Matematikk har blitt et tydelig satsingsområde i skolen, mye på grunn av dårlige resultater og nedsatt interesse for faget. Det har i den siste tiden også blitt fokusert på bruk av IKT som redskap for læring i faget. Sluttrapporten fra evalueringen av Realfag naturligvis, strategi for styrking av realfagene 2003-2007, januar 2005, som Rambøll Management har gjort på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet viser at lærerne bruker realfaglige nettressurser i forbindelse med planlegging av undervisning, men legger ikke tilsvarende til rette for elevaktiv bruk av de digitale læringsressursene [1]. Sammendrag og hovedkonklusjoner av Realfag naturligvis
Pedagogisk bruk av IKT
Hva sier læreplanen om bruk av digitale verktøy i matte[rediger]
Kunnskapsløftet innebærer at skolen skal prioritere utvikling av grunnleggende ferdigheter i alle fag som er viktig forutsetning for videre læring. I tillegg til å kunne lese, skrive, utrykke seg muntlig og skriftlig er det å bruke digitale verktøy blandt de 5 grunnleggende ferdigheter. Alle lærere har et ansvar for at elevene eller lærlinger skal utvikle grunnleggende ferdigherer gjennom arbeid med ulike fagene. Grunnleggende ferdigheter er integrerte i kompetansemålene, der de medvirker til utvikling av fagkompetanse. I matematikkfaget innebærer det å bruke digitale verktøy følgende: Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk handlar om å bruke slike verktøy til spel, utforsking, visualisering og publisering. Det handlar òg om å kjenne til, bruke og vurdere digitale hjelpemiddel til problemløysing, simulering og modellering. I tillegg er det viktig å finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med høvelege hjelpemiddel, og vere kritisk til kjelder, analysar og resultat.(Hentet fra Kunnskapsløftet)Matematikk er et fag som mange elever synes er krevende. Variasjon blir derfor viktig og det er her IKT kan fungere som en god ressurs.
Hvilke digitale verktøy kan man bruke i matematikkundervisningen?[rediger]
Det finnes en rekke ulike typer programvare man kan bruke i matematikkfaget. På barneskolen kan dette for eksempel være læringslek-spill som gjør timene gøy selv for de som sliter med faget. På ungdomsskoletrinnet er det en rekke programmer som krever at både lærer og elev setter seg godt inn i programmets funksjoner for å få fullt utbytte av det, som for eksempel, Geogebra, Excel etc. I tillegg finnes det uttallige nettsider som vil gjøre matematikkhverdagen til mange elever lettere og mer moro. Det gjelder både elever med matematikkvansker og elever som ligger over gjennomsnittet. Ved hjelp av IKT-baserte læringsmetoder i matematikk kommer muligheten for bruk av animasjon som konkretiseringsmateriell og også ulike typer visualisering. Dette kan hjelpe elevene til å enklere forstå og tenke, og er i tillegg med på å utvikle elevenes tenking på et høyere nivå. Datamaskinene (pedagogisk programvare, spill) er i stand til å gi elevene en rask og positiv tilbakemelding på arbeidet de har utført, enten i form av en muntlig beskjed eller tekst eller bilde som kommer opp på skjermen. Dette er med på å bidra til å¨øke elevenes motivasjon for videre prestering.
Eksempel på GeoGebra bruk. GeoGebra er et gratis program som er lagd for bruk i skolen. Programmet kombinerer både geometri og algebra, derav også navnet Geo(metri)(al)Gebra. Dette er da også en av fordelene med programmet. Du kan bruke det til både til å lage geometriske figurer og til for eksempel å studere grafer. Programmet egner seg særlig i ungdomsskolen. Noen vil hevde at det også vil være naturlig å bruke programmet enda tidligere. Etter hvert som de faglige utfordringene i temaene geometri og algebra øker (da særlig funksjoner) vil programmet kunne følge elevene, og stadig by på nye utfordringer. Programmet er laget av Ph D Markus Hoehenwarter ved universitet i Salzburg. I februar 2006 tok han doktorgrad i matematisk didaktikk på bruken av dette programmet. Programmet har vunnet en rekke priser som du kan lese mer om på geogebra. Hoehenwarter ville ikke ta seg betalt for programmet fordi han var av den oppfatning at han synes all undervisning i utgangspunktet skulle være gratis. Dette er jo en av hovedgrunnene til at programmet har blitt så populært som det er blitt.
Hva er egentlig et regneark? Et regneark er et program for pc-en. Man kan bruke regnearket til å lage lister, bearbeide data og gjøre beregninger. Regnearket gjør mange utregninger lettere. En lommeregner kan bare skrive tall, mens i et regneark kan du også skrive tekst.Regnearket er bygd opp av celler,kolonner og rader. I cellene kan man skrive både tall og tekst, I grunnskolen er det bestemt at elevene skal få mulighet til å lære å bruke regneark. Elevene i 10 klasse som kommer opp i matematikk til eksamen, får oppgaver som må løses med regneark. Regneark kan brukes til mye forskjellig, f.eks:
Det finnes mengder av spill som kan brukes i matematikkfaget. De fleste spillene som man kan spille på PC, gir eleven øyeblikkelig tilbakemelding om svaret er riktig eller galt. Spillene er utformet på en slik måte at det blir gøy å regne matematikk. Det kan handle om ”Mons og Marte i regnskogen” eller andre lignende temaer.
Dessuten finnes det mange pedagogiske spill som faktisk er ganske nyttige og lærerike på internett. Hvor man blant annet kan få trent seg i addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon. Dette kan jo motivere elevene veldig til å lære blant annet gangetabellen, samt og trene på rask hoderegning. Dette er ting enkelte elever synes er kjedelig og de vil gjerne bruke kalkulator istedenfor å bruke hodet og lære seg det. Har man elever med spesielle behov er jo slike pedagogiske spill veldig nyttig for å fremme motivasjonen.
