skriver om det samme emnet. Kontroller om informasjonen samstemmer.
Har du sjekket i skolebiblioteket? Informasjon i bøker og tidsskrifter har vært gjennom en vurderingsprosess i forlag og tidsskriftredaksjoner. Mye av informasjonen på Internett har ikke vært gjennom en tilsvarende vurderingsprosess.
har du sjekket lenkesamlingen på f.eks Skolenettet?
har du sammenliknet med andre kilder? For å finne ut om informasjonen er korrekt og presis, kan en sjekke om faktaopplysninger og årstall stemmer.
var internett den beste kilden?

Hvordan ser nettsiden ut?

finnes det noen kontaktinformasjon?
virker teksten seriøs? Er det mye stavefeil? Skrivefeil er veldig useriøst på en internettside, og en bør tenke seg om før en bruker dette som kilde.
fungerer lenkene?
henvises det til kilder? Man bør også sjekke eventuelle pekere til andre sider. Dette sier noe om hvem de identifiserer seg med og kanskje også noe om sidens troverdighet.
finnes det dato på siden? Kontroller at informasjonen ikke er for gammel. Hvis ikke sidene er oppdaterte og daterte så gjør en dobbeltsjekk før du presenterer dette som pålitelige kilder.
kan hvem som helst gå inn å redigere eller legge til artikler.

Undervisningsopplegg om bruk av kildekritikk for elever[rediger]

Kildekritikk eller kildeanalyse kan tolkes som et arbeid for å fastslå om et kildemateriale er av god nok kvalitet for å brukes ved en bestemt forskningsoppgave eller lignende.

Det er viktig å være kritisk til informasjonskilder man finner på nettet. Elever spesielt på mellomtrinnet har en tendens til å grave fram informasjon på internett, enten det skulle være til bruk i en skoleoppgave eller andre sammenhenger. Er man ikke kildekritisk, kommer man borti mye urelevant og usann informasjon.

Det er også viktig å tenke gjennom om informasjonen man finner er fakta, eller personlige meninger. Informasjonen bør være belagt med bevis eller understøttet av fotnoter eller referanser til andre kilder. Det er også lurt å ha litt fokus på opphavsmannens kvalifikasjoner om det aktuelle emnet.

Det er ikke alltid like lett å definere hva som er riktig og hva som er galt. Ofte tenker man seg ikke om, men bare antar at det som er publisert på internett, må være riktig.

Lærerne kan derfor lage et undervisningsopplegg for bruk av kildekritikk for elever. Lærerne kan grave fram diverse artikler fra internett som de selv har utforsket nøye og vet om de er av god nok kvalitet eller ikke. Det er viktig at læreren tar med artikler som både oppfyller kildekritiske krav og de som ikke gjør det. Deretter kan elevene sette seg i grupper og søke seg fram til disse artiklene og vurdere/diskutere om dette er av god nok kvalitet og om artiklene er pålitelige. Dette kan de gjøre ved hjelp av en sjekkeliste for kildekritisk vurdering, lik den du ser ovenfor. Når dette er gjort, kan læreren i samarbeid med hele klassen vurdere de aktuelle artiklene sammen, og poengtere hvorfor artiklene kan betraktes som pålitelige eller upålitelige. Dette vil gjøre elevene mer oppmerksomme på kildekritikk neste gang de leter etter artikler og diverse tekster til en skoleoppgave eller lignende.

Litteratur[rediger]

Saabye, Malin.2007 Digital kompetanse i grunnskolen. En metodebok for lærere. Pedlex Norsk Skoleinformasjon--
Bertnes, Pål A. 2005. Faglig informasjon på internett-kvalitet og kildekritikk. Abstrakt forlag--