IKT i utdanning/Facebook

Fra Wikibøker – frie læremidler


Facebook er et nettsamfunn som har sprunget ut fra det anerkjente Harvard University i USA, der det i utgangspunktet var tiltenkt å være et nettsamfunn for studenter og ansatte ved skolen. Navnet Facebook kommer opprinnelig fra skolekataloger i USA, som blir delt ut til alle nye studenter. Facebook ble stiftet i 2004. I følge siden selv, så er siden med på å gi folk muligheten til å dele og gjøre verden mer åpen. Facebook gir deg også muligheten til å ta kontakt med venner du ikke har sett på lenge, knytte nye bekjentskap og vedlikeholde de kontaktene du har. Hovedfokuset i Facebook er bygging av sosiale nettverk.

Selv om Facebook har sin opprinnelse fra USA, så har nettsamfunnet fått massiv oppslutning rundt omkring i hele verden etter hvert som flere og flere har fattet interesse og laget seg en profil. Per 18. Februar 2009 så er det mer enn 175 millioner medlemmer rundt omkring i verden. Hvis det var et land, så ville det vært det landet med den 6. Største befolkningen i verden.

Oppbygging i Facebook[rediger]

Facebook er bygget opp på den måten at brukerne oppretter en egen profil. Profilen danner så grunnlaget for den videre aktiviteten. Profilen inneholder ulike typer personlig informasjon. Dette kan være alt fra bilder, til informasjon om ulike hobbyer og interesser man har. Videre kan man komme i kontakt med andre brukere, for å utveksle private eller offentlige meninger ved hjelp av meldinger eller ved å knytte seg til ulike grupper.

For å få tilgang til andre medlemmer på nettstedet må man enten være venner med personen, eller være medlem i samme nettverk. Du kan du selv velge om du vil knytte en person som kontakt eller ikke. Hvis to personer ikke er medlem i samme nettverk har de ikke tilgang til hverandres profil før de har blitt venner. Hvis man godtar venneforespørselen får begge umiddelbar tilganger til hverandres profil. Dette betyr at de kan se hverandres bilder, videoer og personlig informasjon som den andre personen har lagt ut.

Ulike funksjoner i Facebook[rediger]

Det finnes veldig mange tilleggsfunksjoner på Facebook. Et eksempel på en funksjon er ”grupper”. Her kan man for eksempel danne en gruppe for et veldedig formål, fest, eller andre happenings. En slik gruppe kan være "NRK Lisensen kan brenne i helvete !!!" med 13,994 medlemme eller "I was born in 1981" med 2,847 medlemmer. På gruppesiden legger man ut informasjon og forsøker å verve folk som er interesserte. Man kan nå ut til mange mennesker på en enkel måte siden man kan sende ut samlebeskjeder til alle i gruppen. Noen av dem igjen sender kanskje beskjeden videre til sine venner. Man kan enten søke etter ulike grupper og bli medlem eller man blir vervet gjennom kjente.

En annen tillegsfunksjon er applikasjoner. Her kan du velge mellom flere ulike applikasjoner og det kommer ut nye nesten hver dag. En av de mest populære applikasjonene er "iLike Music" som gjør at du kan høre på musikk mens du er på Facebook. iLike Music lar deg adde musikk, og også Youtube-video til veggen din, holder oversikt over konserter du skal på og lar deg se om du deler musikksmak med vennene dine.

En annen populær funksjon er "games". Her kan du spille alt fra scrabble til poker og det kommer stadig nye spill. Det som kan være litt farlig er at man fort blir avhengig.

Det som kan være negativt med alle tillegsfunksjonene som dukker opp hele tiden er at brukeren fort kan bli lei og irritert og føle det som masete. Det kan derfor virke imot sin hensikt og bli negativt for noen.

Farene ved Facebook[rediger]

"Facebook eier alt du gjør"[rediger]

Facebook forbeholder seg retten til å kunne benytte seg av all informasjon som brukeren legger inn. Brukeren samtykker til dette ved å godkjenne en lisensavtale ved førstegangsregistreringen i nettsamfunnet. Rettighetene omfatter salg, gjenbruk, publisering og lagring av alle data som brukeren legger ut på Facebook. Når du godtar avtalen for å bli medlem på denne siden, noe de fleste gjør uten å lese igjennom, får også Facebook rettighetene til bildene dine. Et spørsmål man kan stille seg er hva eieren av Facebook vil bruke denne informasjonen til. Brukeren er prisgitt de gode hensiktene til Facebook.

Man kan miste kontroll over personinformasjon[rediger]

På Facebook risikerer man å blottlegge mye informasjon om seg selv. Man blir oppfordret til å legge ut fullt navn, mobilnummer, email-adresse, legning, religiøs overbevisning, politisk ståsted, interesser, alder, kjønn og mer. Mange Facebook-brukere legger i dag ut svært mye forskjellige stoff om seg selv. Det mange ikke er klar over er at dette kan man veldig fort miste kontrollen over. Private bilder man legger ut kan veldig fort bli lastet ned, eller lagt ut på andre sine sider. Da har ikke lenger opphavspersonen kontroll over disse bildene. Vi vet at stadig flere arbeidsgivere søker på nettet. Når de går gjennom søkerne til ledige stillinger er det veldig synd om fremtidige jobbmuligheter skulle ryke på grunn av man har lagt ut noen bilder på nettet.

Meningen med Facebook er å dele informasjon om seg selv med andre, men man bør være oppmerksom på dette, og handle deretter. Det sikreste er derfor kanskje ikke å legge ut informasjon på Facebook som du ikke vil ha spredt over hele verden. Det har vært vanskelig å slette en Facebook-konto, men nå har Facebook tatt kritikken til seg og gjort det enklere. Man må fylle ut et skjema hvor man ønsker kontoen totalt slettet, ikke bare satt til inaktiv.

Man kan utgi seg for å være en annen enn den man er[rediger]

Når du lager deg en konto på Facebook, er det ingen sikkerhetsrutiner som virkelig sjekker at du bruker riktig navn. Dette betyr med andre ord, at hvem som helst kan lage en profil, og utgi seg for å være en annen. Det er derfor viktig å sjekke opp kontakter som vil legge deg til som venn, før du velger å legge dem til. Er du usikker så lar du være.

Å legge ut bilder av andre som bryter med lov om personvern[rediger]

En stor fare ved Facebook er knyttet til muligheten til å legge ut bilder. Når man legger ut et bilde, kan man ”tagge” eller merke bildet og det vil automatisk knytte seg til en spesifikk person. På denne måten kan alle Facebook-brukere som har den aktuelle personen som venn se bildet. Dette kan bli et stort problem dersom man legger ut private festbilder eller andre bilder som du ikke er klar over har blitt tatt av deg. Vil du fjerne et bilde må du ta kontakt med personen som har lagt det ut. Har man blitt ”tagga” og vil velge å fjerne ”taggen” kan man gjøre det selv. En ulempe er at Facebook brukerne er utrolig aktive og mange har trolig sett bildet. En annen ulempe er at selv om man fjerner denne ”taggen”, vil fortsatt det bildet bli værende i systemet. Husk at man ikke har lov til å legge ut personbilder av andre uten at man har fått samtykke av den andre personen.

Det positive ved Facebook[rediger]

Det som er positivt med Facebook er at alle brukerne er knyttet sammen via nettverk. Disse nettverkene er fordelt på geografiske områder, høyskoler, arbeidsplasser, interesser osv. slik at man selv kan velge hvilket nettverk man vil delta i. Facebook har kanskje mange negative aspekter men det finnes også positive ting med dette nettsamfunnet:

Vedlikehold av sosiale relasjoner[rediger]

Man kan først og fremst komme i kontakt og holde med venner, familie, kollegaer, gamle klassekamerater og kanskje til og med venners venner. Her kan man utveksle korte meldinger, mail, dele bilder og videoer, og holde seg oppdatert på hva andre gjør. Man får også automatisk beskjed om noen har bursdag og da kan man sende en hilsen. Nettsamfunnene er kanskje først og fremst rettet mot unge nettbrukere, fordi de er i en fase hvor de har lyst til å bli kjent med nye mennesker og utvikle nettverk. Det er et sted hvor man kan treffe nye og gamle venner og holde seg oppdatert.

Lettere å bli kjent med en potensiell partner[rediger]

Det er også populært å flørte og chatte på Facebook. Når du kommuniserer med noen, har du valget om dette skal være en privat eller offentlig samtale.

Mindre digital mobbing på Facebook[rediger]

Det ser ut til å være mindre mobbing på Facebook sammenlignet med andre nettsamfunn. Dette skyldes nok i stor grad åpenheten fordi det ikke er så vanlig å bruke kallenavn. Dermed kan man heller ikke i den gard være anonym, selv om det nok forekommer. Som et resultat av dette blir terskelen for å sette ut rykter eller skrive negativt om andre mye høyere.

Facebook er gratis å bruke[rediger]

Av andre positive ting må nevnes at Facebook er en reklamefinansiert tjeneste, hvilket innebærer at de fleste tjenestene er gratis å benytte for brukeren, men det finnes også applikasjoner som koster penger. Det er dog opptil deg som bruker å vurdere.

Mye multimodal funksjonalitet[rediger]

De multimodale tekstene gir deg frihet til å browse rundt og det er relativt enkelt å manøvrere seg rundt på nettstedet, og linkene er oppdaterte slik at det er lett å finne det man vil. Siden legger absolutt opp til hypertekstuell lesing. Det er meningen at leseren selv skal velge å lese noen noder, men hoppe over andre. Schwebs og Otnes skriver i Tekst.no (2006) at andelen bortvalgte noder varierer med sjanger, lesererfaring og brukssituasjon. På en side som denne kan det se ut som om brukssituasjon er avgjørende for hvilke noder som blir valgt bort. Her vil man gå inn for å finne kort og grei informasjon, men vil man vite mer må man følge linkene i hyperteksten.

Brukerne laster ned millioner av bilder daglig, så man kan se at folk liker muligheten til å dele bilder, filmer og lydklipp i tillegg til den vanlige tekstkommunikasjonen. Du kan komme med kommentarer på egen og andres sider. Det er det som kalles bruksmessig funksjonalitet eller mellompersonlig metafunksjon. Her bruker man nettet til å uttrykke mellommenneskelige relasjoner.

Håndtering og bruk av Facebook[rediger]

Facebook er en av verdens største sosiale nettsteder, og er under kontinuerlig utvikling. Skal man være medlem av facebook kan det være greit å holde seg oppdatert på utviklingen, og hvilke konsekvenser medlemskapet har for brukeren. Her har vi samlet tips og råd i forhold til noen problemstillinger som kan være relevante ved bruk av facebook. Disse tipsene dreier seg blant annet om personvern, og hvordan du på en god måte kan håndtere dine profil-innstillinger. Rådene kan brukes til en innføring i hvilke konsekvenser enkelte klikk på facebook kan ha for brukeren og brukerens venner.

Gruppere dine Facebook-venner i vennelister[rediger]

Med muligheten for å gruppere dine Facebook-venner i vennelister, er det enkelt å styre hvilke opplysninger på Facebook de forskjellige venner har adgang til. Hvis du for eksempel ønsker, at en eller flere, ikke skal kunne se dine bilder, følge med i alt du skriver via dine statusoppdateringer, ha adgang til din e-mail og mye annet, så er vennelistene et nyttig redskap for å styre dine privatinnstillinger på din profil.

Du kan opprette vennelister via menyen Venner i spalten på venstre side, deretter klikker du på Opprett en liste. Når den nye listen er navngitt kan du velge, hvilke venner, som skal være på den gjeldende listen. Det er også mulig å redigere og slette vennelistene, samt søke etter venner og legge dem til en liste.

Kontrollere dine venners adgangsnivå til din profil[rediger]

For å kontrollere hvilke opplysninger, de forskjellige vennelistene helt spesifikt har adgang til, går du inn i Privatinnstillinger i kontomenyen, som du finner øverst i høyre hjørne. Videre kan du velge mellom følgende fem menyer til beskyttelse av dine personlige opplysninger: Profilopplysninger, Kontaktinformtion, Applikationer og websites, Søk og Blokkeringsliste.

Bestemme hvem som har adgang til dine bilder[rediger]

Du kan velge hvem som får se bilder og videoer som blir tagget med ditt navn, og dermed unngå at for eksempel kollegaer kan klikke seg inn på uheldige bilder fra helga. Helt spesifikt kan du velge hvilke venner eller vennelister som har adgang til listen over bilder av deg, som du eller dine venner har tagget.

Under menyen Profilopplysninger vises en rekke funksjoner som brukes til å beskytte dine personlige opplysninger. For å endre hvem som kan se bilder av deg kan du klikke på låseikonet ut for Bilder og videoer av meg. Her kan du velge om det er alle på Facebook, dine venners venner eller kun dine venner som kan se, bilder du er tagget på.

På samme måte som du kan kontrollere hvem som har adgang til bilder og videoer du er tagget i, har du også mulighet for å velge hvem som kan se bilder, du selv laster opp på Facebook i album. Du kan selv velge hvilke venner som skal ha tilgang til hvert album du oppretter.

Bestemme hvem som har adgang til å skrive på din vegg[rediger]

Veggen din på Facebook inneholder en masse personlig informasjon om deg, så det er viktig å tenke igjennom, om alle på Facebook skal ha adgang til veggen, om det kun er dem du er venner med eller om det er spesifikke venner eller vennelister som skal få adgang til veggen din.

For å endre innstillingene klikker du på låseikonet ut for Oppslag av venner under menyen Profilopplysninger. Deretter har du mulighet for å kontrollere, om det er alle på Facebook, dine venners venner eller kun dine venner som skal ha adgang til din vegg.

Ikke bruk veggen til personlige meldinger[rediger]

Veggen på profilen er ikke laget for beskjeder som «takk for i går, du er fortsatt like flink til å drikke tequila!» eller «skal vi møtes klokken 11? Huset er ulåst da.» Veggen er laget for bursdagshilsener eller annet du absolutt vil at flest mulig skal vite.

Kontroller enkelte statusoppdateringer[rediger]

Facebook har nylig gjort det mulig, å få full kontroll over hvilke venner og vennelister enkelte statusoppdateringer skal vises for. Hvis du har gruppert dine venner i vennelister får du på den måten mulighet for å dele arbeidsrelatert informasjon med kollegaer og de mere trivielle opplevelser med for eksempel dine nære venner. Man kan også velge privatinnstillinger for hver statusoppdatering. Dette gjøres ved å klikke på låseikonet, deretter kan man velge hvem, som skal kunne se, eller ikke se, den spesifikke oppdateringen.

Skjul dine kontaktinformasjoner[rediger]

Du kan selv styre hvem som kan kontakte deg på Facebook, samt se dine private kontaktopplysninger. Dette er et nyttig verktøy, når man ikke har et like godt forhold til alle sine venner på Facebook, og ikke ønsker at telefonnummer, adresse og e-mail skal være synlig for alle.

Under menyen Kontaktinformasjon kan du redigere disse innstillingene. Du velger hvilke venner og vennelister som skal ha adgang til de forskjellige informasjonene via menyen ved å klikke på det lille låseikonet, deretter kan du angi, hvilke venner eller vennelister dine kontaktopplysninger skal være synlig for.

Synlighet i Facebook-søk[rediger]

Under menyen Søk kan du styre, hvem som skal kunne finne deg gjennom søk på henholdsvis Facebook og via søkemaskiner, som for eksempel Google (se neste punkt). Som standardinnstilling vil alle kunne finne din profil ved å søke i Facebook, men som med alt annet er det mulig å tilpasse dette. Ved å klikke på låseikonet kan du velge, at det for eksempel kun skal være dine venner eller venners venner som kan søke på ditt navn og finne frem din profil.

Synlighet i søkemaskiner (Google)[rediger]

De aller fleste av oss bruker Facebook som en tjeneste hvor man har kontakt med venner og familie. Det er ikke sikkert du føler det helt naturlig at man skal finne din profil ved å søke etter ditt navn i Google. Hvis du vil være enkel å finne for folk flest er det smart å la din profil være offentlig tilgjengelig for søkemotor, men hvis du ikke synes det, bør du skru av dette valget. Du går til denne siden (du må være innlogget for å komme rett til den, eller logge inn). Der fjerner du avhukingen på «create a public search listing.» På samme sted kan du også fjerne deg fra søket internt i Facebook, hvis du ønsker det.

Blokkere venner[rediger]

Du kan velge å blokkere venner fra din profil. Dette gjør du via menyen Blokkeringsliste. Du blokkerer en person ved enten å taste inn navnet eller e-mail-adressen på den spesifikke personen. Når du blokkerer en person, vil personen bl.a. ikke kunne gå inn på din profil, sende veggbeskjeder eller personlige beskjeder til deg, se ditt navn i søkeresultater eller på sin venneliste. De kan heller ikke se kommentarer på felles venners vegg – uten at den blokkerte personen blir underrettet om dette.

Vær oppmerksom på at blokkeringen fungerer gjensidig, så opplysninger om den blokkerte personen blir også usynlig for deg. Hvis du angrer blokkeringen av en venn og fjerner vedkommende fra din blokkeringsliste, må du sende en ny venneforespørsel.

Applikasjonsinnstillinger[rediger]

Velg dine applikasjoner med omhu. Det er en haug med applikasjoner du kan ha på Facebook, men få er like gode som dette. Tenk derfor over hvilke du sier ja til og fjern de du ikke bruker. Du deler mye informasjon med applikasjonene og det gjør din opplevelse av Facebook tregere.

Med disse tipsene vil du høyst sannsynlig oppnå en forbedret opplevelse med Facebook.

Kilder:

Komfo's

Nettavisen

Guide til privatliv på Facebook