IKT i utdanning/Digital mobbing

Hva er digital mobbing

Digital mobbing er en forholdsvis ny og alvorlig form for mobbing som foregår via internett eller mobiltelefonen. Mobberne bruker blogger, hjemmesider, nettsamfunn, e-post, sms, mms og mobilkameraer som sine verktøy. Den tekniske utviklingen går meget fort og stadig nye arenaer dukker opp. Det som gjør digital mobbing spesielt alvorlig er at bilder, tekst og videoklipp som blir spredd digitalt sprer seg meget raskt og forsvinner ikke. Med andre ord; er skaden først skjedd er den vanskelig å bøte på.

Det som hovedsakelig skiller digital mobbing fra andre mobbeformer er at mobberen i stor grad kan være anonym, mens man tidligere møtte mobbeofferet ansikt til ansikt. Dette sammen med at de digitale hjelpemidlene etter hvert nærmest er blitt allemannseie, gir grunn til å tro at flere kan føle seg fristet til å utføre mobbing og, at flere dermed blir rammet. Medietilsynets definisjon og forklaring på begrepet

Å utgi seg for å være mobbeofferet

Organisasjonen Stop Cyberbullying (2008) påpeker at digital mobbing gjennom andre starter ved at mobberen utgir seg for å være et av ofrene sine. Den vanligste angrepsmetoden oppstår når mobberen får kontroll over offerets konto og kan sende hatefulle eller uhøflige meldinger til alle på vennelista utgitt seg for å være offeret. Slik kan mobberen være i stand til å bytte offerets passord slik at vedkommende ikke kan komme inn på deres egen konto. Hensikten er at vennene til offeret blir sinte, frustrerte og opprørte for noe personen ikke har gjort eller sagt.

En digital mobber som utnytter seg av andres konto til å drive mobbing, må nødvendigvis ha fått tak i passordet ditt, eller ha satt opp en konto utgitt for å være deg. Dette viser hvor viktig det er å holde passord hemmelig, uansett om det er for dine beste venner eller personer i familien. Dessuten viser det hvor viktig det er å sjekke nøye hvem det er som sender deg meldinger/e-post. Bare en liten forskjell på to bokstaver i brukernavnet/e-posten kan være nok til å la deg tro at det er en annen person. Organisajonen Stop Cyberbullying har et godt eksempel på digital mobbing ved utnyttelse av andre:

Å benytte seg av andre

Ved å opprette en brukerkonto i offerets navn, evt. stjele passordet på en eksisterende bruker, kan man utnytte offerets navn og personalia i en mobbesituasjon. Personalia kan videre overføres til en hatgruppe/ hatside, evt. brukes i et diskusjonsforum for å sverte offerets renomé. Når hatgrupper blir involvert, kan offeret påføres psykisk skade.

Oversikt over ulike digitale redskap man kan bruke til mobbing

• Direkte angrep på mobbeofferet kan forekomme gjennom blant annet:
  • Tekstmeldinger, bildemeldinger, hypermeldinger, elektronisk post,( SMS, MMS,IM,Email)
  • Stjeling av passord
  • Blogger
  • Internettsider
  • Internettavstemning

Mobbing via nettsider

Mobbing via nettsider kan foregå på ulike måter.

Hatsider: Mobberen kan for eksempel lage egne "hatsider" for å mobbe enkeltpersoner. Det kan foregå ved at mobberen legger ut bilder av mobbeofferet fra pinlige situasjoner, som for eksempel fra dusjen eller i garderoben etter gymtimene på skolen. På disse sidene kan det bli skrevet ting om offeret som skal være så sjikanerende og sårende som mulig. Det finnes også sider der man kan stemme på hvem som er styggest

Hatgrupper: Slike grupper forekommer en del på nettsamfunn som facebook og nettby. Gruppene blir brukt til å vise hat og raseri mot personer og oppfattes lett som mobbing. Personene som lager slike grupper oppfordrer til deltagelse fra andre ved å invitere folk til å bli med i gruppen de har laget. Administratorene fornettsamfunnene kan selvfølgelig fjerne og utestenge folk som driver denne typen mobbing og terror, men det er smal sak å lage en ny profil og gjenoppta bedriften med nye ondskapsfulle grupper.

Mobbing via mobiltelefon

At mobbing gjennom mobiltelefonen er blitt et problem blant ungdom er bekreftet gjennom flere undersøkelser. Den vanligste mobbeformen med mobiltelefonen er tekstmeldinger med krenkende innhold. Men etter hvert som det blitt utviklet stadig mer avanserte telefoner, har også videreformidling av filmklipp og bilder blitt et økende problem. En undersøkelse gjennomført i 2001 ved Senter for adferdsforskning, foretatt blant 7000 skoleelever i 5. til 10. klasse viser at mobbing gjennom mobiltelefonen var et betydelig problem allerede da, og at det i stor grad var andre grupper enn de som var innblandet i vanlig mobbing som deltok. Samtidig ble det konstatert at jenter både var mer aktive som mobbere og mer utsatt som mobbeoffere enn ved tradisjonell mobbing. For vanlig mobbing ble det konstatert at guttene var noe mer utsatt enn jenter. Den samme tendensen ble funnet for utøvelse av mobbing. Når det gjelder mobiltelefonmobbing var kjønnsforskjellene altså mindre. Med andre ord, guttene overgikk jentene også i mobiltelefonmobbing, men i mye mindre grad. Undersøkelsen viser også at bruken av mobiltelefon stiger jevnt ved økende klassetrinn, og at jentene bruker mobiltelefonen noe mer enn guttene. Samt at det mobbes mer ved hjelp av SMS- meldinger enn ved samtaler. Utøvelsen av mobiltelefonmobbing henger også helt klart sammen med klassetrinnene. Jo eldre elevene er, jo mer plager de hverandre med mobiltelefonen. Når vi ser dette i sammenheng med at bruken av mobiltelefon også øker med økende alder, betyr det at problemet øker betydelig etter hvert som elevene blir eldre.

En interessant observasjon i denne undersøkelsen er den svake sammenhengen mellom mobiltelefonmobbingen og den vanlige mobbingen. I stor grad er det helt andre personer som plages på mobiltelefonen, enn de som blir utsatt for vanlig mobbing. Det samme gjelder for de som plager andre. Resultatet av dette blir at mobiltelefonmobbingen kommer i tillegg til den ordinære mobbingen siden det i stor grad er andre personer som er innblandet både som mobbere og ofre. (Roland 2001) En tilsvarende undersøkelse blir gjennomført i 2004for å se på utviklingen innen mobbing med bruk av mobiltelefonen. Undersøkelsen kartlegger i hvilken grad det er en tendens til reduksjon eller økning. Det har også dukket opp nye interessante momenter siden forrige undersøkelse, siden nyere mobiltelefoner kan ta bilder som kan sendes videre til andre telefoner, samt legges ut på internett. Dette skaper nye muligheter for digitale mobbere. Det man først kan konstatere er at antall elever som bruker mobiltelefon har økt markant på disse årene. 2/3 av elevene i 5.klasse bruker mobiltelefonen og nesten alle i 10.klasse. Man kan dermed konkludere med at mobiltelefonen i dag er et vanlig kommunikasjonsmiddel i fra 10-årsalderen av. Jentene bruker mobiltelefonen mest på alle klassetrinn, noe som også den forrige undersøkelsen viste.

Kanskje noe overraskende viser denne undersøkelsen en positiv utvikling. Det har skjedd en klar nedgang i mobbing ved hjelp av mobiltelefonen, noe som også er tilfelle for mobbing generelt. Det blir antydet at mulig årsak til den positive utviklingen kan ha sammenheng med det landsdekkende arbeidet ”Manifest mot mobbing” som ble startet i 2002. Dette manifestet har satset sterkt på tiltak mot mobbing i skolen blant annet gjennom Olweusprogrammet og Zero. Undersøkelsen tar også for seg i hvilken grad nyere telefoner med kameraer blir brukt til å fotografere elever i garderoben eller dusjen. Grunnen til at dusj og garderobe ble valgt som problemstilling er fordi dette er arenaer hvor elevene er mest sårbare i forhold til ufrivillig fotografering. Resultatene viser at de aller fleste (over 90% ) verken hadde fotografert andre eller var blitt fotografert i dusjen. Det viser seg imidlertid at en del elever frykter at dette kanskje skjer eller har skjedd. Muligheten for å få et uønsket bilde av seg distribuert via mobiltelefonen til kjente og ukjente foreligger. Disse bildene kan senere også havne på internett. Dette er et problem som skolene må ta alvorlig så elevene kan føle seg trygge i skoletiden (Auestad og Roland 2005)

Telenor, Røde Kors og Barnevakten samles nå til felles kamp mot mobbing via mobiltelefon og Internett. Mobbefilter og storstilt holdningskampanje er blant virkemidlene. Med et mobbefilter gjør Telenor det mulig å svartliste andre mobiler som sender deg ufine eller sjikanøse meldinger. Tjenesten som ble aktivert i desember 2008 er helt gratis og kan lett aktiveres ved å ringe Telenors kundeservice 09000. Når tjenesten først er aktivert kan brukeren selv legge til nummer via den passordbeskyttede kundesiden ”Min side”. Avsenderen av den svartlistede meldingen vil motta følgende beskjed hvis meldingen har blitt sperret. ”Advarsel. Du har blitt sperret fra å sende meldinger til dette nummeret”, på norsk og engelsk. Dette filteret løser på ingen måte problemet med mobbing gjennom mobiltelefonen, men kan være et greit hjelpemiddel for personer som jevnlig opplever å bli trakassert på denne måten.

Mobbing ved bruk av hurtigmeldinger

Et av de mest kjente hurtigmeldingsystemene (Instant messaging (IM)) vi kjenner til er MSN Messenger , eller Windows Live Messenger som det nå heter. Nesten hver eneste ungdomsskoleelev har en MSN-konto de logger seg på hver dag for å snakke med venner. Denne ved første øyekast uskyldige måten å kommunisere med sine venner på, kan være roten til mobbing og negativ ordveksling. Siden man i utgangspunktet ikke ser personen man snakker med (med mindre man benytter seg av et web-kamera) kan noen bli mye tøffere i språket ved å si ting man vanligvis ikke ville gjort ansikt-til-ansikt.

Mobbing med blogg

Å blogge kan være en morsom måte for voksne, barn og ungdom å skrive inn sin mening, hilsener og meldinger som andre kan se. For mange betyr det at alle deres venner kan se hva de skriver. Dessverre er det noen som bruker disse bloggene til å ødelegge andres rykter eller invadere andres privatliv.

Mobbing via internettavstemninger

Hvem er deiligst eller penest? Hvem er styggest eller den mest nerdete? (eksempler på nettsider) Denne type spørsmål er populære ved internettavstemninger. Slike spørsmål er ofte veldig anstøtelig for andre og kan inngå som en annen måte å plage eller mobbe et annet menneske.

Hva er omfanget av digital mobbing?

• I SAFT sin undersøkelse kommer det også frem at ”14% av norske barn mellom 9 - 16 år som bruker Internett har sendt hatefulle kommentarer på Internett”.
• Mobbing som innebærer at bilder ulovlig blir lagt ut, er selvfølgelig veldig alvorlig for den som blir utsatt for dette. Bildene som blir lagt ut på nettet kan følge en person i lang tid. En undersøkelse Datatilsynet har fått gjennomført blant ungdom i alderen 15 til 18 år, viser at fire av ti jenter er redde for at det finnes bilder av dem på internett som de ikke har kontroll over.
• I en undersøkelse gjort av Senter for atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger svarer 27 % av deltakerne er engstelig for å bli tatt bilde av med mobiltelefon, nettopp i frykt for at bilden skal misbrukes.

Er det kjønnsforskjeller i den digitale mobbingen?

Gutter og jenter benytter seg ofte av forskjellige "virkemidler" når det kommer til mobbing. Gutter er ofte mer fysiske, og bruker oftere vold. Blant jenter foregår det oftest sosial mobbing, der noen blir utestengt av en gjeng eller et fellesskap, styggeblikk, baksnakking etc. Dette varierer selvfølgelig fra person til person. Forsker Grete S. Vaaland sier at ”undersøkelser viser at jenter i større grad blir mobbere når de ikke kan se den de mobber”. Jenter bruker mer indirekte mobbing som er sårende uten at mobberen er åpenlyst aggressiv. På bakgrunn av dette er det ganske logisk at jenter benytter seg mer av digital mobbing fordi de ofte har muligheten til å være anonyme. Som regel slipper de å se på offeret når de mobber. Dette gjør kanskje også at de ikke får like dårlig samvittighet som de ville fått dersom de så offeret bli lei seg etc.

Konfliktrådet i Oslo og Akershus mener at mens gutter oftere er flertall i saker som blir tatt opp i konfliktrådet, er jenter oftere i flertall i saker som innebærer internett og mobiltelefoni. De mener også at jenter oftere bruker sms og/eller chattekanaler til å mobbe, mens gutter oftere bruker egne hjemmesider. Tidligere var guttene de mest aktive mobberne. Mobiltelefonen har endret dette. På Fredsundervisning.no står det at: ”Ifølge senere undersøkelser bruker nå særlig jenter sms-meldinger til oftere, mer utilslørt og grovere mobbing enn de tidligere har hatt anledning til. Undersøkelser viser at mobiltelefoner blant skoleungdom har økt den totale mobbefrekvensen og blitt et stort samfunnsproblem” Jenter er nok mere opptatt av å unngå konfrontasjoner, derfor vil de bruke digitale verktøy til å mobbe.

Undersøkelsen Datatilsynet har fått gjennomført viser at en av fem har opplevd å bli mobbet på chattekanaler på Internett eller SMS. Ungdom bruker i stor grad disse kommunikasjonskanalene.

Tiltak for å forebygge digital mobbing

Å forhindre ”den tradisjonelle mobbingen”, har vist seg å være en stor nok utfordring for foreldre og lærere. Hvordan skal vi da klare å stanse eller forebygge mobbing som foregår på det mange ser på som ”ungdommens egen hjemmebane”, nemlig mobbingen som foregår på Internett og via mobiltelefoner?

Å få barn til å ta forhåndsregler

Av tiltakene for å forebygge digital mobbing er å bevisstgjøre barnas egen bruk av internett og sosiale møtesteder på nettet. Som et ledd i denne bevisstgjøringen vil man bruke begrepet nettvett. Nettvett / nettikette omtales slik på nettutgaven Store Norske Leksikon. Nettvett omfatter både det å ha kjennskap til Internett samtidig som det omhandler nettetikk. Man skal ha kjennskap til normert atferd og forholde seg til denne, man skal være bevisst på at den informasjonen man finner om andre ikke nødvendigvis er reell, og man skal vurdere hvor mye informasjon man legger ut om seg selv. Med en god holdningsdannelse og bevisstgjøring blant barn og deres bruk av internett vil man kunne unngå å måtte sette fysiske begrensninger og filter for barna når de bruker nettet. Fysiske begrensinger vil naturlig nok hindre barnet å bevege seg på usikre områder der og da, men over tid vil ikke slike filter skape en holdning som gjør at barnet tar sikre og hensiktsmessige valg idet disse filtrene tas bort, eller barnet bruker andres utstyr. Det vil være bedre at barnet velger å avstå fra å gå inn en dør til et forbudt område, enn at man låser døren og fratar barnet muligheten til å foreta et valg. Tidlig i dannelsesprosessen bør man riktignok stå ved dørstokken og minne barnet på hva det riktige valget er, men man bør så tidlig som mulig la barna få ta disse valgene selv så vi oppfostrer gode nettbrukere med en bevisst holdning til hva som er riktig, både i det virkelige liv og parallellverdenen internett har blitt.

Det finnes flere gode nettsider som kan brukes som ressurser i nettvettopplæringen av barn, samtidig som flere av dem tar for seg hvordan foreldre og voksne skal forholde seg til barns bruk av internett. På disse sidene finner man blant annet generelle regler for god og hensiktsmessig internettbruk. www.barnevakten.no har disse ti reglene for nettvett: 10 regler for nettvett:

• 1. Vær ærlig og høflig
• 2. Tenk over hva du skriver
• 3. Vis respekt for andres person, livssyn, nasjon og rase
• 4. Vis respekt for lovverk i eget land og i land du kontakter
• 5. Vis respekt for andres åndsverk, enten det dreier seg om bilder, lyd, tekst eller dataprogrammer
• 6. Ikke spre pornografisk, voldelig, rasistisk eller blasfemisk materiale
• 7. Vis respekt for andre brukere
• 8. Hold nøye kontroll med utgiftene
• 9. Meld fra om ulovligheter
• 10. Husk at også barn bruker datanett og oppslagstavler.

Les mer om dette her

Barn og unge kan også uten særlig behov for veiledning benytte seg av nettsetedet "Du bestemmer"

Fysiske begrensninger fremfor holdningsdannelse? I noen situasjoner vil man kunne argumentere for at barnets bruk av internett skal reguleres av fysiske begrensninger. Slike begrensinger settes ved:

En gjennomgående årsak til at man setter fysiske begrensninger vil være at det er med hensyn til barnets trygghet. Dette vil være enten ved at barnet er så ungt at de normale sperrer og kritisk dømmekraft ikke er utviklet like mye som barnets nysgjerrighet. Et annet tilfelle kan være at barnets mentale alder ikke harmonerer med barnets faktiske alder. Ved sistnevnte tilfelle vil heller ikke en aldersgrense være tilstrekkelig. En kan da spørre seg hvor grensen skal gå for å rettferdiggjøre fysiske begrensninger og hvem som skal bedømme hvor denne grensen settes.

Skole og hjem må sammen motarbeide mobbing

Det er vi som voksne som må være våkne og følge med på om noen barn har det vondt i vår klasse, eller på skolen. Med den nye teknologien kommer et problem for lærere. Mobbingen kan i stor grad foregå utenom skolen gjennom internett eller sms-tjenester. For å forebygge denne mobbingen som kan være så vanskelig å se, er det for det første viktig å se alle elevene, og ha en god dialog med dem. Vi kan ikke se om det blir skrevet meldinger til dem, så de må evt. fortelle dette selv. Vi må gi kjærlighet, men samtidig være voksne, trygge autoritetspersoner for barn. Dersom mobbing blir et tema i tidlig alder, og barna får støtte, kjærlighet og tillit, kan dette være med på å forme dem til å bli personer som viser det samme overfor. Vi kan lage samarbeidsoppgaver om mobbing. Det finnes for eks mobbekampanjer på nett som klassen kan følge. Det er også viktig å få engasjert de ”sterke” elevene i mobbekampanjer. Barn og unge må bevisstgjøres på at noen bruker ny teknologi til å mobbe, og at dette er like grov mobbing som noe annet, og at det også kan tas opp med læreren, selv om det ikke nødvendigvis har skjedd i skoletid.

Referanser

• Stop Cyberbullying Stop Cyberbullying, WiredKids, Inc (lesedato: mars 2008)
• Lang, Pia Kristine (2005): "Tenk før du taster - ungdom og mobiltelefon" Et hefte om barn og unges mobilbruk, Oslo: Redd barna.
• Olweus, D. (1992): Mobbing i skolen. Hva vi vet og hva vi kan gjøre. Universitetsforlaget, Oslo.
• Olweus, D.(1993): Bullying at school: What we know and what we can do. Blackwell Publishers, Oxford.
• Olweus, D.(1994): Annotation: Bullying at school: Basic facts and effects of a school based intervention program. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 35/ 1994, 1171-1190.
• Olweus, D.(1974): Hakkekyllinger og skolebøller. Forskning om skolemobbing. Cappelen, Oslo.
• Roland, Erling og Auestad, G. (2005) ”Mobbing og mobiltelefon.”Spesialpedagogikk April: 4-11.
• Roland, Erling. (2002) ”Mobbing gjennom mobiltelefon.” Spesialpedagogikk Mars: 3-8.
• Sandsleth, Gudmund (2007) Mobbing, forstå, bekjempe og forebygge. Gyldendal norsk forlag.
• Vaaland, Grete S., Sigrun Ertesvåg, Svein Størksen, Jarmund Veland, Pål Roland og Tove Flack.

(2005): ”I fjor ville jeg slått, men i år er det ikke lov” Rapport fra gjennomføring og evaluering av ConnectOSLO 2002 – 2005. Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger. Rapport

Eksterne lenker

• Center for Safe and Responsible Internet Use
• Stop Cyberbullying, WiredKids, Inc (lesedato: mars 2008)
• Foreldrenettet
• Ung.no
• Konfliktrådet
• Forskning.no
• Artikkel om digital mobbing.
• Barnevakten.no
• Du bestemmer